Noen bistandspenger er allerede lovet bort av Heikki Holmås og Espen Barth Eide under møter i FN. Foto: Hansine Korslien / UD FN-delegasjonen

Friske penger gir ny bistandsrekord

Bistandsbudsjettet blir på 30,2 milliarder kroner neste år. Det foreslås mer penger til utdanning av barn i katastrofeområder, barne- og mødrehelse, klima og skog, matsikkerhet og ren energi. 7 milliarder skal kanaliseres gjennom ulike FN-organisasjoner.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 19.04.2015 16.13.07

Bistandsbudsjettet økes med 2,4 milliarder kroner i forhold til årets budsjett. Totalt vil det da ligge på 30,2 milliarder kroner. Under den rødgrønne regjeringen har den offentlige bistanden økt fra 15 milliarder i 2004 til over 30 milliarder neste år.

- Regjeringen foreslår å øke støtten til fattige med 2,4 milliarder kroner slik at vi fortsetter å gi 1 prosent av landets samlede inntekter (BNI) til bistand. Norge forblir en av verdens desidert største givere. Flere andre giverland kutter dramatisk i bistanden på grunn av økonomiske problemer, sier utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås.

- Mer enn noen gang er det nå viktig at rike land tar ansvar for å bekjempe fattigdom og bremse de farlige klimaendringene, sier Holmås.

FrP-kritikk

Fremskrittspartiet mener at regjeringen er mer opptatt av det symbolske 1-prosentmålet og det å tilfredsstille bistandsorganisasjonene her i Norge enn faktisk å bidra til utvikling. FrPs utenrikspolitiske talsperson Morten Høglund mener regjeringen nok en gang unnlater å komme utviklingslandene i møte i handelspolitikken.

– Norsk handelspolitikk overfor verdens fattige er uverdig og usolidarisk, sier Høglund.

Venstre roser forslaget til bistandsbudsjett, men skriver i en pressemelding at "problemet er at bistandsbudsjettet og statsbudsjettet ikke trekker i samme retning."

             

               LES ANDRE SAKER OM BISTANDSBUDSJETTET 2013

              Kommenter: Bergenser i milliardregn

              Høyre: Skogsatsing vitner om symbolpolitikk

               Bistandsbudsjett med bismak

               Innfrir lovnadene mot avskoging

               Sikrer ambassadene

               Mer penger til investeringer

 

De viktigste økningene i 2013-budsjettet foreslås fordelt slik:

  • Satsing på arbeidet med FNs tusenårsmål for å bedre barne- og mødrehelse fører til en økning på 650 millioner kroner i forhold til i år.
  • Regjeringens klima- og skogsatsing – økning på 403,5 millioner kroner til tiltak mot klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Totalt vil det da ligger på 3 milliarder kroner i 2013.
  • Støtten til fornybar energi øker med om lag 250 millioner til i overkant av 2 milliarder kroner. Satsingen på fornybar energi gjøres gjennom Regjeringens energi- og klimainitiativ (Energi+), Ren energi og Statens investeringsfond for næringsutvikling i fattige land (Norfund).

- Energi er nøkkelen til god utvikling. Det vet vi fra vår egen historie. Grønn strøm gir skolebarn leselys, skaper nye arbeidsplasser og sikrer bedre helsetilbud. Dessuten er fornybar energi god klimapolitikk. Det trengs enorme investeringer, og vi vil bruke bistandspengene slik at vi får privat sektor med på laget, sier Holmås.

  • Matsikkerhet/landbruk – økning på i underkant av 200 millioner kroner i forhold til i år.
  • I statsbudsjettet bevilges inntil 150 millioner nye kroner til prevensjon. Norge øker dessuten støtten til FNs befolkningsfond (UNFPA) med 30 millioner, til over 400 millioner kroner.
  • Utdanning får om lag 1,6 milliarder kroner. 75 millioner nye kroner går til sivilt samfunns innsats for utdanning i konflikt og katastrofeområder.

Regjeringen foreslår også økning på andre viktige områder i 2013, humanitær bistand, menneskerettigheter, utdanning, gjeldslettetiltak, faglig samarbeid og sivilt samfunn.

FN-satsing

Syv  milliarder kroner går til FN og til utvikling gjennom FN-systemet.  Utenriksdepartementet har gjort en vurdering av de ulike FN-organisasjoners relevans, resultatoppnåelse, effektivitet, kontrollmekanismer og reformvilje.  135 millioner kroner er omfordelt  som en  konsekvens av dette.

De som vil få mer er: 

  • Verdens matvareprogram, (se tidligere sak Milliardstøtte til matsikkerhet)
  • FNs høykommissær for flyktninger,
  • FNs befolkningsfond,
  • Globalt partnerskap for utdanning
  • Det internasjonale fond for landbruksutvikling.

