Samia Suluhu Hassan har blitt Tanzanias og Øst-Afrikas første kvinnelige president. Hun står overfor tre store utfordringer og har allerede rukket å vise handlekraft. Det gir meg håp, skriver Titus Tenga. Her legger Hassan en blomsterkrans på graven til Tanzanias tidligere president John Magufuli, som døde 26. mars. Foto: NAI 123 / AP Photo / NTB

Er Tanzania klar for omfattende endring?

MENINGER: Det at Samia Suluhu Hassan blir Tanzanias og Øst-Afrikas første kvinnelige president gjør meg stolt. Samtidig står hun overfor tre store utfordringer som må løses.

Publisert

Vi skal være stolte av at maktovertagelsen har foregått rolig etter Magufulis død. Nå håper jeg vi også vil bli stolte av fortsettelsen.

Titus Tenga

Det har stormet rundt Tanzania den siste tiden. Først kom meldinger om økt koronasmitte i landet, etter at president John Pombe Magufuli for lengst hadde erklært landet for koronafritt og forkastet hele pandemien. Uroen steg og dødsfall knyttet til covid-19 økte. Deretter, etter to ukers stillhet fra presidenten og mye spekulasjoner, kom meldingen 17. mars om at den 61 år gamle presidenten var død, angivelig av hjertesvikt. Flere hundre tusen mennesker møtte opp under minneseremoniene som ble holdt i flere byer, før han til slutt ble gravlagt i hjembyen Chato 26. mars. Under seremonien i Dar es Salaam skal 45 personer ha omkommet i folkemengden.

Blir første kvinnelige president

Som tanzanier i Norge har det vært spesielt å følge situasjonen i hjemlandet. Som leder for Strømmestiftelsens internasjonale avdeling, og nå fungerende generalsekretær, er jeg også i tett dialog med kollegaer i Tanzania. Der er arbeidet med å fremme likestilling en viktig del av våre programmer. 19. mars ble det kjent at visepresident Samia Suluhu Hassan, populært kjent som «Mama Samia», tar over som president. Hun blir dermed Tanzanias og Øst-Afrikas første kvinnelige president. Dette gjør meg stolt, og samtidig har jeg store forventninger til den kommende perioden.

Hassan er ukjent for mange utenfor Tanzania, men hun har lang erfaring fra det politiske liv i Tanzania og fra øya Zanzibar, hvor hun opprinnelig kommer fra. Før hun startet sin politiske karriere i 2000, tok hun høyere utdanning innen offentlig administrasjon, økonomi og utvikling, og jobbet innen både sivilsamfunn og offentlig sektor.

Etter flere år i politikken på Zanzibar, ble hun valgt inn i Tanzanias nasjonalforsamling i 2010, hvor hun har hatt viktige posisjoner. Mange var noe overrasket da Magufuli valgte Hassan som visepresident i 2015, ettersom det var mange andre mer erfarne kandidater i revolusjonspartiet Chama Cha Mapinduzi (CCM). Hassan ble også med videre da Magufuli igjen vant valget i 2020.

Tre utfordringer må løses

Hva ligger nå foran den nye presidenten? Firebarnsmoren, som selv kommer fra enkle kår, blir sett på som et viktig forbilde i kampen for likestilling. Det krever sitt å bane seg vei i et sterkt patriarkalsk, mannsdominert samfunn. Nå er det særlig tre viktige prioriteringer som venter:

For det første må hun ta tak i utfordringene med koronapandemien i landet og rydde opp i Magufulis retorikk og måten regjeringen har håndtert pandemien på. Etter å ha fulgt rådene fra WHO i starten, endret Magufuli raskt sin holdning. Han fornektet at viruset fantes i Tanzania og ba folk stole på sin religiøse tro og ta i bruk tradisjonelle urter for å beskytte seg. Dette har forårsaket store skader i landet. Magufuli har bidratt til å undergrave troen på vitenskapelige fakta, og omfanget av krisen har økt. Det var derfor en lettelse å høre Hassans tale 6. april, hvor hun blant annet annonserte at hun vil opprette en egen ekspertkomité som skal se nærmere på koronasituasjonen i landet. Dette ble godt tatt imot av folk flest, og det er betryggende å få konstatert at vi har en president som tror på vitenskapen og vil støtte seg til eksperter og forskere. Jeg håper vi raskt vil få innsikt i komiteens arbeid for endelig å få kontroll på pandemien.

For det andre må hun jobbe for å gjenoppbygge harmoni og en form for felles nasjonalitet i landet, uavhengig av politiske skillelinjer. Derfor bør hun prioritere å bygge opp sosialt og politisk handlingsrom i befolkningen, for å gjenopprette tilliten til at enhver innbygger har rett til å snakke fritt og delta i beslutningsprosesser uten frykt.

For det tredje står Hassan overfor en stor utfordring i å skulle lede et land som er dypt patriarkalsk. Tanzania har lenge snakket om viktigheten av kvinnedeltakelse i alle samfunnslag, men her gjenstår mye. At en mannsdominert regjering skal bli ledet av en kvinne, er i seg selv en stor test. Altfor lenge har vi snakket om likestilling uten å komme noen vei. Vil vi bestå denne prøven?

Hassan har allerede vist tydelig handlingskraft, gjennom å ta pandemien på alvor, oppheve presseforbudet og gi Finansdepartementet instruksjoner om å ta grep om dagens situasjon for skattegrunnlaget og håndtering av skatteinnkreving. Det lover bra og gir meg håp.

Dette er den første hendelsen i Tanzania hvor en sittende president har omkommet. Vi skal være stolte av at maktovertagelsen har foregått rolig etter Magufulis død. Nå håper jeg vi også vil bli stolte av fortsettelsen.

Powered by Labrador CMS