Mange ble nok overrasket da utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) valgte tidligere SV-statsråd Bård Vegar Solhjell som sjef for en styrket Norad. Foto: Janne Møller-Hansen,VG /NTB

Ulstein: Imponert over lokale organisasjoners innsats under pandemien

Publisert

- Det var en stor overgang å komme inn som utviklingsminister. Samtidig som det var et felt der jeg har et stort engasjement. Jeg glad for Kristelig Folkepartis rolle over tid som har preget størrelsen på bistandsbudsjettet og gitt oppmerksomhet og engasjementet. Det er et område der det har vært altfor lite debatt i det norske samfunn, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

I dette intervjuet før valget oppsummerer han to og et halvt år som utviklingsminister, en statsrådspost som innebærer ansvar for rundt halvparten av bistandsbudsjettet og det meste av den langsiktige utviklingspolitikken. (Det resterende tilhører utenriksministerens og klima- og miljøministerens ansvarsområder.)

Norads framtid

- Det første jeg kom inn i var kampen om Norad. Prosessen hadde pågått en stund. Jeg er glad for at jeg kom inn akkurat da jeg gjorde, sier Ulstein.

Hans forgjenger, Nikolai Astrup, hadde satt i gang en gjennomgang av hele bistandsforvaltningen. Modellen som Høyre-statsråden foretrakk innebar en sterk reduksjon av Norads rolle og en styrking av bistandsforvaltningen i Utenriksdepartementet. Ulstein valgte å gå motsatt vei.

- Jeg mener et sterkere Norad vil styrke utviklingssamarbeid og bistand over tid - selv om det blir en større avstand mellom oss politikere og forvaltningen av pengene. Det å opprettholde de gode resultatene, tilliten og troverdigheten i befolkningen er noe vi trenger, sier Ulstein.

- Norad har tatt og fyller et rom som jeg mener de skal ha.

Han innrømmer at vi ikke vet hva den alternative modellen hadde ført til, men han tror at mye hadde kunnet gå tapt.

Enda mer til fonds?

- Selv om vi ikke hadde fått en rasering over natten så frykter jeg at vi hadde sett at en enda større andel av bistandsmidlene hadde endt opp i store internasjonale fond som vi da slipper å ha direkte ansvar og oppfølging med. Det mener jeg hadde vært et stort tap for det sterke miljøet vi har her i Norge, sier Ulstein.

Han forteller at da han kom inn i Utenriksdepartementet så brukte han «god tid» med fagfolkene både i UD og Norad på å få oversikt.

- Det var ikke så lett, skal jeg være helt ærlig. Det er et konglomerat på alle mulig måter. Målet for min del var å se hvordan vi kunne begynne en prosess, ikke bare for å plusse på budsjettene hvert år, men å få en enda mer tydelig fattigdomsorientering og prioritering av sårbare grupper og klima.

Fattigdomsorientering og pandemi

På tavla på kontoret har Ulstein ofte tegnet en trekant; der fattigdomsorientering er bunnplanken, mens klimatilpasning og sårbare grupper er de to andre sidene på trekanten.

- Jeg har hele tiden jobbet med en grunnholdning om at det vi gjør må dras i den retningen.

- Pandemien har gitt oss et ekstra gir i denne jobben. Det ble behov for å gjøre omprioriteringer fra prosjekter som ikke lot seg gjennomføre. På mange måter ga det oss et insentiv , en god unnskyldning. Samtidig var det en krevende jobb for både folk i Norad og UD, det ble lite med ferie i juni og juli i fjor. Men jeg opplever at det har gitt frukter, at vi har fått en enda bedre oversikt og tydeligere prioriteringer av viktige satsinger.

Viktige treffpunkter

- Som statsråd - hvordan jobber du med disse tingene?

- Det viktigste for meg er treffpunktene: Rapportene jeg får inn, og møtene med fagfolk. Vi sitter og diskuterer hvordan vi best kan bruke midlene vi har tilgjengelig for å nå målene. For meg begynner det med å lytte, få oversikt. Når man har et budsjett som på grunn av en prosenten har vært litt fredet, da blir det desto viktigere for meg som KrFer å vise at vi foretar gjennomganger. Vi må vise at det ikke handler om desimaler, det handler om resultater.

