– Nei til øremerking og veldedighet

– Målretting kan være viktig, men det aller viktigste er at vi faktisk tar hensyn til personer med nedsatt funksjonsevne i alle tiltak vi har og i alt vi planlegger, sier utviklingsministeren til Bistandsaktuelt.

Hun viser til at rundt 1 milliard mennesker – tilsvarende 15 prosent av verdens befolkning – har en eller annen form for funksjonsnedsettelse.

Senere denne uka vil hun og statsminister Jonas Gahr Støre være vertskap for et internasjonalt toppmøte der funksjonsnedsattes behov, utfordringer og muligheter skal stå i fokus, og både rike og fattige land inviteres til å presentere nye forpliktelser på området. Det er fire år siden forrige Global Disability Summit.

– Toppmøtet er et viktig tiltak for å sikre oppfølging av «Leave No One Behind»-forpliktelsene knyttet til FNs bærekraftsmål. Det er bare åtte år igjen til fristen. Nå skal verden forplikte seg. Ulike aktører – stater, næringsliv, sivilsamfunnsorganisasjoner og andre – skal fortelle hva de konkret har tenkt å gjøre, sier Tvinnereim.

Det var Solberg-regjeringen som lovet at Norge ville ta ansvar for å arrangere toppmøtet – i samarbeid med Ghana og den internasjonale organisasjonen International Disability Alliance. På grunn av koronapandemien vil konferansen foregå digitalt.

Legger fram ny strategi

Statsministeren vil under toppmøtet framlegge en ny strategi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne.

– Gjennom den nye strategien vil vi si noe om hvordan vi systematisk kan arbeide og bidra til at personer med funksjonsnedsettelser tas hensyn til, at deres behov og muligheter ivaretas i alle våre satsingsprogrammer, for eksempel når vi planlegger en satsing på matsikkerhet. Dette handler jo egentlig om samfunnsendringer.

Tvinnereim vektlegger at integrasjon er hovedgrepet, mens målrettede satsinger skal brukes for å utløse potensial der behovet er til stede. Øremerking av tiltak vil sjelden forekomme heretter. Her skiller den nye regjeringen seg fra den forrige, mener hun.

– Når nye innsatser skal designes er det fort å falle i fella med at det blir en veldedighets-tilnærming. Da er det viktig å tenke på at vi her står overfor en svært mangfoldig gruppe, som også har masse egne ressurser som de kanskje ikke får brukt i samfunnsutviklingen. Det kan være på områder som arbeidsliv, helse eller matsikkerhet.

– Utrolig viktig bidrag

– Bistand til funksjonshemmede ble etablert som en ny satsing under forrige regjering, og det ble bevilget 100 millioner kroner ekstra per år. Er dette et bistandsnivå som Ap/Sp-regjeringen vil videreføre, eventuelt øke?

– Jeg vil berømme den forrige regjeringen – med utviklingsminister Dag-Inge Ulstein som pådriver – for å ha løftet tematikken rundt bistand til personer med funksjonsnedsettelser. Det at vi nå tar ansvar for å arrangere dette møtet, sammen med Ghana og organisasjoner av personer med nedsatt funksjonsevne, er et utrolig viktig bidrag. Når det gjelder nivået på bistand så har vi sagt at vi skal videreføre de avtaler og forpliktelser som ble inngått under den forrige regjeringen. Vi har også sagt at vi skal sette vårt eget preg på hvordan vi skal integrere hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne i bistanden, og det vil jo bli konkretisert i den nye strategien.

– Vil du si at bistand til personer med funksjonsnedsettelser og støtte til deres rettigheter er et høyt prioritert område i regjeringens utviklingspolitikk?

– Ja, vi har tatt ansvar – sammen med Ghana – for å arrangere dette møtet. Det blir lagt merke til internasjonalt at Norge har tatt på seg dette ansvaret. Det er fire år siden sist, da det skjedde i London. Det er en stor forpliktelse, som vi har brukt masse ressurser på. Jeg har selv vært i Genève og hatt møter med FN og humanitære aktører der. Nettopp det at vi har tatt denne store jobben viser at dette er et viktig område i norsk utviklingspolitikk.

Tas inn i norsk lov

– Toppmøtet er jo over senere denne uka. Hva med resten av regjeringsperioden?

– Det er jo da den faktiske jobben begynner – med å gjennomføre strategien, slik at dette ikke bare blir fine ord på et papir, men retningsgivende for å ivareta personer med funksjonsnedsettelser og deres rettigheter gjennom vår bistandspolitikk.

Tvinnereim opplyser at regjeringen under toppmøtet vil bekrefte Norges intensjon om å ta FN-konvensjonen om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser (CRPD) inn i norsk lov. Norge har tidligere blitt kritisert for ikke å gjøre dette, men beslutningen om å inkorporere FN-konvensjonen ble annonsert av Støre-regjeringen i Hurdalsplattformen.

Les mer:

Uganda: De trosser alle fordommene mot funksjonshemmede

Startskudd for økt innsats sammen med funksjonshemmede i Afrika