Leder i Ap Jonas Gahr Støre (til venstre) og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum legger fram regjeringsplattformen ved Hurdalsjøen hotell. Foto: Torstein Bøe / NTB

Ny regjering skal prioritere seks områder innen utviklingspolitikken

Jonas Gahr Støres nye regjering blinker ut seks hovedpunkter i utviklingspolitikken. Ap og Sp vil vektlegge klima, mat, utjevning, kvinners rettigheter, humanitær nødhjelp og helse. De to partiene vil også hente fem milliarder kroner på bistandsbudsjettet til flyktninger og fordrevne.

Publisert

Hurdalsplattformen, som ble lagt fram i dag, gir ingen detaljert oppskrift på utviklingspolitikken fra den nye regjeringen, men den legger fram seks punkter som skal være de overordnede satsingsområdene for den nye regjeringen under ledelse av Jonas Gahr Støre (Ap). Se hele plattformen her (pdf).

De seks punktene er klima og energipolitikk, kamp mot sult og for matsikkerhet, bekjempelse av ulikhet, styrking av kvinners rett til å bestemme over egen kropp, garanti for norsk innsats innen humanitær nødhjelp og bekjempelse av pandemier og smittsomme sykdommer.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil at målet om å sette av én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand skal ligge fast. I plattformen heter det at utviklingspolitikken skal brukes strategisk, og buen spennes høyt når det gjelder hva bistand kan bidra til.

- Utviklingspolitikk skal bidra til samfunnsendring og vi må derfor være mer strategiske i valg av satsingsområder og prioriteringer, står det i regjeringsplattformen.

Der heter det også at Norges egne erfaringer med å bygge opp en velferdsstat skal brukes aktivt. Norge skal være en pådriver for helsetjenester til alle, og et inkluderende utdanningssystem. I plattformen loves det også at Norge skal ta en kritisk gjennomgang av bruken av globale fond.

Vil sett av fem milliarder kroner til flyktninger

Regjeringen vil hente fem milliarder kroner fra bistandsbudsjettet til å bygge opp en såkalt «solidaritetspott» for flyktninger og fordrevne. Forslaget om en slik pott står også i Aps partiprogram for inneværende periode.

Det gis lite detaljer, men i plattformen heter det at pengene skal brukes for å bedre forholdene for mennesker på flukt og lokalsamfunnene som mottar flyktninger og fordrevne.

Koblingen mellom bistand og flyktninger har lenge vært omstridt. Det har blant annet vært kritisert at Norge, i tråd med internasjonale retningslinjer, i enkelte år har brukt en stor andel av bistandsbudsjettet på integrering av flyktninger i Norge.

Det nye punktet om en «solidaritetspott» kan bli omstridt, og det er ikke opplyst om det er en pott som skal bygges opp over tid eller om det skal være en fast post på bistandsbudsjettet. Allerede i dag brukes det mye humanitær bistand i land som mottar mange flyktninger fra krig og konflikt.

Klima, mat og rettferdig fordeling

I klimabistanden vil den nye regjeringen prioritere ikke-fossil energi, i tillegg til å fornye regnskogsatsingen og bruke mer penger på å hjelpe fattige land til å møte klimaendringene. Norske energiaktører skal samles til det som omtales som en «koordinert og ambisiøs satsing.»

Ap- og Sp-regjeringen slår dessuten inn åpne dører ved å fastslå at utviklingsprogrammet «Olje for utvikling» skal omgjøres til «Energi for utvikling». Dette er noe den avgåtte Solberg-regjeringen allerede har lagt fram.

I tillegg til dette har tidligere utviklingsminister Dag-Inge Ulstein kommet den nye regjeringen i forkjøpet med sitt forslag fra i sommer om å opprette et nytt milliardfond for fornybar energi. Plattformen sier ikke noe om den nye regjeringen vil ha et slikt fond.

Regjeringen vil videreføre den norske regnskogsatsingen, som ble satt igang i 2008, sist Ap og Sp satt i regjering. Samarbeidet med de to viktigste landene, Brasil og Indonesia, har av ulike grunner de siste åra kjørt seg inn i en blindgate. I plattformens punkt om internasjonale klimatiltak heter det at regnskogsatsingen skal gjennomgås kritisk, men at det også skal vurderes å utvide ordningen til nye land.

Det har vært ventet at den nye regjeringen ville lansere en kraftig satsing på landbruk i utviklingsland og økt matsikkerhet. Dette er både et tema som er løftet på den internasjonale dagsordenen i høst, gjennom FNs toppmøte om matsikkerhet, og et tema som har stått sentralt i Senterpartiets utviklingspolitikk lenge.

I den nye regjeringsplattformen slås det fast at kamp mot sult og for økt matsikkerhet er et viktig satsingsområde. Samtidig gis det lite detaljer om hva regjeringen konkret ønsker å gjøre på dette punktet.

Arbeid mot ulikhet er det tredje punktet på regjeringens liste. Her pekes det på betydningen av bærekraftig økonomisk vekst, et velorganisert arbeidsliv og rettferdig fordeling. Norge har lenge støttet utviklingsland som ønsker å hente inn mer inntekter i form av skatt, og også i den Hurdalsplattformen heter det at et velfungerende skattesystem og en god offentlig sektor er viktig for å levere helse, utdanning og velferd.

Kvinners rettigheter

Kvinners rett til å bestemme over egen kropp framheves som et eget satsingsområde. Dette er et tema som ikke minst ble en viktig global kampsak under USAs forrige president Donald Trump, da en rekke organisasjoner som ble rammet av USAs kutt trengte økt økonomisk støtte.

USAs nåværende president Joe Biden har snudd USAs politikk på dette punktet. Spørsmålet om reproduktive rettigheter er likevel viktig i mange land, og ofte gjenstand harde politiske drakamper.

I plattformen heter det at den regjeringen vil forsterke norsk innsats på feltet, etablere nye allianser og øke støtten til familieplanlegging, prevensjon og trygge aborter.

Humanitær bistand

De to siste punktene på regjeringens prioriteringsliste er humanitær bistand og innsats mot smittsomme sykdommer og pandemier. Humanitær bistand utgjør en stor andel av det norske bistandsbudsjettet, og skal være et prioritetert område også for Støre-regjeringen.

- Norge skal stille opp for å lindre nød etter sykdomsutbrudd og natur- og menneskeskapte katastrofer, heter det i plattformen.

Den nye regjeringen vil også ha tettere koordinering mellom humanitær nødhjelp og langsiktig bistand, noe som lenge har vært etterlyst i internasjonale kretser.

Lover innsats for vaksiner og mot pandemier

Hurdalsplattformen sier også innsats mot smittsomme sykdommer og pandemier skal være et hovedsatsingsområde for norsk bistand.

Hvordan utviklingsland skal greie å bekjempe både den pågående koronapandemien og framtidige pandemier er høyaktuelle spørsmål på den internasjonale utviklingsagendaen. Ikke minst preges debatten av den globalt svært skjeve fordelingen av vaksiner.

Under Solberg-regjeringen tok Norge en sentral rolle på flere områder i den internasjonale innsatsen mot pandemien. I plattformen for den nye regjeringen heter at Norge skal bidra til finansiering, utvikling og likeverdig fordeling av vaksiner og annen helseteknologi som markedet ikke leverer alene.

- Gjennom politisk lederskap, diplomati og økonomisk støtte skal Norge fortsatt være en aktiv pådriver for et rettferdig globalt samarbeid om pandemihåndtering og helseberedskap, heter det i plattformen.

Powered by Labrador CMS