Ny uro i Sudan, to år etter Bashirs avgang

Det var etter omfattende ungdomsledede demonstrasjoner, som startet i desember 2018, at landets autoritære president Omar al-Bashir ble veltet av en militærjunta. Da hadde han styrt landet med jernhånd siden et kupp i 1989.

Eksperter advarer om at landet nå står ved en korsvei etter at ny spenning har blitt høy mellom dem som deler makten i landets skjøre overgangsregjering.

- En splittelse mellom de sivile og militæret er en konstant risiko, sier Rebecca Hamilton, som er førsteamanuensis ved American University Washington College of Law. Hun ber det internasjonale samfunnet om å støtte den sivile siden.

Den tidligere demokratiaktivisten Randa Ahmad følger urolig med på hva som skjer.

- To år etter at revolusjonen startet, er vi selvfølgelig skuffet. Vi fosset ut i gatene fordi vi ville ha reform av en økonomi som strupte oss, og for at regimets kriminelle skulle bli stilt for retten, forklarer hun til AFP.

- Dette har fortsatt ikke skjedd, og derfor lider jeg, sier hun videre.

Kritikk fra begge hold

Abdel Fattah al-Burhan, som også ledet militærjuntaen som styrtet Bashir, er Sudans øverste leder i det som kalles suverenitetsrådet.

Statsminister Abdalla Hamdok kritiserte denne uka sikkerhetsstyrkenes «uakseptable» oppsyn med en lang rekke selskap innen gull, gummi, mel og andre viktige sektorer.

Burhan anklaget på sin side overgangsinstitusjonene for å forverre folkets lidelse.

- Et år etter at det ble dannet, må jeg si at overgangsrådet ikke har klart å leve opp til forventningene til folket og fra revolusjonen, sa han.

Han lovte videre at de militære ville forbli den «fremste styrken til å forsvare folket» og til å verne om alt det som folket har oppnådd, og beskytte revolusjonen.

Store endringer

Mye har skjedd i Sudan siden revolusjonen. Overgangsregjeringen, som ble etablert fire måneder etter Bashirs avgang i april 2019, har inngått fredsavtaler med flere opprørsgrupper i landet.

USA fjernet mandag Sudan fra listen over land som støtter terrorisme, 27 år etter at landet ble satt på svartelisten. Til gjengjeld har Sudan gått med på å anerkjenne Israel.

Landets myndigheter har også stilt Bashir for retten for det islamist-støttede kuppet da han tok makten i landet i 1989.

Det er også innledet samarbeid med Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som anklager Bashir for krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten i Darfur i en konflikt som ifølge FN har krevd over 300.000 menneskeliv.

Manglende tillit

At Sudan er fjernet fra den amerikanske lista, bør kunne hjelpe landet med å hente inn sårt tiltrengte bistandsmidler, gjeldslettelser og friske penger til et av verdens fattigste land.

Men samtidig har en økonomisk krise med tiltakende inflasjon, forverret av koronapandemien, medført uføre for landet med godt over 40 millioner innbyggere.

Protestlederen Ahmad Khadras største bekymring er likevel uenigheter i regjeringen.

- Det er mangel på tillit som forhindrer implementeringen av avtalen de har blitt enige om, sier han.

Frykter regjeringsbrist eller nytt kupp

FNs visegeneralsekretær for politiske saker, Rosemary DiCarlo, advarte FNs sikkerhetsråd nylig om at Sudan er ved «et kritisk veiskille».

- Landet kan gå videre med sin overgang. Men prosessen kan fortsatt bli avsporet av de mange utfordringene det står overfor, sa hun.

Forsker Eric Reeves ved den uavhengige organisasjonen Rift Valley Institute (RVI), som forsker på sosial, politisk og økonomisk utvikling i Øst- og Sentral-Afrika, frykter at en splittelse i regjeringen eller et nytt kupp blir stadig mer sannsynlig.

Risikoen vil øke tidlig i 2021, sier han, fordi landet «nærmer seg datoen da de sivile i overgangsrådet skal ta over lederskapet».

- I mellomtiden vil militæret fortsette å bruke eller kreve mer og mer utøvende makt, sier Reeves.