Dette skjemaet er blant flere som USAID nå krever at hjelpeorganisasjonene må sende inn.

USAs nye anti- terror-program bekymrer

Som et tiltak mot terrorfinansiering vil USA innføre et omfattende kontrollprogram for bistand i flere konfliktområder. En rekke hjelpeorganisasjoner frykter nå for konsekvensene.

Det amerikanske statlige bistandsdirektoratet USAID er en viktig finansieringskilde for en rekke internasjonale humanitære organisasjoner, blant dem også Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen. Nå frykter de samme organisasjonene krav om å utlevere detaljerte opplysninger om både egne ansatte og ansatte i lokale partnerorganisasjoner i mottakerland.

Partner Vetting System er navnet på det nye kontroversielle anti-terror-programmet. Tross sterk motstand fra en rekke amerikanske humanitære organisasjoner har USAs bistandsmyndigheter allerede startet opp programmet i Det palestinske området og i Afghanistan. I løpet av 2012 vil det bli innført i fem nye land: Libanon, Ukraina, Kenya, Filippinene og Guatemala. 

USAID og det amerikanske utenriksdepartementet krever nå at organisasjoner som mottar amerikanske statlige bistandspenger i disse landene og områdene gir fra seg detaljert biografisk informasjon om såkalt «nøkkelpersonell». Informasjonen organisasjonene gir fra seg vil USAID og amerikansk UD sjekke opp mot blant annet hemmelige databaser som tilhører amerikanske etterretningsorganisasjoner. USAs etterretningsvesen og politi vil også få tilgang til informasjonen. 

– Det nye med dette programmet er at amerikanske myndigheter nå selv vil sjekke organisasjonens ansatte, blant annet opp mot informasjon fra etterretningsorganer.  Organisasjonene blir redusert til en leverandør av informasjon, sier Kay Guinane. 

Hun er jurist og leder Charity and Security Network, et nettverk etablert av flere amerikanske organisasjoner. 

Lite effektivt

Guinane peker på det hun mener er en rekke problematiske sider ved det nye anti-terror-programmet. Blant annet tviler hun på at programmet kommer til å være mer effektivt enn de vurderingene organisasjonene selv gjør i dag.

– Hjelpeorganisasjonene har lang erfaring i å vurdere ansatte og partnere, og det er tvilsomt om det nye programmet vil være mer effektivt.  Vi er også bekymret for kvaliteten på databasene som vil bli brukt for å sjekke ansatte og for om de som skal utføre jobben faktisk vil være kvalifisert til det. Det er videre uklart om organisasjoner som bli nektet støtte på grunn av eventuelle falske treff i databasene, vil kunne klage, sier Guinane.

Økt risiko 

Det som imidlertid bekymrer amerikanske organisasjoner mest, er at innføringen av programmet kan medføre at USA-støttede humanitære organisasjoner heretter kan bli oppfattet som informanter for amerikansk etterretning. En rekke organisasjoner har påpekt at dette både kan utsette ansatte for økt fare og gjøre det svært vanskelig å finne lokale partnere. 

I et dokument datert 6. januar i år imøtegår amerikansk UD en del av innvendingene fra de humanitære organisasjonene. Som et svar på bekymringen om at det nye programmet vil medføre økt risiko for hjelpeorganisasjonenes ansatte svarer UD at man tar den innvendingen på alvor, men at andre vurderinger er vel så viktige.  «Til syvende og sist har USAs regjering et ansvar for effektivt å sørge for at amerikanske skattebetaleres penger ikke vil bli misbrukt av terrorister», heter det blant annet.

– Både USAID og Utenriksdepartementet ser bort fra helt sentrale innvendinger fra de humanitære organisasjonene. Det er beklagelig, sier Kay Guinane.


 Norske organisasjoner frykter nye krav om ansatt-sjekk

– Amerikanske myndigheter vil som en del av dette programmet kreve informasjon om våre ansatte og trolig også ansatte i organisasjoner vi samarbeider med. Vi har ingen garanti for hvordan informasjonen vil bli brukt, sier generalsekretær
i Flyktninghjelpen Elisabeth Rasmusson. 

I 2010 fikk organisasjonen Rasmusson leder om lag 29 millioner kroner fra amerikanske bistandsmyndigheter til arbeid i blant annet Afghanistan og i Kenya/Somalia. I likhet med alle organisasjoner som mottar støtte fra USA må Flyktninghjelpen garantere for at pengene ikke blir brukt i strid med USAs omfattende terrorlover. Men ifølge Rasmusson er det nye programmet noe mye mer.

– Partner Vetting System er mer omfattende og langt mer problematisk. Det kan være i strid med både folkeretten og personvern. Og hvis humanitære organisasjoner blir oppfattet som instrumenter for amerikansk etterretning vil det være ekstremt uheldig sikkerhetsmessig. Det kan også bety at det blir vanskeligere å finne lokale partnere og at en del områder rett og slett blir umulige å jobbe i, sier Rasmusson. 

Ifølge USAID ble det nye programmet innført i Afghanistan våren 2011. Men Flyktninghjelpen har foreløpig ikke blitt bedt om å gi fra seg informasjon om sine ansatte der, selv om organisasjonen mottar amerikanske bistandspenger i Afghanistan.

– Vi er ikke blitt bedt om det. Men vi merker et stadig større press på dette feltet. Vi jobber nå med en analyse av hva det nye programmet vil bety for oss. Vi samarbeider også med andre organisasjoner for blant annet å finne ut hvordan dette vil påvirke andre givere, sier Rasmusson.

Norsk Folkehjelp mottok i fjor om lag 80 millioner kroner fra USAID og amerikansk UD. Også i Folkehjelpa er man usikre på hva de nye amerikanske informasjonskravene vil innebære.

– Nå jobber vi med å få oversikt over konsekvensene av dette nye programmet, men vi vil ikke inngå kompromisser i forhold til ansattes sikkerhet eller personvern, sier fungerende kommunikasjonssjef Ivar Christiansen.

Han karakteriserer USAID-støtten til Norsk Folkehjelp som «viktig for virksomheten», men ikke uunnværlig.

--------------------------

- Et minefelt for organisasjonene

 -  Disse nye anti-terror-reglene er vanskelig for organisasjonen og åpner et vell av både etiske og juridiske problemstillinger. Ekstra komplisert blir det fordi det er ulike lover og regler som slå inn i forkjellige land, sier Cecilie Hellestveit er forsker ved ILPI ( International Law and Policy Institute.  Hun mener PVS er fortsettelsen av en utvikling som har vart en stund.

- Flere lands myndigheter ønsker jo å skape større kontroll og oversiktelighet også på dett feltet for å få bedre kontroll mer hvordan  bistandspengene blir brukt. Terrortiltakene må sees som en del av den prosessen, sier Hellestveit

 Ifølge ILPI-forskeren er det for tidlig å si hva innføringen av PVS vil bety.

 - Amerikanske domstoler har lagt seg på en bred jurisdiksjon når det gjelder terror. Bøter, frysing av eiendeler og straffeforfølgelse ved brudd på  terrorlover kan i teorien også norske organisasjoner og bistandsarbeidere  bli utsatt for. Men det gjenstår å se hvilken praksis man vil legge seg på  hvis det skulle dukke opp slike saker, sier Hellestveit

Publisert: 27.01.2012 05.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.17.20