Barn leker på en offentlig trampoline i Alexandra-townshipen i Johannesburg. Ikke langt unna ligger finanssenteret Sandton, som er de rikeste 2,5 kvadratkilometerne i hele Afrika.
Barn leker på en offentlig trampoline i Alexandra-townshipen i Johannesburg. Ikke langt unna ligger finanssenteret Sandton, som er de rikeste 2,5 kvadratkilometerne i hele Afrika.

Sør-Afrika er landet med mest ulikhet

I dag har Sør-Afrika mest ulikhet i befolkningen av 164 land rangert i en ny rapport fra Verdensbanken.– Det er dessverre ikke overraskende, sier Liv Tørres, sjef for Internasjonal avdeling i LO.

Publisert Sist oppdatert

Det er snart 28 år siden apartheidregimet falt i Sør-Afrika. Likevel lever arven etter aphartheid videre. I dag er Sør-Afrika det landet i verden med mest ulikhet, og ulikheten har økt siden aphartheid ble avskaffet, står det i rapporten fra Verdensbanken onsdag.

Totalt sett er det sørlige Afrika, med landene Botswana, Eswatini, Lesotho, Namibia og Sør-Afrika, også regionen med mest ulikhet i verden. Regionen har 40 prosent mer ulikhet enn både gjennomsnittet i Afrika sør for Sahara og gjennomsnittet for høyere middelinntektsland, ifølge rapporten som baserer seg på Gini-koeffisienten, som måler inntektsforskjeller.

Tørres: – Ikke utelukkende apartheids skyld

– Det er dessverre ikke overraskende at Sør-Afrika rangeres som landet i verden med mest ulikhet, sier Liv Tørres, sjef for Internasjonal avdeling i LO.

Tørres har tidligere arbeidet flere år i Sør-Afrika og avla doktorgraden sin om den sørafrikanske fagbevegelsens påvirkning på apartheidregimets fall.

Til tross for at apartheid, som undertrykket og ekskluderte svarte og fargede sørafrikanere, ble avskaffet i 1994, har ulikheten mellom sørafrikanere økt siden den gang. Men bildet er sammensatt, og vi kan ikke utelukkende skylde på apartheid for den situasjonen vi har i dag, forteller Tørres og legger til:

– Forklaringene finner vi også i veivalg når det gjelder økonomisk politikk, voldsomt lønnsgap i arbeidslivet, lite vilje til skattlegging av de rikeste og generelt manglende omfordeling i de 28 årene etter at apartheid falt.

Noe har endret seg siden avskaffelsen, men ikke så mye.

– Noen hvite har havnet i fattigdom, mens de fleste hvite er fortsatt i middelklassen eller blant de rikeste. De fleste svarte sørafrikanere lever samtidig fortsatt i fattigdom, mens noen har opplevd en enorm velstandsøkning, sier Tørres.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Liv Tørres leder i dag Internasjonal avdeling i LO. Hun har tidligere blant annet arbeidet i Sør-Afrika, vært generalsekretær i Norsk Folkehjelp og direktør ved Nobels Fredssenter. </span>
Liv Tørres leder i dag Internasjonal avdeling i LO. Hun har tidligere blant annet arbeidet i Sør-Afrika, vært generalsekretær i Norsk Folkehjelp og direktør ved Nobels Fredssenter.

Urettferdig utdanningssystem

Utdanningssystemet fra apartheidtiden, som formelt varte fra 1948–1994, var bygd opp for ulike «raser» med hvite på noen skoler, og svarte på andre skoler med lavere standard. I tillegg var det begrensinger på hvilke jobber svarte kunne få.

Etter 1994 har man ikke differensiert på bakgrunn av hudfarge i skolen eller arbeidslivet, men manglende omfordelingspolitikk etter at apartheid falt, har gjort at gapet øker og dessverre fortsatt overlapper med hudfarge, forteller Tørres.

– Folk bor som regel fortsatt der de bodde under apartheid. De fleste svarte bor i townshiper og fattige områder hvor skolestandarden fortsatt er dårligere, lærerne ofte har mindre kvalifikasjoner og skolene mindre utstyr og større klasser, sier Tørres.

Hun legger til at standarden i de tradisjonelle hvite områdene er høyere og at flere hvite også har råd til privatskoler. Dette får følger for livene til dagens sørafrikanere og forsterker ulikhetene folk er født med.

– Tilgangen på jobber, og dermed også på inntekt og velstand, blir forskjellig for hvite og svarte, sier Tørres.

Videre legger hun til:

– I tillegg har den økonomiske politikken etter at African National Congress (ANC) kom inn i maktposisjon, opprettholdt mange av forskjellene som var der i utgangspunktet.

Det er blitt gjort en rekke forsøk på å utjevne forskjellene, som å opprette sosiale programmer og øke kontantoverføringene og barnetrygden til fattige, hvorav de fleste er svarte sørafrikanere. Man har likevel ikke lykkes med omfordeligen i tilstrekkelig grad.

– En enorm arbeidsledighet og store grupper som jobber med lønninger under et nivå det går an å leve av, koblet med voldsom inntektsvekst på toppen og manglende skattleggingen av disse gruppene, har gjort at gapet mellom de fattigste og de rikeste bare har økt, sier Tørres.

Kvinner kommer verst ut

Det er også ulikhet mellom kjønnene, og lønnsforskjellen mellom menn og kvinner er på 38 prosent i Sør-Afrika, ifølge rapporten.

Særlig svarte kvinner har det vanskelig, mener Tørres.

– Det er gjennomgående vanskeligere for svarte kvinner å få tilgang til jobber. Mange svarte kvinner jobber i uformell sektor eller som lavtlønnede hushjelper, sier Tørres.

Det er sannsynligvis ulike årsaker som forklarer dette.

– Gruppen har ofte lav utdanning og store omsorgsbyrder. Mange er utsatt for vold og misbruk. Svarte kvinner møter utfordringer på alle kanter: lav utdanning, dårlige jobber, i tillegg til diskriminering, sexisme og rasisme, sier Tørres.

Powered by Labrador CMS