Ny Somalia-strategi: UD vil gjenoppta samarbeidet med norsk-somaliere
Den norske «diaspora-satsingen» var nesten avviklet, men i et strategi-notat signaliserer Utenriksdepartementet på ny at samarbeid med norsk-somaliere kan bidra positivt til utvikling i Somalia. – Diasporaorganisasjoner vil stå i kø for å samarbeide, sier Fatima Ali Madar.
Å skape jobber til Somalias 70 prosent unge, er ekstremt viktig for utviklingen
En diasporasatsing kan bidra til gode resultater
Nettverk og god kontekstforståelse er avgjørende for å lykkes
Kontakt med det norsk-somaliske miljøet er viktig for å lykkes med strategien.
- At UD nå vil samarbeide med norsk-somaliere om utviklingen i Somalia gir meg håp, sier Fatima Ali Madar i Diaspora Network Norge.
42 000 norsk-somaliere er en ressurs som i større grad bør nyttegjøres i norsk Somalia-bistand, fremholder nemlig UD i sin nye Partnerlandsstrategi for Somalia.
- Det er utrolig viktig at UD nå kommer med en konkret strategi - og også uttrykker et ønske om å samarbeide med norsk-somaliere, sier Ali Madar.
Som leder for Somaliland Women Solidarity og styremedlem i Diaspora Network Norge er hun spesielt fornøyd med at næringsutvikling trekkes fram i notatet.
- Somalia har rundt 70 prosent unge. Ekstremt mange har ikke en jobb å leve av. Det gjør at mange reiser ut av Somalia for å søke lykken. Å skape jobber til disse er ekstremt viktig for Somalias utvikling.
- Vil stå i kø for å samarbeide
Fatima Ali Madar mener norsk-somaliere kan bidra til å avhjelpe situasjonen i ulike kriser, som flom eller tørke, men også være en viktig ressurs i fattigdomsbekjempelse og generell utvikling.
- Mange i det norske diasporamiljøet har tilegnet seg kunnskap eller utdannelse i Norge som kan være ekstremt viktig i hjemlandet, sier hun.
Signalene i den nye strategien er relativt likelydende med de som kom fra Utenriksdepartementet for mer enn ti år siden. Den gang bebudet nemlig den rødgrønne regjeringen en nysatsing på utviklingsarbeid gjennom «diaspora-miljøet» i Norge. Som Bistandsaktuelt omtalte i desember ble den økte interessen for innvandrerorganisasjoner beskrevet i to stortingsmeldinger, der budskapet blant annet var at innvandrere «representerer ressursmiljøer som i for liten grad har vært utnyttet i norsk utviklingspolitikk». Men for mange diasporaorganisasjoner, som nesten alltid er basert på frivillighet, ble møtet med norsk forvaltning brutalt - og de siste årene er satsingen nær avviklet.
Fatima Ali Madar sier hun har vært skuffet over at Solberg-regjeringens prioriteringer har bidratt til at samarbeid med diaspora-miljøer er nedskalert.
Men dette kan nå endre seg, ifølge det ferske UD-notatet.
- Dette er veldig gode signaler men også litt paradoksalt, for vi har lenge opplevd at «døra» har vært stengt. En rekke diaspora-organisasjoner vil uansett nå stå i kø for å samarbeide om yrkesopplærings-prosjekter eller næringsutvikling - så flere unge får seg en jobb. Sammen kan vi bidra til at Somalia når flere av FNs bærekraftmål.
- Norsk-somaliere kan bidra
At diaspora på ny vektlegges som et grep for å gjøre norsk Somaliabistand bedre, er positivt, mener Somalia-kjenner Elling Tjønneland.
Seniorforskeren ved Chr. Michelsen Institutt forklarer at veldig mange norsk-somaliere - sentrale somaliske politikere og norsk-somaliere med fremtredende posisjoner i bistandsorganisasjoner - var del av bakteppet da tidligere utviklingsminister Erik Solheim (SV) ønsket å inkludere diaspora i norsk bistand.
- Men etter at Solberg-regjeringen tok over, virket det som utenriksminister Børge Brende (H) mistet interessen. I hvert fall prioriterte han ikke diaspora. I tillegg ble diaspora-organisasjonene rammet av konsentrasjonsprinsippet, der man ønsket å redusere antall partnerkontrakter i forvaltningen, sier Tjønneland.
I 2019 ble det brukt 560 millioner bistandskroner i Somalia. Tjønneland forteller at norsk-somaliere hvert år overfører summer som overgår norsk bistand.
- I 2019 var kontantstrømmen fra norsk-somaliere til hjemlandet på nær 700 millioner kroner. Men det er ikke bare pengestrømmen som gjør diasporaen viktig for Somalias utvikling. De kan bidra til å styrke lokalt næringsliv, de har gode kontakter på grasrotnivå, og mange er allerede engasjert i lokale utviklingsprosjekter og i politisk aktivitet, sier CMI-forskeren.
Tjønneland påpeker at diaspora ikke er nevnt i den nye Etiopia-strategien, til tross for at det finnes et stort norsk-etiopisk miljø i Norge.
- Så når den somaliske diasporaen fremheves så tydelig i denne strategien vil jeg forvente at UD konkretiserer dette med økte bevilgninger.
