Protestene førte til en maktdeling i Sudan og fornyet optimisme. Artikkelforfatterne er opptatt av at håpet ikke skal forvitre. Foto: NTB scanpix

Sachs og Elbadawi: En appell for Sudans framtid

GLOBALE STEMMER: 19. desember 2018 brøt det ut fredelige, spontane protester samtidig i byer rundt om i Sudan. Etter bare fire måneder klarte de modige demonstrantene å styrte Omar al-Bashirs despotiske regime, som hadde styrt landet I 30 år. Og det var Sudans mest undertrykte sosiale grupper – kvinner, unge mennesker og etniske minoriteter – som gikk I spissen.

Publisert

Project Syndicate

Nye ideer og debatt er viktig. Bistandsaktuelt ønsker at flere internasjonale stemmer skal trekkes med i den norske samtalen om utviklingspolitikk. Derfor har vi inngått et samarbeid med Project Syndicate. De formidler meningsinnlegg og kronikker fra ledende skribenter fra hele verden. Bistandsaktuelt har enerett i Norge på to kategorier: Visionary Voices og The African Century.

I august undertegnet ledere fra sivilsamfunnet og de militære i Sudan et forslag til grunnlovserklæring. Denne avtalen om maktdeling la grunnlaget for etableringen av en overgangsregjering som vil sitte i tre år og tre måneder, da Sudan skal avholde et demokratisk valg.

Den nye regjeringen inkluderer landets første kvinnelige høyesterettsjustitiarius, to kvinnelige medlemmer i suverenitetsrådet, og landets første kvinnelige utenriksminister (én av fire kvinnelige ministre).

Må gjenoppbygge økonomien

Partnerskapet mellom sivile ledere og det militære har reddet landet fra en langvarig og blodig borgerkrig. De tre viktigste sakene for den nye regjeringen er å løse pågående interne konflikter, bosette de mange millionene internt fordrevne, og gjenoppbygge landets ruinerte økonomi.

Bunnløs nød preger i dag store deler av landet, etter tre tiår med vanstyre, korrupsjon, krig og intern splittelse. Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) ble Sudans BNP per person halvert siden 2013, målt i amerikanske dollar. IMF-eksperter venter dessuten at landets økonomi vil krympe med 2,6 prosent i år, med en inflasjon på over 50 prosent. Arbeidsløsheten er på over 20 prosent, og statsgjelden er mer enn dobbelt så stor som landets BNP.

Freden internt i Sudan avhenger nå av å finne løsninger på landets store utfordringer. Sudan har lidd et katastrofalt tap i eksportinntekter fra olje siden 2011, siden det meste av oljeproduksjonen foregikk i det som nå er Sør-Sudan, som ble uavhengig etter en folkeavstemning støttet av vestlige makter. Derfor har landet akutt behov for å etablere nye industrier og modernisere sin store landbrukssektor.

Fare for brutte forventninger

Sudan befinner seg derfor i dag på en knivsegg: Landet kan utvikle seg i retning fred og demokrati, eller det kan havne i en ond spiral av ustabilitet og vold. I våre respektive karrierer har vi sett begge typer resultater. I Polen har den ene av oss (Sachs) observert og deltatt i konsolideringen av demokrati og gjenoppretting av økonomisk vekst etter at landets kommunistregime kollapset for 30 år siden. Men begge har vi også vært vitner til vanskelige situasjoner som har utviklet seg til det verre, da brutte forventninger, demagogi og etniske konflikter har før til år med vold, ustabilitet og økonomisk sammenbrudd.

Vi appellerer derfor til verden om å vise solidaritet med Sudan, etter landets triumf over despotiet. Vi vet selvsagt at fjerntliggende land sjelden er lenge i det globale søkelyset. I dag er det mest fokus på uvissheten i global handel og finans, økende spenning mellom stormakter, og viktige kommende valg i flere land.

Likevel ber vi verden ofre et øyeblikks oppmerksomhet på et lutfattig land med 43 millioner mennesker. Deres viktigste naturressurs i dag er fornyet håp for framtiden. Om Sudan lykkes, vil det bidra til å stabilisere Afrikas horn og Midtøsten. Om de mislykkes, kan det resultere i ustabilitet som også sprer seg til mange andre land. Livsviktig bistand i riktig tid kan bety forskjellen mellom suksess og fiasko for den nye regjeringens reformer.

Må fjerne hindringer

Det viktigste for Sudan nå er at USA fjerner reguleringer som hindrer handel og finans, og reiserestriksjoner. USA bør umiddelbart fjerne betegnelsen av Sudan som en statlig sponsor av terrorisme, en levning fra Bashir-æraen, slik at den sudanske regjeringen kan få reist noen av landets mest presserende behov.

Den sudanske regjeringen har allerede lagt fram Sudans økonomiske fornyelsesplan, en reformstrategi for årene 2020-2030 basert på FNs bærekraftsmål. Ifølge planen vil regjeringen rette sine knappe budsjettmidler mot utdanning, helse og grunnleggende og bærekraftig infrastruktur.

For å lykkes er det ikke nok å øke innenlandske budsjettmidler. Sudans regjering må også flytte budsjettmidler fra å betjene utenlandsgjeld fra Bashir-æraen over til offentlige tilbud og infrastruktur. Derfor trenger Sudan umiddelbar gjeldslette og tilgang til nye lån fra Verdensbanken og andre internasjonale finansinstitusjoner.

Siden midten av 1990-tallet har titalls lavinntektsøkonomier nytt godt av gjeldslette under IMFs og Verdensbankens HIPC-program for fattige land med svært høy gjeldsbyrde. Men så lenge Bashir satt ved makten, var Sudan ekskludert fra dette initiativet. Nå da han er borte, ber den nye regjeringen IMF, Verdensbanken og internasjonale kreditorer om å tillate at også Sudan kan kvalifisere til gjeldslette under HIPC-initiativet, slik at landet kan få en ny, finansiell start.

Behov for gjeldsslette

For 30 år siden ble Polen innvilget store lettelser i sin gjeld fra kommunist-tiden. Det la grunnlag for etterfølgende vekst. Sudan har nå et tilsvarende behov for gjeldslette.

Sudan står overfor utfordringer som kan virke uoverstigelige for observatorer i og utenfor landet, og skeptikere tror alvorlig økonomisk og politisk kaos er uunngåelig. Men det sudanske folket holder fast ved framtidshåpet. De, og vi, tror landet kan bli en demokratisk rollemodell for regionen, og vise hvordan en regjering med folkelig støtte kan gjenopprette stabilitet, lansere reformer og oppnå bærekraftig utvikling.

Sudans innovative, etnisk mangfoldige, fredelige og politisk engasjerte folk - og spesielt ungdommen og kvinnene - er fri fra undertrykking takket være sin egen modige innsats. Nå fortjener de inderlig en bedre framtid. For å sitere den tunisiske poeten Abu al-Qasim al-Shabbi: Skjebnen må svare på deres rop.

Copyright: Project Syndicate, 2019.

Powered by Labrador CMS