Norad-direktør Villa Kulild (f.v.), riksrevisor Jørgen Kosmo, statssekretær i Utenriksdepartementet Arvinn Gadgil, direktør ved Norsk Senter for Menneskerettigheter, Nils Butenschøn, og CMI-forsker Gunnar Sørbø deltok mandag i debatt i forbindelse med lanseringen av Norads evalueringsavdelings årsrapport. Foto: Gunnar Zachrisen. 

Kan ikke vise at bistanden gir resultater

Mangel på datagrunnlag gjør det vanskelig å måle resultatene av norsk bistand på en god måte, konkluderer Norads evalueringsavdeling i sin årsrapport.

Av Tiril A. Skarstein Sist oppdatert: 19.04.2015 16.15.02

”Ingen av evalueringene og studiene bestilt av Evalueringsavdelingen og ferdigstilt i 2011 kunne i tilstrekkelig grad gi informasjon om utviklingsresultater eller virkning”, skriver avdelingsdirektør Marie Moland Gaarder i årsrapporten

Hun vil ha flere virkningsevalueringer og mener at det er en god investering.

- Dårlig bistand kan bidra til å skape problemer. Det må vi være åpne på. Derfor må vi ha gode evalueringer og dårlige prosjekter og programmer må korrigeres. Jeg håper at senere evalueringer vil kunne si mer om resultatene på bakken, understreket Gaarder da årsrapporten ble lagt frem mandag.  

- Må bli bedre  

Problemet er at det ikke finnes klare nok målsettinger for bistandsprosjektene eller godt nok datagrunnlag. ”De norskstøttede tiltakene må allerede fra starten av legges opp slik at de lar seg evaluere, og de må ha ressurser til å gjennomføre dette”, mener evalueringsdirektøren.

Riksrevisor Jørgen Kosmo er enig i at man må prioritere å dokumentere resultatene av norsk bistand og dra lærdom av dette.

- Etter Riksrevisjonens oppfatning har ikke apparatet ute hatt nødvendig styrke til å følge opp, måle og rapportere nok til å skaffe det erfaringsgrunnlaget som trengs for å bli bedre, sa Kosmo under lanseringen av rapporten.

- Mangler oppfølging

Kosmo reagerer også på at en lar feil skje gang på gang. 

- Evalueringene beskriver hva som ikke fungerer, men det er viktig at Utenriksdepartementet og Norad også legger fram forslag til hvordan det kan endres, påpeker Kosmo.

Norad har et eget system for oppfølging av evalueringene, men flere forskere og konsulenter reagerer likevel på at gode råd ikke i tilstrekkelig grad følges opp og at mislykkede prosjekter ikke endres eller avsluttes.

- Det mangler en lyttende holdning hos politikere til faglige råd og det setter jo begrensninger for hva man kan lære, sa direktør ved Norsk Senter for Menneskerettigheter, Nils Butenschøn, under mandagens lansering.

Konsulent i Nordic Consulting Group, Nora Ingdal, påpekte i et intervju med Bistandsaktulet tidligere i år, at rapporter om feil og mangler ofte ikke følges opp. 

”Etter min mening er man i bistandsbransjen altfor lite villige til å stanse bistand som ikke fungerer. Det gjelder både når man finner ut at man faktisk støtter eliter man ikke ønsker å støtte og når prosjekter ikke er bærekraftige. Da bør man avslutte. Men det skjer nesten aldri. Som oftest er det fordi Norge har politisk interesse av prosjektene. Det må som regel en korrupsjonsskandale til for at noe stanses”, mener den erfarne konsultenten.

Interesse

Statssekretær i Utenriksdepartementet Arvinn Gadgil sa på lanseringen mandag at det kan være en idé å trekke forskere og konsulenter mer med i oppfølgingsarbeidet. Men at ikke politikerne lytter, det er han uenig i:

- Innimellom er det slik at evalueringen ikke gir konkrete svar som det er mulig å følge opp. Men jeg oppfatter at det er stor interesse og engasjement om de evalueringene som legges frem.

- Men er det i politiske prestisjeprosjekter en redsel for å innrømme feil og ta et skritt tilbake?

- Jeg håper ikke det. Det er en grunn til at vi har et såpass robust evalueringssystem som vi har i Norge i dag, og det er at vi ønsker å få tilbakemelding. Men jeg opplever at vi er flinke til å følge opp når resultatene er såpass dårlige at det ikke er forsvarlig å fortsette, svarer Gadgil. 

Publisert: 04.06.2012 21.34.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.15.02