Oslo-protokollen: et veikart for en inkluderende fremtid

I disse dager (15. - 17. juni) foregår startspartsmøte i FN for regjeringer som har signert Konvensjonen om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser (CRPD). Konvensjonen forplikter oss også på innretningen på internasjonalt samarbeid og bistand. Likevel har det vist seg vanskelig å få prioritert bistanden til funksjonshemmede og deres organisasjoner. Et forestående møte i Oslo kan kanskje endre på dét?

Regjeringen har nemlig bestemt at Norge blir vertskap for Global Disability Summit i februar 2022. På grunn av covid-19 blir møtet digitalt. Men et slikt toppmøte, med FN, regjeringer, sivilsamfunn, internasjonale organisasjoner, næringsliv og forskere til stede, er likevel et stort løft. Kan det samtidig også gi oss et løfte om reelle endringer i våre og andres prioriteringer, både nasjonalt og globalt?

Fra gode hensikter til praktisk politikk

Atlas-alliansen mener regjeringen må tenke stort og vi ser for oss utarbeidelsen av det vi foreløpig kaller Oslo-protokollen - et veikart for en inkluderende politikk og praksis for både utviklingspolitikk og humanitær innsats. Dette skal bli en ny samfunnskontrakt for global solidaritet innen internasjonalt utviklingsarbeid, og innenfor humanitær bistand og menneskerettighetsarbeid.

Et svært avgjørende toppmøte for mennesker med funksjonsnedsettelser fant sted i London i 2018. Her trommet den britiske regjeringen sammen over 800 delegater fra hele verden, inkludert regjeringer og FN. Et Charter for Change ble vedtatt og signert, også av Norge. Dette har vært med på å gi en ny retning for inkluderingsarbeidet internasjonalt, ikke minst fordi det går håndi hanske med FNs bærekraftsmål fra 2015, med dets vektlegging av at «ingen skal utelates» («leave no one behind»). Dette igjen bygger videre på den store FN-prosessen som ledet til vedtaket om CRPD (fra 2006, og ratifisert av Norge i 2013). Det er en fin rød tråd og en gledelig utvikling vi har vært vitne til de siste årene.

Pandemien setter oss alle tilbake 

Dessverre har covid-19-pandemien satt mye av det gode arbeidet som gjøres på dette saksfeltet mange år tilbake. Blant barn og unge i den fattige delen av verden som nå mister skolegang, er funksjonshemmede de som rammes først. Forskning viser også at funksjonshemmede kommer langt bak i vaksinekøen, faller fortest ut av arbeidsmarkedet og i de verste tilfellene lukkes de inne eller tjores fast i remmer. Stigmaet øker under pandemien.

Det vil ta tid å reparere sårene etter covid-19, og det vil fortsatt være langt igjen når toppmøtet finner sted i Oslo i februar neste år. Vi må derfor allerede nå begynne med visjonene og planleggingen for den verden vi skal bidra til fremover. Atlas-alliansen jobber derfor frem et første arbeidsdokument vi har kalt Oslo-protokollen - et inkluderingsveikart for fremtiden. Det vil være et tolv-punkts veikart som alle deltagere under Global Disability Summit må forholde seg til og forplikte seg til. For å dra i gang liknende tankeprosesser hos andre, deler vi her de fire første punktene, slik de nå fremstår i en svært tidlig fase, slik at diskusjonen kan begynne for alvor.

1) Fra London 2018 til Oslo 2022: Inkludering skal være fokus i alt vårt arbeid

Vi mener deltagerne på GDS Oslo 2022 må forplikte seg for å eliminere stigma og diskriminering gjennom lovverket og en ny politikk som skaper endring.

Personer med nedsatt funksjonsevne må delta i det økonomiske, sosiale og politiske livet, på lik linje med alle andre. Vi vil bidra til å bygge politisk konsensus, styrke sivilsamfunnsaktører, sikre nye samarbeid mellom det offentlige og det private og inkludere medieinstitusjoner i arbeidet for en global restart av arbeidet for inkludering i utviklingsarbeid. Dette innebærer også en videre oppfølging av CRPD.

Vi er enige om å følge opp forpliktelsene fra Charter for Change 2018 og styrke disse gjennom overvåking og evaluering av programmene og retningslinjene som ble vedtatt i London. Vi vil sikre sporing av inkludering i all utviklingsbistand og bruke verktøy som OECD-DACs sporingsverktøy (disability marker). Vi vil realisere visjonen «a society for all» («et samfunn for alle», red. anm.). Vi vil også bringe det internasjonale inkluderingsarbeidet bort fra ytterkantene av både det politiske liv og den offentlige samtalen og inn i sentrum av alt som angår samfunnet.

