En tydelig bekymret Bieday Hambeer i telefonsamtale med kidnapperne på Flyktningkontoret i Gildeskål.  De krevde han for 250 000 kroner for å få barna løslatt.

Bor i Norge – presses av kidnappere i Egypt

Rundt 20 eritreere bosatt i Norge blir jevnlig presset for penger. De har trusler om kidnappede familiemedlemmers tortur og død hengende over seg. Gislene sitter i en ørken tusener av mil unna.

Av Jessica Ryan Sist oppdatert: 19.04.2015 18.13.21

Norsk-eritreeren Abraham Tekle er som unge menn flest, han liker å sitte på puben med venner og se fotballkamper. Han er utdannet helsefagarbeider og jobber ved et bo- og rehabiliteringssenter i Kragerø. 

Men de siste månedene har Abrahams tilværelse endret seg drastisk. Venner, puben i Kragerø og fotball har måttet vike for forhandlinger med arabiske kidnappere i Sinai som har tatt broren Hagos Tekle til fange. De krever 33 000 dollar. Hvis ikke vil broren bli torturert og drept, sier de.

   Les også: Har intervjuet 500 torturofre

– Hagos sa på telefonen at «hvis du ikke betaler fort, er det liten sjanse for at jeg overlever». Kidnapperne fortalte meg at de hadde brukket begge beina hans fordi jeg ikke hadde betalt. «Han ligger på gulvet, han kan ikke snakke». De sa: «Du må betale», forklarer Abraham.

Kynisk handel

Det er i de karrige områdene nord for Eritrea at det hele foregår. På sudansk og egyptisk jord. Flyktninger på vei til Israel kidnappes jevnlig. Noen ganger av sine egne hjelpere. Kriminelle i Sudan selger gisler videre - til grupper i Egypt. Beduingrupper i Sinai er sentrale i en kynisk menneskehandel hvor eritreiske flyktninger tas som gisler og familier presses for løsepenger. 

Ifølge Abraham Tekle lever gislene i Sinai under ekstreme forhold. De kidnappede får nesten ikke mat, «en tomat i døgnet kanskje» og litt vann. Og det er veldig varmt i ørkenen, noen ganger opp mot 50 grader.

– De sitter i sola, stripset på armer og ben, forteller han.

Broren ble igjen

Abraham kom til Norge fra Eritrea som 15-åring. Den fire år yngre broren Hagos ble igjen for å fullføre skolen. Men da Hagos var ferdig på skolen ble han, som mange andre på hans alder, tvunget inn i militæret. Der ble han behandlet så dårlig at han til slutt valgte å flykte. Det var under flukten, på vei nordover gjennom Sudan til Israel, at han ble tatt av kidnapperne. Da Abraham fikk telefon fra Hagos hadde han ikke snakket med broren på tre år. 

– De ringte meg på natta, men jeg tok ikke telefonen fordi jeg sov. Så ringte de meg igjen neste natt. De sa at jeg måtte betale 16 000 kroner for at han skulle bli frigitt. Da var han i Sudan. Dagen etter gikk jeg i banken og lånte pengene.Så gikk jeg til politiet for å anmelde saken, sier Abraham.

Ikke alene

Hagos og Abraham er ikke alene om å bli presset for penger. Ifølge menneskerettighetsaktivisten Hamdy Al-Azazy var det i slutten av juni i år rundt 1500 eritreiske flyktninger i fangenskap i Sinai-ørkenen. Den svensk-eritreiske journalisten og menneskerettighetsaktivisten Meron Estefanos registrerte i 2011 et sted mellom 30-50 slike saker i Norge. Per i dag er det rundt  20 pågående saker der norsk-eritreere blir presset for store beløp for å redde sine slektninger.

En annen eritreer i samme situasjon er flyktningen Bieday RezeneHambeer. Han har bare bodd i Norge i seks måneder og ble presset for 250 000 kroner for sine fire barn, tvillingguttene Tesfamicael og Merhawi på 14 år, Fiory på 13 år og Hiyab på 12. 

Kidnapperne truet med at hvis pengene ikke ble betalt, ville barna bli torturert, drept og organene deres solgt. 

