Erna Solberg sammen med leder for Utdanningskommisjonen Gordon Brown og popartisten Shakira, som også var med i kommisjonen. Bildet er tatt under Global Citizen-festivalen i Hamburg. Norge initierte og betalte drøyt 100 millioner kroner for kommisjonens arbeid. En god del av pengene gikk til flyreiser og hoteller, samt millionlønninger til lederne for kommisjonens sekretariat i New York. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Kostbar kommisjon om utdanning

Solberg-regjeringen ønsket å bidra til bedre finansiering av utdanning i fattige land. Derfor tok Norge initiativ til og betalte for en ny internasjonal utdanningskommisjon. Regningen ble på over 100 millioner kroner. Det var atskillig mer enn planlagt.

Publisert

Norad: – En politisk villet satsing

Regjeringens tydelige ambisjon om at Norge skulle innta en global lederrolle på utdanningsfeltet var hovedrasjonalet bak The Education Commission, forklarer Mina Gerhardsen, kommunikasjonsdirekør i Norad.

- Stagnasjon i ekstern finansiering til utdanning var ett av områdene Norge ønsket å se nærmere på. Kommisjonen ble nedsatt for å gi råd om styrking av finansiering, og for å vise hvor lønnsomt det er å investere i utdanning, sier Gerhardsen.

Kommunikasjonssjefen omtaler kommisjonen som «et viktig verktøy for den norske utdanningssatsingen for å sette utdanning, og særlig finansiering av utdanning, høyere på den internasjonale agendaen». Bakteppet er at millioner av barn i utviklingsland ikke går på skole, og at mange av dem som får skolegang lærer lite.

- Hvilke resultater har kommet ut av kommisjonens pionérland-satsing?

- Pionerland-initiativet svarer på et utstrakt problem, nemlig mangelen på vilje og evne til å foreta nødvendige prioriteringer og iverksette utdanningsplaner.

Hun mener samtidig det eksisterer en del utfordringer med modellen og metoden som brukes av Kommisjonen. - Den er ikke nødvendigvis en integrert del av andre nasjonale prosesser. GPE vurderer å bruke deler av denne modellen til å bistå myndigheter med å bedre prioritere innenfor utdanningssektoren. Unicef har også vist interesse for modellen.

- Hvorfor fortsatte Norge å støtte kommisjonen mye lenger enn planlagt?

- Bakgrunnen for fortsatt støtte til kommisjonssekretariatet, etter at rapporten var overlevert FNs generalsekretær, var å påse at rapporten med anbefalinger ble gjort kjent. Målet var å sikre at funnene skulle lede til økte investeringer i utdanning, og å bidra til gjennomføring av utvalgte anbefalinger, det vil si IFFEd (The International Finance Facility for Education, red.anm.). Andre har bidratt til videreføring av andre anbefalinger, sier hun.

Mye arbeid er gjort for å spre rapporten og anbefalingene, samt inspirere til reformer og økt finansiering av sektoren, ifølge Gerhardsen.

Norad-talskvinnen erkjenner imidlertid at arbeidet med å sørge for at anbefalingene forankres hos lands myndigheter og internasjonale institusjoner og at andre tar over implementeringen, «har kommet kortere enn man kunne ønske».

- Kritikere mener at kommisjonen har bidratt til økt fragmentering på utdanningsfeltet?

- Utdanningskommisjonen har vært viktig for å sette utdanning på agendaen og for å øke finansiering til utdanning. Samtidig har kommisjonen bidratt til flere nye initiativer på utdanningsfeltet. Norge er oppmerksom på at dette kan få uheldige konsekvenser. Norge jobber derfor for bedre koordinering på feltet, spesielt i samarbeid med GPE og Verdensbanken.

- Har Kommisjonen vært god bruk av norske bistandspenger?

- For å nå FNs mål om at alle barn skal få utdanning av god kvalitet innen 2030, må vi tenke nytt om finansiering av utdanning - og den må økes. Det viktigste er at utviklingsland bruker mer av sine egne penger på utdanning og styrker de nasjonale utdanningssystemene. I tillegg er det behov for mer ekstern finansiering. Kommisjonen har bidratt til en økt oppmerksomhet og økt utdanningsfinansiering blant annet gjennom å peke på gevinstene ved å investere i utdanning. Norges bidrag til kommisjonens arbeid var derfor en politisk villet satsning hvor det var avgjørende med oppstartsinvesteringer. Dette var del av en global dugnad for å utløse nye store beløp til utdanning verden over.

Pengene er blant annet brukt på å lage en rapport: om behovet for økt finansiering av utdanning. Men det er også brukt store summer på flyreiser og hotellovernattinger, samt millionlønninger til lederne av kommisjonens sekretariat.

