Statsminister Erna Solberg under lanseringen av den nye handlingsplanen. Foto: Utenriksdepartementet
Statsminister Erna Solberg under lanseringen av den nye handlingsplanen. Foto: Utenriksdepartementet

Ambisiøs handlingsplan uten økt finansiering

Regjeringen har lagt frem en ny handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet. – Ambisiøs spenstig og omfattende, men veldig svak på finansiering, sier Gro Lindstad, leder i Fokus.

Publisert

– Handlingsplanen gir oss en retning i alt arbeid med fred og sikkerhet. Dette er ikke et sidespor. Kvinneperspektivet skal vi være en del av alt det Norge gjør i freds- og sikkerhetsarbeid internasjonalt. Det er riktig, rettferdig og gir gode resultater, sa statsminister Erna Solberg under lanseringen til et fullstappet Litteraturhus i Oslo med topptungt debattpanel:

Statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende, forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, justis- og beredskapsminister Anders Anundsen og barne- likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne var alle på plass.

I år er det 15 år siden FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.

– Den gang var det banebrytende: Sikkerhetsrådet innrømmet at krig rammer kvinner og menn ulikt, og at kvinners deltagelse i fredsprosser er avgjørende for fred og sikkerhet, sa Solberg

Siden har det kommet seks resolusjoner på samme tema.

– Det er fortsatt kvinner og jenter som rammes hardest i konflikt. Det er med dette som bakteppe at regjeringen lanserer denne handlingsplanen, sa Solberg

Fire satsningsland

Handlingsplanen har fire satsningsområder:

  • Fredsprosesser og fredsforhandlinger: fredsavtaler må omfatte både kvinners og menns rettigheter, behov og prioriteringer.
  •  Internasjonale operasjoner må ta hensyn til kvinners og menns sikkerhet, rettigheter og behov.
  •  Fredsbygging må øke kvinners økonomiske og politiske handlingsrom og innflytelse.
  •  Norges humanitære innsats må ivareta kvinners og menns rettigheter, behov og prioriteringer.

Fire samarbeidsland er prioritert: Afghanistan, Colombia, Myanmar, Palestina og Sør-Sudan.

Lanserer kvinnenettverk

En usedvanlig blid utenriksminister var opptatt av at Norge må være et foregangsland, og at vi i egne delegasjoner må passe på å inkludere kvinner i fredsarbeid.

– Bare ni prosent av fredsforhandlerne er kvinner, her må Norge gå foran som et godt eksempel. Vi kan ikke utelukke halvparten av verdens befolkning i fredsprosesser, likestilling er stabiliserende i seg selv. Derfor lanserer vi i dag et Nordisk kvinne- nettverk for fredsmeglere. Det finnes mye kompetanse på dette blant nordiske kvinner, men det har vært lite synlig, sa Brende.

– Minus for penger og rapportering


Gro Lindstad, daglig leder i Fokus synes handlingsplanen er god, hun kaller den ambisiøs, spenstig og omfattende.

"En svakhet at regjeringen ikke må rapportere hva de oppnår med handlingsplanen"

Men:

– En stor svakhet er at regjeringen ikke må rapportere på hva de oppnår med handlingsplanen. Mens organisasjonene må rapportere på måloppnåelse i minste detalj, får vi aldri rapporter fra myndighetene. Det gjør det vanskelig å få oversikt over hva som fungerer og hva som ikke gjør det. I tillegg er finansieringen svak.

– Er det satt av penger til finansiering i det hele tatt?

– Nei, de henviser veldig svakt til de budsjettene som allerede eksisterer, og mulig øremerking i enkelte budsjettposter. Men utfordringen er at dette ligger hos fire forskjellige ministre og departementer. Vi har nå i mange år forsøkt å få ut tall på hva Norge faktisk bruker på kvinner, fred og sikkerhets-arbeidet, og det klarer de ikke å gi oss, sier Lindstad til Bistandsaktuelt.

Utenriksdepartementet er ikke enig i Lindstads kritikk: 

– Arbeidet blir finansiert over flere budsjettlinjer. Målet er å øke andelen av midler som går til kvinner, fred og sikkerhet. Vi er opptatt av ikke å jobbe med kvinner, fred og sikkerhet som små sideprosjekt, men ha et å ha et kjønnsperspektiv innbakt i de store og generelle bevilgingene for fred og sikkerhet, sier kommunikasjonsrådgiver Astrid Sehl. 

Hun forklarer at noen midler øremerkes spesifikt til tiltak for kvinner, fred og sikkerhet, for eksempel:

  • Sivilt samfunn (via Norad) disponerer rundt 25 millioner til kvinner, fred og sikkerhet.
  • Utvalgte ambassader får også tildelt øremerkede penger til kvinner, fred og sikkerhet.
  • I tillegg blir omlag 30 millioner kroner øremerket til integrering av kjønnsperspektiv i humanitær innsats, mye av dette til forebygging av kjønnsbasert vold.
Også når det gjelder rapportering, mener UD Lindstads kritikk ikke stemmer. 

– Som det fremgår av handlingsplanen skal det rapporteres mot resultatrammeverket og indikatorer, sier Sehl. 

Lindstad er ikke fornøyd: 

– Kommentaren fra UD er på ingen måte oppklarende når det gjelder verken rapportering eller finansiering.

– FOKUS har sammen med Forum Norge i flere år forsøkt å få en årlig rapportering på midlene som brukes til kvinner, fred og sikkerhet. Vi har snakket med partier på Stortinget og Utenriksdepartementet om at det bør skje en årlig rapportering til Forsvars-og utenrikskomiteen. Så langt mangler det politisk vilje til å få dette på plass.

Og når det gjelder finansieringen:

– Det er umulig å se i hvor mye det satses for utenforstående slik det nå rapporteres i budsjett. Vi er helt enige i at satsningen ikke skal være små sideprosjekter, men tallene UD nå viser til er kun fragmenter av en helhetlig plan, sier Lindstad til Bistandsaktuelt. 

Powered by Labrador CMS