- Hva slags prosjekter kunne dette være, tenker du?
- Strategien er foreløpig bare et rammeverk, men man kunne sett for seg at norsk-somaliere kan bidra til å styrke arbeid med yrkesrettet utdanning og jobbskaping, som diasporaorganisasjoner tidligere har fått støtte til gjennom Norad. Lokal næringslivsutvikling er også et viktig område der diasporaen kan bidra.
Tjønneland påpeker at norske myndigheter må regne med høyere forvaltningskostnader om de ønsker å bruke diasporaen som en ressurs.
- Det ér krevende å følge opp småprosjekter og å initiere nye tiltak gjennom diaspora-organisasjoner. Utfordringen sist, var manglende kapasitet til å skalere opp enkeltprosjekter og skape læring mellom tiltak finansiert av Norad og ambassaden. Men dersom man er villig til å bruke flere forvaltningsressurser, kan en slik satsing gi gode resultater. Og som Utviklingsfondets prosjekter har vist; utvikling på landsbygda kan bidra positivt, så 42 000 norsksomaliere er absolutt en ressurs norske myndigheter burde benytte seg av.
- Må få konkrete muligheter
Også Jan Thomas Odegard i Utviklingsfondet, mener det er bra at UD ønsker å involvere diaspora i Somaliabistanden. Den norske organisasjonen har tidligere jobbet tett med norsk-somaliere om prosjekter i Somaliland, men samarbeidene er nedskalert etter at norske myndigheter mente slik bistand var lite effektiv.
- Diasporamiljøet utgjør en kjemperessurs med et sterkt ønske om å bidra til utvikling i Somalia. Da vi for noen år siden, etter sterke oppfordringer fra Norad, jobbet tettere med Somalia-nettverket, var det mange som ville engasjere seg i næringsutvikling, sier Odagard.
Han mener det er bra at næringsutvikling nå trekkes fram i UD-strategien som et viktig virkemiddel, og sier dette kunne operasjonaliseres gjennom prosjekter for yrkesrettet utdanning og støtte til oppstart av småbedrifter.
- Det finnes allerede initiativ for å etablere yrkesutdanning i sektorer hvor det er et behov for kompetanse, som i landbruk og matproduksjon. Med en forsterket satsing kunne slike initiativ styrkes, sier Odegard.
Da Bistandsaktuelt våren 2014 besøkte kostskolen i Haahi, satt elevene på rad og rekke i skyggen mellom sovesalene. Sola sto høyt på himmelen og geitekjøttet var varmt. Kostskolen, delvis finansiert av norsk-somaliere og delvis med penger fra det norske bistandsbudsjettet, var et godt eksempel på hvordan Utviklingsfondets diasporaprosjekt bidro til utvikling i et av verdens fattigste områder. Odegard forteller at skolen fortsatt er i drift og har fått flere finansieringskilder.
- Diasporaprosjektet bidro til nye klasserom, en sovesal og at det ble laget en skolehage for å dyrke grønnsaker - slik at elevene fikk et mer variert kosthold.
Odegard sier prosjektet var viktig for å sikre at flere elever fikk skolegang, men påpeker at Somalia er et komplekst land å jobbe i.
- Derfor er pågangsmot, nettverk og god kontekstforståelse avgjørende. Skal UD lykkes med en involvering av diasporaen, må ressurspersoner involveres på en måte som sikrer reell deltagelse, eierskap og konkrete muligheter. Sist gang man forsøkte dette, brukte miljøet opp mye krefter på høye krav til prosjektforvaltning og inntjening av egenandel, sier Odegard.
- Bakgrunn: Hun vil bygge hjemlandet
I Utviklingsfondets egen rapport om diasporaprosjektet fra 2016, heter det at organisasjonen ser positive effekter av diasporaprosjekter - i form av økt matproduksjon, bedre inntektsgrunnlag og bedre læringsforhold for barn.
«Somalisk diaspora deltar også i kunnskapsutveksling og viser at deres merverdi er mer enn bare pengeoverføringer», heter det i rapporten som fremhever at 986 elever fikk bedre læringsforhold gjennom tilgang på vann og solcelledrevet strøm på skolene, som også har investert i kameler som gir melk».
I en evaluering av Utviklingsfondets Somaliabistand fremheves det at «spleiseprosjektene» i Somaliland ga positive resultater, og det anbefales at organisasjonen utvikler sitt diasporaengasjement med norsk-somaliere som prosjekt-arkitekter, men slik gikk det altså ikke - for Utviklingsfondet mistet støtte og måtte nedprioritere satsingen fra 2017.
- Først var det en diasporasatsing, så ble denne nedskalert og nå er signalet igjen at dette kan bli viktig. Litt uforutsigbart?
- I den forstand at lufta har gått litt ut av ballongen kan det bli tungt å starte på nytt. Om dette skal lykkes, er det helt avhengig av hvordan UD konkretiserer og følger opp disse signalene. Sist tenkte man nok i for stor grad på diasporabistand som man gjør med mer tradisjonell bistand. Om innsatsen innrettes slik at engasjementet mange norsk-somaliere har ikke blir spist opp av bistandsbyråkratiet, kan dette bli veldig bra, sier Odegard.