Utdanningskommisjonen ble lansert sommeren 2015. Da var statsminister Erna Solberg og Norge vertskap for en topptung internasjonal konferanse med global utdanning som tema. Solberg var intiativtaker til kommisjonen, sammen med tre presidenter: Indonesias Joko Widodo, Malawis Peter Mutharika og Chiles Michelle Bachelet.

Målet med kommisjonen var å få utdanning høyere på den internasjonale agendaen og å komme med forslag til hvordan man kan mobilisere mer penger til utdanning for barn og unge i fattige land.

Delte meninger

Selv om de tre andre statslederne var med på å dra kommisjonen i gang, ble det opp til Norge alene å dekke kostnadene. Pengene, til slutt rundt 103 millioner kroner, ble hentet fra det norske bistandsbudsjettet.

Flere kilder Bistandsaktuelt har vært i kontakt med sier det var delte meninger i Utenriksdepartementet om hvor smart det var av Norge å etablere og betale for enda en ny utdanningsaktør.

Norge var allerede en svært stor giver av utdanningsbistand via en rekke ulike organisasjoner og institusjoner. Ikke minst har Norge i mange år vært en stor giver til den internasjonale storsatsingen Global Partnership for Education (GPE), som ble startet i 2002. Også GPE arbeider for at utdanning verden over skal finansieres bedre.

Men daværende utenriksminister Børge Brende og statsminister Erna Solberg fokuserte tidlig på utdanning som sin hjertesak innen utviklings-politikken, og mente en ny kommisjon med Norge som pådriver var en god idé.

Topptungt

Gordon Brown, tidligere britisk statsminister og FNs spesialutsending for utdanning, skulle lede kommisjonen. Han fikk med seg en rekke andre toppfolk på laget, blant andre Tanzanias tidligere president Jakaya Kikwete, Helle Thorning-Schmidt, tidligere dansk statsminister, den indiske nobelprisvinneren i økonomi Amartya Sen, tidligere president i Mexico, Felipe Calderón, den colombianske popartisten Shakira og Norges tidligere utdanningsminister Kristin Clemet.

Brown og de andre kommisjonærene jobbet i all hovedsak ulønnet og har lagt ned en betydelig frivillig innsats, sier kilder i det internasjonale utdanningsmiljøet til Bistandsaktuelt.

En viktig del av kommisjonens arbeid var å lage en ny rapport om behovet for økt finansiering av utdanning. Rapporten skulle også gi anbefalinger om nye måter å finansiere global utdanning på.

For å lede det daglige arbeidet med rapporten trengte kommisjonen et sekretariat. Det norske Utenriksdepartementet la oppdraget ut på anbud sensommeren 2015. Av anbudsteksten framgår det at oppdraget var tenkt å skulle vare i ett år, fram til høsten 2016. Det står også at hele initiativet vil ha en total kostnadsramme på maks seks millioner britiske pund, om lag 75 millioner kroner.

I tillegg var det et ønske om at sekretariatet burde ligge på østkysten av USA, ifølge anbudsteksten. Det var kommisjonsleder Gordon Brown som ønsket dette - «av praktiske grunner», opplyser kommunikasjonssjef i Norad, Mina Gerhardsen. Den tidligere britiske statsministeren jobbet nemlig også for FN, som har hovedkvarter i New York.

Rockefeller Philanthropy Advisors (RPA) i New York fikk oppdraget. Mot en betaling på fem prosent av totalsummen tok RPA på seg det administrative og praktiske ansvaret for sekretariatet. Med et forbruk på rundt 103 millioner kroner ble sluttregningen Norge måtte betale til RPA på rundt 5,3 millioner kroner.

RPA er en krysning mellom firma og organisasjon. Non-profit-selskapet jobber med å «hjelpe givere med å drive mer effektiv og gjennomtenkt filantropi.», ifølge egne nettsider. Lønningene er likevel på et annet nivå enn hva som er vanlig i humanitær og filantropisk sektor. Tolv ledere i RPA fikk i 2016 lønn og godtgjørelser på mellom 2 og 3,5 millioner kroner hver.

Alle er enige om at det er viktig å satse på utdanning og at behovene er store. Men flere eksperter er også bekymret for at manglende koordinering på utdannings-feltet gir dyrere og dårligere bistand. Bildet er fra Tsjad, der jobber blant annet Education Cannot Wait, Global Partnership for Education, Unicef og Verdensbanken med utdanning. Foto: Espen Røst

Dyrere enn planlagt

Amerikanske Justin van Fleet ble raskt ansatt som direktør for kommisjonens sekretariat i New York. van Fleet hadde vært leder for Gordon Browns sekretariat i FN, et oppdrag han fortsatte å skjøtte ved siden av kommisjonsarbeidet. I tillegg var han også sjefrådgiver for Theirworld, en ideell organisasjonen ledet og grunnlagt av Sarah Brown (Gordon Browns ektefelle), en organisasjon han overtok som øverste leder for i januar i år.

