Norske myndigheter gjør det de kan for å hjelpe ukrainske flyktninger. På bildet er utenriksminister Anniken Huitfeldt da hun klemte Natasza Bogacz fra Caritas under et besøk i den polske grensebyen Dorohusk.

Norske myndigheter gjør det de kan for å hjelpe ukrainske flyktninger. På bildet er utenriksminister Anniken Huitfeldt da hun klemte Natasza Bogacz fra Caritas under et besøk i den polske grensebyen Dorohusk.

Tre som har søkt asyl i Norge om Ukraina-engasjementet:

– Er det fordi de har blondt hår og blå øyne?

Fariba fra Iran, Aziz fra Afghanistan og Fadi fra Syria er skjønt enige om at Norge må hjelpe ukrainske flyktninger, men mener norske myndigheter behandler ukrainere vesentlig bedre enn de selv ble behandlet da de søkte beskyttelse i Norge.

Publisert Sist oppdatert

Filippo Grandi, FNs høykommissær for flyktninger, sa nylig til Bistandsaktuelt at det er «riktig at krisen i Ukraina får mest oppmerksomhet akkurat nå». Norske myndigheter har valgt å handle deretter og gi ukrainske flyktninger kollektiv beskyttelse. Men Fariba, Aziz og Fadi er skeptiske til det de mener er forskjellsbehandling av mennesker på flukt.

Fariba fra Iran: – Vi andre blir diskriminert

Kurderen Fariba Rashidi søkte asyl i Norge i 2010 og har fått avslag på søknaden sin – et vedtak hun har klaget på flere ganger. Nå venter hun på siste vurdering i retten.

Uavhengig av hva resultatet blir, har den lange prosessen gjort at den kurdiske kvinnen i dag har bodd elleve år og fem måneder på ulike asylmottak i Norge.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Fariba Rashidi er kurder fra Iran.</span>
Fariba Rashidi er kurder fra Iran.

– Jeg har ikke rett til å gå på skole eller jobbe, har ikke fastlege og får så lav støtte at det ikke er nok til å leve av, sier Rashidi som mener at asylsøkere nå forskjellsbehandles.

– Det er riktig og viktig at ukrainske flyktninger blir tatt imot på en god måte både av folket og myndighetene, men jeg opplever at vi andre blir diskriminert i forhold til dem. Er det fordi ukrainere har blondt hår og blå øyne, og er like deres eget folk?

Rashidi mener, uavhengig av årsak, at ulik behandling strider mot norske verdier.

– Jeg søkte asyl i Norge fordi landet er opptatt av likestilling, rettferdighet og menneskerettigheter. Men jeg lurer på hvor det ble av verdien «likhet» nå?

Hun understreker at alle asylsøkere er mennesker og må behandles likt uavhengig av hvor de kommer fra, og at favorisering basert på geografisk opphav ikke hører hjemme i en rettsstat.

Aziz fra Afghanistan: – De brukte lang tid

Azizullah Rahimi flyktet fra Afghanistan og søkte asyl i Norge i 2015. Først fikk også han avslag på asylsøknaden, men etter flere år med klager og venting, fikk han innvilget opphold i Norge i 2019.

Rahimi, som nå bor i Bergen, har sympati med flyktningene som kommer fra Ukraina.

– Siden jeg selv har opplevd krig, skjønner jeg godt hvordan det føles, sier han.

<span class="italic" data-lab-italic_desktop="italic">Azizullah Rahimi kommer fra Afghanistan.</span>
Azizullah Rahimi kommer fra Afghanistan.

Han mener likevel at ukrainere mottar vesentlig bedre behandling enn han gjorde.

Folk som kommer fra Ukraina har andre rettigheter enn hva jeg hadde. Da jeg bodde på mottak fikk jeg nesten ingen hjelp fra ansatte der.

Rahimi er spesielt kritisk til den lange tiden de norske utlendingsmyndighetene brukte på å ferdigbehandle asylsaken hans.

De brukte lang tid på å behandle saken min selv om jeg kommer fra et krigsland og hadde både pass og ID-kort.

Han sier likevel at det er behandlingene fra norske utlendingsmyndigheter han er kritisk til, ikke nordmenn generelt.

– Det er alle de snille folkene jeg fikk hjelp av i Norge som gjorde at jeg til slutt fikk opphold i Norge. Det er jeg takknemlig for.

Fadi fra Syria: – Bekymrer meg

Syreren Fadi Suleymen kom til Norge i 2019. I dag har han fått oppholdstillatelse, går på grunnskoleopplæring for voksne i Bergen og drømmer om å en dag utdanne seg til å bli politi – men han beskriver veien dit han er i dag som stressende.

– Da jeg kom til Norge jobbet jeg hardt for å få svar fra UDI. Jeg prøvde ofte å få svar fra dem, men jeg fikk bare beskjed om å vente. Det tok ett år og tre måneder før jeg fikk oppholdstillatelse, sier han og påpeker at det ikke er slik for ukrainske flyktninger:

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Fadi Suleymen fra Syria.</span>
Fadi Suleymen fra Syria.

– Jeg leste at ukrainere som kommer til Norge får lov til å begynne på norsk skole med en gang. I tillegg leser jeg innlegg om ukrainere i sosiale medier, hvor de ikke blir omtalt som flyktninger, men som «en av oss».

Suleymen mener dette tyder på diskriminering av mennesker som har flyktet fra andre land.

– Det er tydelig at mennesker blir diskriminert på bakgrunn av blant annet hudfarge, nasjonalitet og religion. Myndighetene foretrekker ukrainere foran andre. Det gjør at jeg bekymrer meg for fremtiden. Kanskje blir det vanskeligere for meg å få jobb og studere?

Forskjellsbehandlingen skjer ikke bare i Norge, men også ellers i verden, mener syreren.

– Jeg er skuffet over måten verden behandler mennesker fra Ukraina versus oss andre på. Det er helt riktig at andre land tar imot ukrainske flyktninger, selvfølgelig skal de det, men jeg reagerer på at de blir tatt imot på en helt annen måte enn oss andre, sier Suleymen, som likevel vil takke regjeringen og folk i Norge for å ta imot flyktninger.

UDI svarer: Ukrainere får kollektiv beskyttelse

Wenche Fone, direktør i avdelingen for Beskyttelse i UDI, forklarer ulik behandling med at ukrainere nå innvilges kollektiv beskyttelse, ikke flyktningstatus.

– Kollektiv beskyttelse innebærer at UDI gir ukrainere som flykter fra krigen og deres familiemedlemmer beskyttelse som gruppe, ikke individuelt. Dette sikrer at ukrainere raskt får hjelpen de trenger, sier Fone.

Hun forklarer at tillatelsen først gjelder for ett år, men kan fornyes årlig i opptil tre år før man må søke om en ny midlertidig tillatelse som gir grunnlag for permanent opphold.

Dette skiller seg fra den vanlige prosessen.

– I en normalsituasjon blir søknader om beskyttelse behandlet individuelt. Dette betyr blant annet at alle må gjennom et asylintervju for at UDI kan behandle søknaden om beskyttelse. Hvis vi innvilger søknaden, vil tillatelsen vanligvis gi grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Det er også vanlig å få flyktningstatus og reisebevis for flyktninger ved beskyttelse på individuelt grunnlag, sier hun.

Powered by Labrador CMS