Gruppa Sabreen er bryllupssangerne fra Jerusalem som var lei av å spille coverlåter. I stedet etablerte de en organisasjon som på 15 år har bygget opp musikkundervisningen på palestinske skoler. Bildet er fra en av de 1700 skole-konsertene de har arrangert for barna. Foto: Sabreen 

– Må leve mens vi venter

Hip hop-battling og barnekonserter er kanskje ikke det første som dukker opp når du tenker på Palestina. Men en ny generasjon musikere griper etter instrumentene og vil at verden skal høre.

Av Anne Håskoll-Haugen Sist oppdatert: 19.04.2015 16.49.54

Det er ikke mange gode nyheter fra Palestina i norske aviser. Men gjennom reportasjene om okkupasjon, vold og vanskelige forhandlinger, når lyden av instrumenter og syngende barnestruper baksiden av Bistandsaktuelt:

Gruppa Sabreen er bryllupssangerne fra Jerusalem som var lei av å spille coverlåter. I stedet skapte de en organisasjon som i løpet av 15 år har bygget opp musikkundervisningen på palestinske skoler. Med støtte fra Rikskonsertene og Utenriksdepartementet har de sørget for opplæring av tusenvis av lærere og elever, skaffet instrumenter, undervisningsmateriell og arrangert konserter.

– I et samfunn med store utfordringer blir ofte kultur og musikk nedprioritert. Kunst har vært lite verdsatt, men nettopp det ville Sabreen utfordre. Musikk er spesielt viktig i vanskelige tider, det gir oss et fredelig språk å kommunisere med, sier George Ghattas, leder for Sabreen.

Lyden av forandring

Musikk regnes for å være like gammel som menneskeheten selv. Der Esperanto feilet, har musikk blitt verdensspråket som ikke trenger oversettelse. Men hvordan bruke musikk for å skape samhold i et splittet og okkupert land? 

– På turneene ble det tydelig at infrastrukturen for musikk og kultur var svak. Tanken om å gi barn en scene der de kunne uttrykke seg på en fredelig måte ble født, forteller Ghattas.

Sabreen utviklet seg etter hvert til et stort musikkollektiv. De ville bruke skoler som arena hvor barna fikk oppleve kvalitetsmusikk fra profesjonelle musikere, og lære opp musikklærere som kunne undervise barna. Programmet kalte de Music for change.

Heldig treenighet

Og noen riktige strenger må de ha spilt på: Over 2000 lærere er lært opp i musikkundervisning, nesten 200 lærere har fått musikkutdannelse. 1700 skolekonserter er holdt. 27 skoler har musikkundervisning etter skoletid, mer enn 5000 barn har tatt timer her. Noen har blitt profesjonelle musikere, gitt ut egen musikk og holdt nasjonale og internasjonale konserter. Sabreen har skapt en ny generasjon musikere i Palestina.

Ghattas har oppskriften på suksess:

– Det viktigste vi gjorde var å samarbeide nært med myndighetene. Palestinske myndigheter inkluderte musikk i lærerplanen. Men det fantes få lærere med musikkompetanse, og det var ingen musikkinstrumenter eller lærebøker. Her kunne vi bidra med vår ekspertise.

Sammen med internasjonale støttespillere utviklet de et trepartssamarbeid. Nå er myndighetene i ferd med å overta hele prosjektet, sier Ghattas.

Ubi onus, ibi sonus

Konflikten mellom Palestina og Israel startet lenge før staten Israel ble opprettet i 1948. Den israelske okkupasjonen har pågått i over 60 år, og ført til store lidelser på begge sider. Ubi onus, ibi sonus , sier musikere; hvor det er smerte, er det sang .

– Det er ikke rosenrødt å leve i Palestina. Vi lever i den lengste okkupasjonen noen sinne, vi kan ikke slutte å leve mens vi venter på en løsning som ingen vet når kommer, sier Ghattas.

Han forteller at barna de møter har opplevd mye.

– Vi er del av konflikten og den er del av oss. Musikk kan snakke om konflikt, smerte og glede. Den er et uttrykk for å drømme, et vindu som åpnes for å utrykke seg selv. Musikk er også protest, spesielt hip hop- artistene her bruker et eget språk til å sette ord på alt som er vanskelig. 

Publisert: 24.03.2014 02.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.49.54