Med kort botid i Norge hadde ikke Hambeer, som var bosatt i Gildeskål i Nordland, et sosialt nettverk. Men nå har innbyggerne i kommunenmobilisert og samlet inn penger for å hjelpe ham og familien. 

Frigitt og fanget igjen

En lignende aksjon har hjulpet Abraham Tekle i Kragerø. En uke etter at løsepengene for Hagos Tekle ble betalt, ble han sluppet fri og han kom seg over grensa til Israel. Men der ble han anholdt og sendt tilbake over grensen til Egypt, til Sinai, sammen med 85 andre eritreiske flyktninger. 

Nå sitter han antakelig fengslet i Egypt. Det har ikke lyktes noen å få kontakt med Hagos Tekle eller andre som kan bekrefte hvor han er og om han lever.

Fredag 31. august fikk firebarnsfaren Hambeer betalt siste rest av løsepengene og barna ble frigitt etter seks uker i fangenskap. De befinner seg nå i Kairo hos FNs høykommisær for flyktninger. Faren har søkt om familiegjenforening. Ifølge NRK Nordland er det opprettet en hastesak hos Utlendingsdirektoratet. 

Ingen hjelp fra politiet

Felles for begge sakene er at flyktningene og deres norske talspersoner mener norske myndigheter har vært lite behjelpelige. 

Abraham Tekle tok selv kontakt med politiet og ba om hjelp. Det tok tre uker før han fikk vite at han måtte anmelde saken som utpressing for å få hjelp hos Kragerøpolitiet. Ifølge Tekle sa politiet at det ikke var noe de kunne gjøre. 

– Kripos har i utgangspunktet ikke noen beslutningsmyndighet i saker hvor en straffbar handling er begått i utlandet, sier kommunikasjonsrådgiver i Kripos Leif-Rune Gully.

Ifølge Kripos er hovedregelen at straffesaker etterforskes av politimyndighetene i landet der de er begått, i dette tilfellet i Egypt. Han forklarer at Kripos i slike saker vil være bindeledd mellom politiet i Norge og politiet i det aktuelle landet. 

Nekter å ta imot beviser

Støttegruppen forteller at de sitter på beviser som politiet har nektet å ta imot. De har blant annet lydopptak av Tekles samtaler med kidnapperne hvor Hagos blir torturert i bakgrunnen. 

Det reagerer Høyres talsmann for bistand og menneskerettighetsspørsmål, Peter Gitmark, sterkt på.

– Dette er uakseptabelt. Menneskehandel er en alvorlig kriminell handling. Jeg har forståelse for at det krever store ressurser fra politiets side. Men her er det viktig å få på plass gode rutiner, samarbeid med Interpol og myndigheter i Eritrea og Egypt, sier Gitmark.

Stortingsrepresentanten reagerer også på politiets manglende prosedyrer i utpressingssakene. Både Hambeer og Tekle opplevde at politiet manglet kunnskap om hvordan slike saker skulle håndteres. 

– Vi ser stadig flere i tilknytning til Norge blir utsatt for dette. Det skulle jo bety at om ikke slike prosedyrer er på plass bør de opprettes umiddelbart. Dessverre er ikke Abraham Tekles sak enestående, sier Gitmark.

Utenriksdepartementets talsperson Frode Øverland Larsen beskriver gisseltakingen og utpressingen som grov kriminalitet. – Vi vil oppfordre alle som havner i slike situasjoner til å henvende seg til politiet og anmelde utpressingen. Det er alvorlig kriminelle forhold som det er viktig å få synliggjort, sier Larsen.

Brev til UD

Tekle og støttegruppen hans har sendt et åpent brev til statsministeren og UD. Drøyt en måned etter fikk de et svar fra UD om at de beklaget situasjonen, men at de ikke kunne gjøre noe fordi den kidnappede ikke er norsk statsborger og handlingen ikke er begått i Norge. 

UDs talsperson sier at Norge har tatt problemstillingen direkte opp med Egypt.

– Det vil vi fortsette å gjøre. Det er gjennom å sette fokus på problemet vi kan søke å påvirke andre lands myndigheter i slike situasjoner, forklarer Larsen.

Publisert: 24.09.2012 06.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 18.13.21

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes. Vi aksepterer heller ikke innlegg med lenker til andre sider.