Den planlagte rapporten skulle legges fram i FN høsten 2016, og det var viktig å komme raskt i gang. Sekretariatet lyste ut en rekke millionkontrakter, og tunge forskningsmiljøer ble hyret inn for å bidra til å lage rapporten.

Dokumentasjon fra Norad viser at kommisjonen fra starten av hadde retningslinjer som skulle bidra til et nøkternt kostnadsnivå.

Men tallene viser også at det er kostbart å etablere et nytt sekretariat i New York. I tillegg er det også dyrt å sende tidligere toppolitikere og nobelprisvinnere - noen ganger med egen stab med på reiser - rundt omkring i verden på møter, samt å hyre inn konsulenter og forskere fra svært anerkjente institusjoner.

En annen grunn til at regningen ble større enn planlagt var at man fra norsk side to ganger utvidet perioden for støtte.

Millionlønninger

De foreløpige regnskapene fra kommisjonen viser at:

Omlag 25 millioner kroner er brukt på kostnader knyttet til kommisjonens sekretariat. Rundt 14,4 millioner av dette er lønnskostnader.

Sekretariatet besto av 7-8 personer. Van Fleet var direktør for sekretariatet fra høsten 2015 til januar 2018 og jobbet i 3/4 stilling. For det fikk han en årslønn på rundt 1,4 millioner kroner. På knappe to og et halvt år (i ¾-stilling) fikk van Fleet rundt 3,4 millioner kroner i lønn.

Van Fleet hadde tidligere jobbet for amerikanske tenketanken Brookings Institution. Det hadde også Liesbet Steer som fikk jobben som forskningsdirektør i kommisjonens sekretariat. Steer, men bred erfaring fra utdanningsfeltet, fikk en årslønn på rundt 1,8 millioner kroner.

Van Fleet og Steer fikk de godt betalte jobbene sine svært raskt og uten at RPA foretok en offentlig utlysing av stillingene. Nick Hodges, sjef i RPA, skriver imidlertid på epost at RPA hadde en grundig rekrutteringsprosess og vurderte flere sterke kandidaters kvalifikasjoner før de to ble ansatt. Hodges opplyser at han ikke kan gi flere detaljer om rekrutteringen av personvernhensyn.

Da UD vinteren 2017 ga ansvaret for det videre samarbeidet med kommisjonen til Norad, laget direktoratet kort tid etter et internt notat om lønnsnivået i sekretariatet og hos innleide konsulenter. Bistandsaktuelt har fått innsyn i deler av notatet. Norads vurdering av om lønnsnivået er rimelig er imidlertid sladdet, av hensyn til «videre forsvarlig saksbehandling».

Norad opplyser at lønningene til de to direktørene i sekretariatet ble vurdert til å ligge i «underkant av nivået i Verdensbanken og i overkant av nivået i FN». Kommunikasjonssjef Mina Gerhardsen opplyser også at Norad vurderte «at det ville være uheldig om Norad for de siste 6,5 månedene skulle omgjøre et nivå som var akseptert fra norsk side siden 2015.»

Lønn: 12 500 kroner dagen

Regnskapet viser at kommisjonen brukte rundt 9,4 millioner kroner på reiser, mat og hotell.

Kostnadene omfatter blant annet om lag 165 flyreiser på businessklasse og rundt 1100 overnattinger på hotell, opplyser Norad. Snittprisen per hotellovernatting er rundt 2800 kroner, ifølge regnskapet. Norad opplyser samtidig at rundt 230 overnattinger har kostet over 2500 kroner per natt, blant annet på grunn av «store internasjonale arrangementer i byer med høyt kostnadsnivå.»

62 millioner kroner er brukt på «profesjonelle tjenester».

Norads kommunikasjonsdirektør opplyser at pengene i hovedsak er brukt til «godtgjørelser betalt av sekretariatet for oppdragsforskning fra organisasjoner og institusjoner i mer enn 20 land.» Det meste av dette er knyttet til arbeidet med rapporten som ble lagt fram i FN i 2016. Om lag 9,6 millioner kroner er brukt på å honorere konsulenter - med en dagslønn på mellom 8000 og 12 500 kroner.

Norad strengere enn UD

Kommisjonens rapport The Learning Generation ble lagt fram under FN-toppmøtet høsten 2016. Opprinnelig var planen at kommisjonen da skulle oppløses og den norske støtten skulle opphøre. Men fordi rapporten manglet institusjonell forankring, for eksempel i FN, var det usikkerhet knyttet til hvordan anbefalingene i rapporten skulle følges opp.

UD og kommisjonen ble enige om at kommisjonen, betalt av Norge, burde fortsette sitt arbeid. Nå var hovedoppgaven å spre budskapet fra rapporten og bidra til at rapportens tolv anbefalinger ble fulgt opp.