2) Hvem som representerer er avgjørende: «Nothing about us without us»

Vi må igjen understreke vårt engasjement og ansvar for å sikre at personer med funksjonsnedsettelser selv leder og representerer sin sak, både som ledere, partnere og talspersoner.

Vi erkjenner at fordeling av ressurser og anerkjennelse av rettigheter er nødvendig, men det er ikke tilstrekkelig for full inkludering og deltagelse for personer med funksjonsnedsettelser. Derfor må toppmøtet fremme reell representasjon i den økonomiske sfæren, på den sosiale arenaen og i det politiske liv for personer med nedsatt funksjonsevne. Møtet må fremme et bredt engasjement for alle personer med nedsatt funksjonsevne fra ulike bakgrunner og uavhengig av geografisk fødested. Funksjonshemmedes egne organisasjoner må konsulteres for å sikre at ulike perspektiv er tilstrekkelig representert overalt i samfunnet.

3) Promoter menneskerettigheter og bekjemp funkofobi

Vi må gjenta våre forpliktelser om å eliminere stigma og diskriminering gjennom det juridiske og det politiske system, på en måte som utgjør en forskjell og som fremmer meningsfullt lederskap og som hele tiden utfordrer skadelige funkofobiske holdninger og praksiser.

Funkofobi (ableisme) er fordommer som eksisterer mot personer med nedsatt funksjonsevne, bare fordi de har en synlig eller usynlig funksjonshemming. Personer med nedsatt funksjonsevne er hverken helter eller ofre, men mennesker med verdighet og verdi, og de bør behandles som likeverdige borgere. Vi må i fellesskap utfordre de negative holdningene og ødeleggende misforståelsene som personer med funksjonsnedsettelser møter. Vi må eliminere alle former for stigma og diskriminering, ved å bruke eksisterende lovgivning om hatefulle ytringer, eller å innarbeide slikt i lovverket. I det 21. århundre kan det ikke lenger være rom for rasisme, sexisme eller diskriminering basert på uforanderlige individuelle egenskaper. Vi må samarbeide med medieinstitusjoner, næringslivet, sivilsamfunnsmedlemmer og politiske ledere for å hindre funkofobi og derved skape et rettferdig og inkluderende samfunn.

4) Et universelt helsesystem og vaksine til alle

Vi må forplikte oss til å sikre tilgang til et helsevesen og vaksine for alle, både i rike og i fattige land.

Covid-19-pandemien har igjen vist oss urettferdigheten i det internasjonale helsesystemet. Farmasøytiske bedrifter får offentlig støtte, men er lite villig til å dele på resultatene. På grunn av det gjeldende patentregimet får ikke fattige land tilgang til vaksinene de selv kunne ha produsert om reglene tillot det.

GDS 2022 må derfor støtte politikk, programmer og tiltak som gir oss universelle, tilgjengelige og rimelige primærhelsetjenester, og kompetente spesialisthelsetjenester til alle. Deltagerne må aktivt forplikte seg til å bygge helsesystemer, tilby behandlinger og opprette sykehus, pleiesentre og rehabiliteringsinstitusjoner som gjør det mulig for personer med nedsatt funksjonsevne å sikre mental, fysisk og psykososial velvære. Et universelt helsevesen er et gode i seg selv, ettersom bærekraftige samfunn er tuftet på rettferdige helsesystemer som gjør det lettere å skape sunne individer, motstandsdyktige samfunn og en produktiv og virkende befolkning.

Global Disability Summit 2022 utfordrer alle

Oslo-protokollen vil videre inkludere punkter som angår utdannelse, arbeidsliv, ny teknologi, ungdoms avgjørende rolle og vårt ansvar under humanitære katastrofer. Vi vil fremover finpusse og gjøre dette arbeidsdokumentet bedre, og vi inviterer alle interesserte til å bidra. For dette er aller viktigst for oss: Global Disability Summit er ikke en konferanse for personer med funksjonsnedsettelser. Det er en konferanse for alle. Vi får ikke en bærekraftig verden uten at personer med funksjonsnedsettelser er anerkjente som rettighetsholdere, og med samme rett til å delta i samfunnet slik de selv ønsker.

Vårt arbeid for inkluderende utviklingspolitikk og bistand handler derfor om å gjøre hele samfunnet mer inkluderende og gjelder alle aktører innen utvikling og humanitær innsats. Vi regner derfor med å se dere alle sammen under GDS Oslo 2022.