Krisepakke for Ukraina må tas utenfor bistandsbudsjettet

Norske utviklingsorganisasjoner reagerer på at regjeringen kan komme til å ta penger fra bistandsbudsjettet til å finansiere det omfattende mottakssystemet for ukrainske flyktninger i Norge, slik NTB meldte sist uke. De omtaler denne finansieringsmåten som å sende regningen til verdens fattigste.

Synspunktene er sammenfallende med de bistandsveteranen og leder i Atlas-alliansen Morten Eriksen kom med tidligere i dag i et intervju med Bistandsaktuelt.

I brevet – som ble sendt til statsministeren, finansministeren, justisministeren, utenriksministeren, utviklingsministeren og kommunalministeren – legger organisasjonene vekt på at krisen i Ukraina krever en ekstraordinær innsats og store ressurser fra Norge.

Norske myndigheter estimerer at man vil ta imot 35 000 asylsøkere i 2022, 30 000 av dem ukrainere.

– Mange av organisasjonene bak brevet jobber på spreng for å ta imot flyktningene på en god måte, og kan bekrefte at arbeidet krever store ressurser. Samtidig er organisasjonene bekymret for at pengene tas fra et bistandsbudsjett som allerede er under press. Om bistandsbudsjettet omdisponeres til å dekke utgifter vi har i Norge, vil det ha svært negative konsekvenser for de fattigste og den økende ulikheten i verden, sier daglig leder i ForUM, Kathrine Sund-Henriksen i en pressemelding der det felles brevet omtales.

Global fattigdom og sult øker

I brevet løfter organisasjonene fram hvordan Ukraina-krigen også har fått alvorlige ringvirkninger for verdens fattigste. Dette skjer samtidig som pandemien har ført flere ut i ekstrem fattigdom. For første gang på 20 år peker pilene i feil retning, skriver organisasjonene.

De beskriver global fattigdom og sult som et økende problem, heller enn et problem som ligger an til å bli løst. En av konsekvensene av krigen i Ukraina som rammer verdens fattigste er økte priser.

– For eksempel har vår medlemsorganisasjon Digni fått inn bekymringsfulle meldinger fra partnere i Sierra Leone og Uganda. I Sierra Leone har prisene gått kraftig opp de siste to ukene. Prisen på 1 liter bensin har økt fra 10 000 leoner til 15 000 leoner. Brødprisen har gått opp 50 prosent på to uker. Prisen på ris og andre dagligvarer har også økt. I Uganda har også prisene på grunnleggende råvarer som matolje, salt, drivstoff, såpe økt. Dette er katastrofalt, og vi ber regjeringen innstendig om å komme med en krisepakke utenfor bistandsbudsjettet, som sikrer at Norge både hjelper Ukrainas befolkning og verdens fattigste, sier Sund-Henriksen ifølge pressemeldingen.

Frykter sosial uro

Organisasjonene bak brevet er også redde for at matvaremangelen og drivstoffprisene vil føre med seg protestbølger og sosial uro som igjen vil få ytterlige konsekvenser for arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål og klimamål.

Organisasjonene er glade for at det nå skal legges frem en krisepakke for Ukraina, og ber om at denne dekker både kostnader knyttet til bosetting av flyktninger i Norge og humanitær hjelp til Ukraina og nabolandene, men uten at midlene tas fra dagens bistandsbudsjett.

– Utfordringene bistandsbudsjettet skal bidra til å løse har ikke blitt mindre i møte med pandemien, krigen, klimakrisa og naturkrisa – tvert imot. I en situasjon der de aller mest sårbare blir enda mer utsatt, er det feil å sende regningen fra Ukraina-krisen til millioner av mennesker som står i fare for å sulte, avslutter Sund-Henriksen.

41 underskrivere

Brevet som ble sendt til både statsministeren, finansministeren, justisministeren, utenriksministeren, utviklingsministeren og kommunalministeren er signert av følgende norske utviklings- og humanitære organisasjoner:

Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna

Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp

Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen

Martha R. Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Bernt Apeland, generalsekretær i Røde Kors

Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø

Kari Helene Partapuoli, Generalsekretær Plan International

Erhard Hermansen, generalsekretær Norges Kristne Råd

Jan Thomas Odegard – Generalsekretær i Utviklingsfondet

Julie Rødje, leder i Spire

Ragnhild Lindahl Torstensen, daglig leder i Lightup Norway

Naja Amanda Lynge Møretrø, leder i Changemaker

Hjalmar Bø, generalsekretær i Digni

Hector Ulloa, leder i SAIH

Mona Drage, daglig leder i LHL Internasjonal

Ellen Sporstøl, fungerende generalsekretær FN-sambandet

Pål Trautmann Olerud, daglig leder i Fellesrådet for Afrika

Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT

Birgit Philipsen, generalsekretær ADRA Norge

Hege Skarrud, leder i Attac

Steinar Winther Christensen, styreleder Besteforeldrene klimaaksjon

Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet

Jan Rudy Kristensen, leder i Kristne Arbeidere

Erik Lunde, generalsekretær i Strømmestiftelsen

Berit Hagen Agøy, internasjonal direktør, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke

Sissel Aarak, Generalsekretær SOS-Barnebyer

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender

Tor-Hugne Olsen, daglig leder Sex og Politikk

Ingrid Vikse, daglig leder Hei Verden

Morten Eriksen, daglig leder Atlas-alliansen

Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge

Maren Hemsett, SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk

Larissa Avelar, styreleder Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG)

Tørris Jæger, generalsekretær Regnskogfondet

Oda Nyborg, daglig leder Norges Fredsråd

Øyvind Ørbeck Sørheim, Administrerende direktør, Det Kongelige Selskap for Norges Vel

Kjersti Hoff, leder Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Karoline Andaur, Generalsekretær WWF Verdens naturfond

Camilla Viken, generalsekretær i UNICEF Norge

Fredrik Glad-Gjernes, daglig leder KFUK-KFUM Global