Statsminister Erna Solberg under lanseringen av den nye handlingsplanen. Foto: Utenriksdepartementet
Ambisiøs handlingsplan uten økt finansiering
Regjeringen har lagt frem en ny handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet. – Ambisiøs spenstig og omfattende, men veldig svak på finansiering, sier Gro Lindstad, leder i Fokus.
Anne Håskoll-Haugen
Publisert
– Handlingsplanen gir oss en retning i alt arbeid med fred og sikkerhet. Dette er ikke et sidespor. Kvinneperspektivet skal vi være en del av alt det Norge gjør i freds- og sikkerhetsarbeid internasjonalt. Det er riktig, rettferdig og gir gode resultater, sa statsminister Erna Solberg under lanseringen til et fullstappet Litteraturhus i Oslo med topptungt debattpanel:
Statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende, forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, justis- og beredskapsminister Anders Anundsen og barne- likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne var alle på plass.
I år er det 15 år siden FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.
– Den gang var det banebrytende: Sikkerhetsrådet innrømmet at krig rammer kvinner og menn ulikt, og at kvinners deltagelse i fredsprosser er avgjørende for fred og sikkerhet, sa Solberg
Siden har det kommet seks resolusjoner på samme tema.
– Det er fortsatt kvinner og jenter som rammes hardest i konflikt. Det er med dette som bakteppe at regjeringen lanserer denne handlingsplanen, sa Solberg
Fredsprosesser og fredsforhandlinger: fredsavtaler må omfatte både kvinners og menns rettigheter, behov og prioriteringer.
Internasjonale operasjoner må ta hensyn til kvinners og menns sikkerhet, rettigheter og behov.
Fredsbygging må øke kvinners økonomiske og politiske handlingsrom og innflytelse.
Norges humanitære innsats må ivareta kvinners og menns rettigheter, behov og prioriteringer.
Fire samarbeidsland er prioritert: Afghanistan, Colombia, Myanmar, Palestina og Sør-Sudan.
Lanserer kvinnenettverk
En usedvanlig blid utenriksminister var opptatt av at Norge må være et foregangsland, og at vi i egne delegasjoner må passe på å inkludere kvinner i fredsarbeid.
– Bare ni prosent av fredsforhandlerne er kvinner, her må Norge gå foran som et godt eksempel. Vi kan ikke utelukke halvparten av verdens befolkning i fredsprosesser, likestilling er stabiliserende i seg selv. Derfor lanserer vi i dag et Nordisk kvinne- nettverk for fredsmeglere. Det finnes mye kompetanse på dette blant nordiske kvinner, men det har vært lite synlig, sa Brende.
– Minus for penger og rapportering
Gro Lindstad, daglig leder i Fokus synes handlingsplanen er god, hun kaller den ambisiøs, spenstig og omfattende.
"En svakhet at regjeringen ikke må rapportere hva de oppnår med handlingsplanen"
Men:
– En stor svakhet er at regjeringen ikke må rapportere på hva de oppnår med handlingsplanen. Mens organisasjonene må rapportere på måloppnåelse i minste detalj, får vi aldri rapporter fra myndighetene. Det gjør det vanskelig å få oversikt over hva som fungerer og hva som ikke gjør det. I tillegg er finansieringen svak.
– Er det satt av penger til finansiering i det hele tatt?
– Nei, de henviser veldig svakt til de budsjettene som allerede eksisterer, og mulig øremerking i enkelte budsjettposter. Men utfordringen er at dette ligger hos fire forskjellige ministre og departementer. Vi har nå i mange år forsøkt å få ut tall på hva Norge faktisk bruker på kvinner, fred og sikkerhets-arbeidet, og det klarer de ikke å gi oss, sier Lindstad til Bistandsaktuelt.
Utenriksdepartementet er ikke enig i Lindstads kritikk:
– Arbeidet blir finansiert over flere budsjettlinjer. Målet er å øke andelen av midler som går til kvinner, fred og sikkerhet. Vi er opptatt av ikke å jobbe med kvinner, fred og sikkerhet som små sideprosjekt, men ha et å ha et kjønnsperspektiv innbakt i de store og generelle bevilgingene for fred og sikkerhet, sier kommunikasjonsrådgiver Astrid Sehl.
Hun forklarer at noen midler øremerkes spesifikt til tiltak for kvinner, fred og sikkerhet, for eksempel:
Sivilt samfunn (via Norad) disponerer rundt 25 millioner til kvinner, fred og sikkerhet.
Utvalgte ambassader får også tildelt øremerkede penger til kvinner, fred og sikkerhet.
I tillegg blir omlag 30 millioner kroner øremerket til integrering av kjønnsperspektiv i humanitær innsats, mye av dette til forebygging av kjønnsbasert vold.
Også når det gjelder rapportering, mener UD Lindstads kritikk ikke stemmer.
– Som det fremgår av handlingsplanen skal det rapporteres mot resultatrammeverket og indikatorer, sier Sehl.
Lindstad er ikke fornøyd:
– Kommentaren fra UD er på ingen måte oppklarende når det gjelder verken rapportering eller finansiering.
– FOKUS har sammen med Forum Norge i flere år forsøkt å få en årlig rapportering på midlene som brukes til kvinner, fred og sikkerhet. Vi har snakket med partier på Stortinget og Utenriksdepartementet om at det bør skje en årlig rapportering til Forsvars-og utenrikskomiteen. Så langt mangler det politisk vilje til å få dette på plass.
Og når det gjelder finansieringen:
– Det er umulig å se i hvor mye det satses for utenforstående slik det nå rapporteres i budsjett. Vi er helt enige i at satsningen ikke skal være små sideprosjekter, men tallene UD nå viser til er kun fragmenter av en helhetlig plan, sier Lindstad til Bistandsaktuelt.