De som får kutt er:

  • FNs utviklingsfond,
  • UN Habitat
  • Unicef

 

Administrasjon av bistanden

Det foreslås en 16 prosent reduksjon i støtten til Fredskorpset over den administrative posten i budsjettet fra 52 millioner til 44 millioner kroner.

Både Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen og Norad økes med 7 prosent. Norads budsjett forslås til 216 millioner kroner neste år, mens UD regner med å bruke 1,2 milliarder kroner på å administrere bistanden nesten år.

FrP: "Proteksjonisme" rammer fattige land

I statsbudsjettet for 2013 foreslår regjeringen å gjøre endringer i handelspolitikken overfor utviklingslandene. Mens retningen er positiv så mener FrPs Morten Høglund at størrelsen på tollettelsene er ubetydelige.

– Tollettelsene utgjør 9 millioner kroner, som er ubetydelige 0,39 pst. av økningen i bistandsbudsjettet. Dette vil jeg knapt nok kalle smuler og viser at regjeringen er mer opptatt av det symbolske 1-prosentmålet og det å tilfredsstille bistandsorganisasjonene her i Norge enn faktisk å bidra til utvikling. Regjeringen gir tollettelser til land som de vet verken har evner eller kapasitet til å eksportere varer til Norge. På landbruksområdet er det svært få av landene som gis tollettelser som tilfredsstiller de strenge kravene til hygiene som kreves for eksport til Norge, sier Høglund

Regjeringens tollendringer på ost og biff vil i første rekke ramme Norges handelspartnere i EU. Morten Høglund mener imidlertid også at det er utviklingslandene som på lengre sikt betaler regningen for regjeringens proteksjonisme.

 Når u-landene utvikler seg og ønsker å eksportere mer så setter man alltid bremsene på fra norsk side. Regjeringen forsøker å skjule seg bak uttrykk som «sikkerhetsmekanisme» og «indikativt tak» i handelspolitikken, men bak disse uttrykkene skjuler det seg reinspikka proteksjonisme, mener Høglund.

 

Etterlyser samstemthet

Venstre påpeker at samme dag som regjeringen legger frem et rekordstort bistandsbudsjett, beslutter regjeringen å bytte fra krone- til prosenttoll på enkelte grupper av importert ost, storfekjøtt og lammekjøtt fra nyttår. Konkret foreslår regjeringen en tollsats på 344 prosent for storfekjøtt. Kronetollen for slike varer ligger i dag på snaut 120 kroner kiloen. For lammekjøtt blir tollsatsen 429 prosent. Dagens kronetoll er 32,49 kroner kiloen for slike varer. Dette mener Venstre må sees i sammenheng med bistandsbudsjettet.

- Isolert sett er det et godt bistandsbudsjett, problemet er at utvikling ikke er bistand alene. Handelspolitikken er et område der Norge har mye å gjøre, det samme kan man si om en større klimasatsing. Det er synd at regjeringen ikke evner å se utvikling og bistand i sammenheng, sier Grande.

Hun mener at Stortingets vedtak om at det skal legges fram en skikkelig samstemthetsrapport ikke er fulgt opp og at ønsket om mer fullstendig rapport er satt til side.

- Vi trenger en samstemthetsrapport som er uavhengig, som ikke er gjemt bort i statsbudsjettet og som gir en bred gjennomgang av regjeringens politikk, ikke bare tar for seg enkeltområder, sier Grande.

 

 

Viktige pressemeldinger

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/pressesenter/pressemeldinger/2012/bistandsbudsjett-doblet.html?id=704094

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/pressesenter/pressemeldinger/2012/forskningsskip-afrika.html?id=704093

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/pressesenter/pressemeldinger/2012/satsing_gavi.html?id=701312

Støtte til ikke-statlige

Det langsiktige utviklingssamarbeidet mellom norske sivile samfunnsorganisasjoner og partnere i sør styrkes med 105 millioner kroner neste år dersom budsjettet vedtas. Total skal det da fordeles 1,43 milliarder kroner.

Nytt forskningsskip for Afrika

Forskningsskipet Dr. Fridtjof Nansen har i 20 år støttet kartlegging av fiskeriressurser i mer enn 60 fattige land. Regjeringen vil nå bruke om lag 440 millioner kroner til å erstatte skipet med et nytt.

Arbeidet starter i 2013 og fartøyet ventes å være klart i 2016.  Utgiftene vil fordeles over fire år.

Mer enn 60 land i Afrika, Asia og Latin-Amerika har til nå fått hjelp til kartlegging og overvåking av marine ressurser, utdanning og styrket forvaltning. Klimaendringer og miljø i afrikanske farvann er også del av forskningen.

Publisert: 07.10.2012 14.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.13.07