- Dette kan være å banne i kirken, men jeg har til tider vært litt glad for at jeg - på grunn av pandemien - ikke har kunnet være på farten hele tiden. Det har vært nyttig å kunne jobbe tettere med folk i UD og fordype meg i excel-arkene og snakke med organisasjonene om hvordan vi kan rigge utviklingspolitikken og ruste den for det som kommer.

Ulstein mener pandemien har vist hvor viktig lokale organisasjoner er for å få gjennomført prosjekter på bakken. Her fra et besøk i Sierra Leone. Foto: Ingrid Kvamme Ekker / UD

Vil satse mer på lokale organisasjoner

- Er det noe du angrer på, noe du føler at du ikke har fått til og som du gjerne vil føre videre dersom regjeringen blir sittende etter valget?

- Det er alltid ting man kan angre på. Det kan handle om politiske kompromisser, kunnskap som kommer i ettertid. Da pandemien slo inn var det interessant å se hva slags arbeid, hvilken type organisasjoner som klarte å opprettholde arbeidet og levere livsviktig arbeid. Og ikke minst klarte å opprettholde langsiktig utviklingsarbeid. Det er nøkkelen, tenker jeg. Det er organisasjoner som ble igjen med lokale partnere og som ikke forsvant da grensene stengte.

- Det er blitt mer og mer tydelig for meg hvor viktig det er å bygge denne kapasiteten sterkere og sterkere. Det er avgjørende med et sterkt sivilsamfunn for å kunne stå bedre rustet i møte med nye kriser, sier Ulstein.

Kampen mot korona

Han har brukt mye tid det siste året på pandemiarbeidet. Sammen med Sør-Afrikas helseminister har han ledet arbeidet med initiativet fra Verdens helseorganisasjon, «The Access to COVID-19 Tools Accelerator» (ACT-A), for å sikre rettferdig tilgang til koronarelaterte legemidler.

- Vi visste tidlig at lista for å lykkes med å få til en rettferdig fordeling av vaksiner var nærmest umulig å nå, gitt hvordan storpolitikken i verden er. Men frykt for å mislykkes, skulle ikke være grunn nok til at jeg skulle la være engasjere meg.

- Vi kunne ikke vente til at alle kom til enighet før vi bidro og ble en aktiv part. Dette arbeidet har jeg opplevd som meningsfullt for egen del. Jeg tror de sterke norske fagmiljøene og det gode norske diplomatiet har gjort en stor forskjell - både når det gjelder finansieringsmekanismen Covax som skal bidra til at covid-19-vaksiner blir tilgjengelige for lav- og mellominntektsland og resten av ACTA-arbeidet. Dette har ført meg tettere samme med mine kollegaer i sør og andre partnere.

Vil verne bistand til lavinntektsland

- Dersom det blir regjeringsskifte - hva ønsker du blir ført videre?

- Fattigdomsorienteringen er det jeg er mest spent på. Det kan bli en dreining mot mellom-inntektsland. Det er flere som snakker om det. Det trenger ikke være feil i seg selv. Det er mange lommer med fattigdom og store behov i mange slike land. Men pandemien og tall vi får inn viser at bistand når inn til de mest sårbare gruppene i lav-inntektslandene på en måte andre finansieringsstrømmer ikke gjør.

Ulstein advarer mot å ta midler fra viktige utdanningsprogrammer eller fra lav-inntektsland for å støtte prosjekter i mellom-inntektsland der han mener myndighetene har et større ansvar for å sikre inntekter og at de landene har muligheter til å skaffe finansiering utenom bistandsbudsjetter.

- Jeg er spent på om det nye klimafondet, sier Ulstein.

Fondet, som etter hvert skal ha en ramme på 10 milliarder kroner, ble lansert i sommer for å fremme ren energi. Ideen er at det bare i begrenset grad skal hente penger fra bistandsbudsjettet, men hovedfinansieres med tilleggsmidler

- Helt uavhengig av regjering, er det viktig at Stortinget støtter fondet, og at man ikke tapper bistandsbudsjettet for investeringer i fornybar energi mellominntektsland - noe som kan være fristende, sier Ulstein.

Han mener det har vært gode diskusjoner og støtte på tvers av skillelinjene i politikken for regjeringens utviklingsprioriteringer - med noen unntak av Fremskrittspartiet.

- Det er bra og viktig at vi ikke får de helt bråe omskiftningene dersom det skulle bli regjeringsskifte, sier Ulstein.

Powered by Labrador CMS