Blant annet ble arbeidet med en ny internasjonal finansieringsmekanisme for utdanning (IFFEd) vektlagt.

I slutten av november 2016 ble avtalen mellom UD og Rockefeller Philanthropy Advisors forlenget, denne gangen med en ramme på 15 millioner kroner.

Tidlig i 2017 overførte UD ansvaret for kommisjonen til Norad med instruks om at den norske støtten til kommisjonen skulle forlenges ytterligere. Denne gangen var rammen på 17,8 millioner, det skulle finansiere sekretariatet og oppfølgingen av rapporten fram til slutten av oktober. I denne siste perioden skulle oppløsning av kommisjonen og nedleggelse av sekretariatet forberedes slik at det kunne skje i løpet av høsten.

I løpet av senhøsten 2017 får kommisjonens sekretariat imidlertid innvilget en såkalt «no cost extension». De får fortsette å jobbe ut mars 2018 finansiert av ubrukt norsk støtte.

Korrespondansen mellom Norad og kommisjonssekretariatet i New York viser at direktoratet var betydelig mer opptatt av kontroll og kostnader enn det UD hadde vært i den forutgående perioden.

Norad oppdager blant annet at det, i motsetning til hva som er vanlig, ikke var levert årlige reviderte regnskaper som viser hvordan den norske støtten til kommisjonen var brukt.

«Mulig omdømmetap»

Korrespondansen avslører også at det etter hvert er økende motsetninger mellom bistandsbyråkratene i Oslo og ledelsen i kommisjonens sekretariat i New York.

Uenighetene er knyttet til kostnader og budsjettforslag. I løpet av vinteren 2018 gjør Norad det klart at man fra norsk side ikke lenger vil fortsette å betale for flere av de initiativene kommisjonen har startet. Utviklingsdirektoratet understreker overfor sekretariatet at resten av de norske pengene kun skal brukes på arbeidet med IFFEd, den nye finansieringsmekanisme kommisjonen har foreslått.

Direktoratet gjør det også klart at man fra norsk side nå ser for seg en «slank operasjon» og ber sekretariatet være mer «beskjedne» i sine budsjettforslag. Norad påpeker at sekretariatet ser ut til å vokse, selv om oppgavene blir færre, og skriver blant annet følgende til et budsjettforslag fra sekretariatet: «Norad kan ikke godkjenne at 70 prosent av vår støtte går til personalkostnader i sekretariatet.»

Sekretariatet i New York understreker på sin side at det er inne i en avgjørende og hektisk periode med blant annet økt reiseaktivitet. De viser til at sekretariatets ledere, utvalgte konsulenter og kommisjonsmedlemmer i løpet av kort tid har besøkt blant annet Seoul, Davos, Roma, Brussel, Stockholm, Uganda og Fiji-øyene.

Sekretariatet poengterer også at manglende videreføring av den norske støtten kan få negative konsekvenser for flere igangsatte aktiviteter. Direktør van Fleets skriver blant annet: «Vi mener de betydelige investeringene Norge har brukt på Pioneer land-initiativet (et av flere initiativer kommisjonen igangsatte, red.anm.), til en viss grad står i fare for å gå tapt.» Han skriver også at redusert norsk støtte kan bety «et tap i omdømme både for Norge og kommisjonen.»

Ikke sluttregnskap

Men Norad står på sitt. Når sekretariatet i New York igjen ber om en forlenget periode til å bruke opp ubrukte norske penger, sier direktoratet i Oslo nei og ber om at ubrukte midler betales tilbake.

I august 2018, omlag tre år etter at kommisjonssekretariatet startet sitt arbeid, mottar Norad for første gang et samlet revisorgjennomgått regnskap fra Rockefeller Philanthropy Advisors.

Men Norad godtar ikke regnskapet fordi det ikke oppfyller kravene i avtalen med RPA. Direktoratet ber om et nytt regnskap.

I februar 2019 godkjennner direktoratet regnskapet for perioden 2015 til og med 2017. Regnskapet redegjør for mestparten av de om lag 108 millioner bistandskronene Norge har betalt ut til Den internasjonale kommisjonen for utdanning.

Regnskapet for den siste og avsluttende perioden med norsk støtte, de første tre månedene av 2018, er ennå ikke godkjent av Norad. Av samme grunn er sluttregninga for Den internasjonale utdanningskommisjonen ennå ikke gjort opp. Dersom totalsummen skulle bli på cirka 105 millioner kroner, betyr det at regningen ender opp 40 prosent høyere enn den opprinnelige «maks-summen»: 75 millioner kroner.

Les også Bistandsaktuelts lederkommentar:

Når en "hjertesak" blir til et nytt sekretariat på Manhattan

Powered by Labrador CMS