Anne Hernes Olsen

Danner nettverk for utbrente hjelpearbeidere

Da Anne Hernes Olsen møtte veggen etter ni oppdrag som nødhjelpsarbeider i krigsområder, hadde hun ingen å snakke med som hadde lignende erfaringer. Nå etablerer hun og to andre prosjektet «Borte bra, men hjemme…?»

Av Liv Røhnebæk Bjergene Sist oppdatert: 19.04.2015 16.12.16

– Når norske eksperter som gjør en innsats i krigs- og katastrofeområder blir portrettert, får vi ofte presentert et bilde av helten som utholder det meste. At noen får psykiske problemer i etterkant, hører vi lite om, sier Anne Hernes Olsen.

Hun mener fallhøyden fra å være «helt» til å slite psykisk kan bli stor, og kjenner seg godt igjen i studien fra Columbia University som ble omtalt i artikkelen  "Hjelpearbeidere risikerer angst og utbrenthet". Den viser at påkjenningene som hjelpearbeidere opplever, øker risikoen for utbrenthet, angst og depresjon. Olsen hadde selv sitt første oppdrag i Rwanda i 1993. Etterpå ble det  ni  oppdrag, helt fram til det siste som var i Gaza i 2005. Hun opplevde de ulike jobbene som utfordrende og meningsfulle

– Inntrykkene var imidlertid sterkere og belastningene større enn jeg klarte å se underveis. Sakte, men sikkert brente jeg meg ut. Men det var først da jeg kom hjem at jeg virkelig merket problemene, sier hun.

Tøff overgang ute-hjemme

Hernes Olsen forteller om en tøff overgang fra virke i krig- og katastrofeområder, til å skulle søke jobb her hjemme.

– Jeg kom hjem uten å ha en jobb å gå til. Sliten, og med mange usorterte tanker, var det tøft å være arbeidssøker.

Det Hernes Olsen savnet aller mest, var å kunne dele erfaringene med andre som hadde opplevd noe av det samme. 

– Som frilanser i en beredsskapsstyrke hadde jeg ikke et slikt sosialt nettverk her hjemme da jeg sluttet. Hadde jeg kunnet snakke med noen for å høre hvordan de hadde møtt tilsvarende utfordringer som mine, tror jeg at jeg raskere hadde gjenvunnet fotfestet.

Mer kunnskap i forkant

I etterkant etterlyser Hernes Olsen også større takhøyde for å snakke om sårbarheten underveis. 

– Under debrief var jeg forsiktig med å ta opp ting som kunne virke negativt inn på mitt renomme – som psykiske plager. Jeg ville jo så gjerne ut på flere oppdrag, sier Hernes Olsen.

Hun mener nødhjelpsorganisasjonene i større grad burde legge vekt på at oppdrag som nødhjelpsarbeider medfører store påkjenninger.

– Slike oppdrag vil forandre deg som menneske, sier hun, og understreker at hun ikke ville ha vært erfaringene foruten. 

– Dette er noe en kommer gjennom, men det tar tid. 

Forum for nødhjelpsarbeidere

Nå vil Hernes Olsen bruke sine erfaringer og etablere et nettverk for tidligere nødhjelpsarbeidere.

– For to år siden snakket jeg med to tidligere kollegaer om dette. I samarbeid med Rådet for Psykisk Helse har vi tatt initiativet til et prosjekt vi har kalt «Borte bra, men hjemme….?». Målet er å skape et forum for nødhjelpsarbeidere som jobber frilans, og som kommer hjem og ønsker å treffe andre i samme situasjon for å dele erfaringer og opphevelser, forteller Hernes Olsen.

Publisert: 27.11.2012 03.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.12.16

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.