Under en pressekonferanse i Vandrehallen på Stortinget tirsdag morgen kunne Kari Elisabeth Kaski (SV), Eigil Knutsen (Ap) og Geir Pollestad (Sp) fortelle at regjeringen og SV er enige om å tilbakeføre deler av det varslede bistandskuttet, med prioritering for FN-kjernestøtte, menneskerettigheter og sivilsamfunn.
Under en pressekonferanse i Vandrehallen på Stortinget tirsdag morgen kunne Kari Elisabeth Kaski (SV), Eigil Knutsen (Ap) og Geir Pollestad (Sp) fortelle at regjeringen og SV er enige om å tilbakeføre deler av det varslede bistandskuttet, med prioritering for FN-kjernestøtte, menneskerettigheter og sivilsamfunn.

Budsjett-enighet om bistand: 2,5 mrd. kroner av kuttet tilbakeføres

Regjeringspartiene og deres budsjettpartner SV har kommet til enighet om bistandsbudsjettet. 2,5 milliarder kroner tilbakeføres til internasjonal bistand. Her er detaljene om hvilke bistandspartnere og -programmer som får reversert sine kutt.

Publisert Sist oppdatert

– Vi må si oss relativt fornøyd med det vi har klart å få til på bistand. På flere områder er hele kuttene ført tilbake, mens vi på andre har fått til mye, sier SVs utviklingspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa i en kommentar til Bistandsaktuelt.

Hun forteller at bistand var ett av de absolutt vanskeligste temaene i forhandlingene.

– Her har partene stått langt fra hverandre. For oss var det viktig å få gjenopprettet så mye som mulig av kuttene – gitt den alvorlige situasjonen som rår med ulike kriser mange steder i verden. Samtidig handler dette også om hva som skal være Norges rolle internasjonalt, der vi må være tydelige på at vi er en støttespiller for FN og sivilsamfunnet internasjonalt, sier Fiskaa.

Totalt er det flyttet på 3,6 mrd. kroner under forhandlingene. Av dette er 2,5 mrd. kroner poster knyttet til internasjonal bistand. Kilder på Stortinget sier at dette er uvanlig store summer sammenlignet med hva som har vært vanlig i forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett.

SVs utviklingspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa.
SVs utviklingspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa.

I full revers

På følgende bistandsposter er hele kuttforslaget reversert:

  • Menneskerettigheter (både bevilgningen via sivilsamfunn og for FNs høykommisær for menneskerettigheter)
  • Sivilsamfunnsorganisasjoner
  • UN Women og likestillingsposten
  • Regionbevilgningene til Midtøsten, Afghanistan og Asia
  • UNAIDS

Store deler tilbakeført

På følgende poster er store deler av kuttet reversert:

  • Av kjernestøtten til UNDP og Unicef er henholdsvis 390 mill. og 307,5 mill. kr tilbakeført (av kutt på henholdsvis 440 og 357,5 millioner kroner.)
  • For utdanning er 300 mill. kr tilbakeført (av et kutt på 553 mill. kr)
  • For helse er 250 mill. kr tilbakeført (av et kutt på 470 mill. kr)
  • For Verdens helseorganisasjon (WHO) er 60 mill. kr tilbakeført (av et kutt på 118 mill. kr)
  • For regionbevilgningen til Afrika er 220 mill. kr tilbakeført (av et kutt på 250 mill. kr)
  • For Kunnskapsbanken i Norad er 200 mill. kr tilbakeført (av et kutt på 250 mill. kr) og programmet Skatt for utvikling skal skjermes for kutt i 2022.

For posten stabilisering av land i krise og krig hadde regjeringspartiene foreslått et kutt på 140 millioner kroner. På dette punktet blir kuttforslaget opprettholdt.

Opprinnelig kutt: 4 mrd. kroner

Regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett 12. mai å omdisponere 4 milliarder kroner fra bistandsbudsjettet. Hensikten var å skaffe budsjettinndekning for å finansiere mottak og bosetting av ukrainske flyktninger i Norge. Forslaget innebar store kutt i postene til utdanning (553 mill. kr), helse (470 mill. kr) og FN-organisasjonenes bistandsarbeid.

Både regjeringens budsjettpartner SV og flere av opposisjonspartiene reagerte sterkt på hele eller deler av kuttforslaget. Det samme gjaldt en samlet bistandsbransje. Særlig sterke reaksjoner vakte de dramatiske kuttene i kjernestøtten til flere store FN-organisasjoner, blant dem FNs utviklingsprogram UNDP og Unicef.

Hard nøtt å knekke

Bistand har av flere kommentatorer blitt trukket fram som en særlig hard nøtt å knekke i forhandlingene. Det er den store tilstrømningen av flyktninger fra Ukraina har skapt utfordringer for budsjettprosessen og ønsket om å begrense utgiftsveksten på budsjettet. Regjeringspartiene Ap og Sp har her stått på en praksis fra tidligere år om at utgifter til første års bosetting av flyktninger skal finansieres over bistandsbudsjettet.

OECDs regelverk åpner for dette, men samtidig er det ikke noe krav om at disse utgiftene skal tas over budsjettene for internasjonal bistand. Finland har for eksempel vært blant landene som har gjort det på en annen måte.

Etter det Bistandsaktuelt erfarer er det selve volumet på kuttforslaget innen bistand som har skapt vanskeligheter i forhandlingene heller enn enkeltsaker. SV hadde som utgangspunkt å skjerme all bistand, og foreslo blant annet budsjettinndekning via kutt i bevilgninger til motorveiutbygging.

Powered by Labrador CMS