Storbritannia: Krass kritikk mot forslag om å bryte målsetning for bistand

Storbritannia ga i fjor 170 milliarder kroner i bistand og var med det verdens tredje største bistandsgiver etter USA og Tyskland.

Så nylig som i 2015 fikk den konservative regjeringen vedtatt i lovs form at landet skal bruke 0,7 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand. 0,7 prosent av BNI til bistand er også målet FN har satt for verdens rike land.

Storbritannia har sammen med de nordiske landene og Luxembourg vært alene blant europeiske land om å oppfylle dette målet. Ingen andre av verdens største økonomier har gitt så stor andel i bistand som britene.

Går bort fra målsetning

Onsdag varslet finansminister Rishi Sunak at den britiske regjeringen i kjølvannet av koronapandemien vil gå midlertidig bort fra FN-målet og i stedet sette av 0,5 prosent av BNI til bistand i budsjettåret 2020-21.

Sunak sa at det er vanskelig å rettferdiggjøre å opprettholde målsetningen om 0,7 prosent av BNI til bistand når myndighetene samtidig må gjøre rekordstore låneopptak for å finansiere koronatiltak. Han sa ikke noe om når landet eventuelt ville vende tilbake til FN-målet.

Landet bruker allerede mindre penger på bistand i år enn i fjor, som følge av økonomisk nedgang i kjølvannet av pandemien. Dersom budsjettet reduseres til 0,5 prosent av BNI kan det bety et bistandsbudsjett på 10 milliarder pund, eller 118 milliarder kroner, neste år.

Kraftig kritikk

En rekke bistandsorganisasjoner har kommet med kraftig kritikk av forslaget. Det samme har erkebiskopen av Canterbury, Justin Welby, gjort. Biskopen, som er geistlig leder for den anglikanske kirken, mener ifølge BBC at forslaget er «skammelig og feil».

Kutt i bistandsbudsjettet høster også kraftig kritikk langt inn i det konservative regjeringspartiet. En statssekretær med ansvar for bistand gikk av i protest. Tidligere utenriksminister Jeremy Hunt, som sitter i parlamentet for regjeringspartiet, har kritisert forslaget i klare ordelag.

Hans partifelle, og tidligere statsminister, David Cameron, mener at den britiske regjeringen med dette forslaget bryter et løfte den har gitt til verdens fattigste. Tre andre tidligere statsministere, Gordon Brown, Tony Blair og John Major, har også gått i mot kuttplanene.

Det er uklart om motstanden i egne rekker vil gi regjeringen problemer med å få forslaget vedtatt i parlamentet. Ifølge en meningsmåling fra YouGov er et flertall av britiske velgere tilhengere av å redusere bistandsbudsjettet.

Statsminister Boris Johnson la tidligere i år ned Department for International Development (DFID), som inntil da hadde ansvaret for britisk internasjonal bistand, og omgjorde det til en integrert del av det britiske utenriksdepartementet. Opposisjonen i det britiske parlamentet setter vedtaket om bistandskutt i sammenheng med den omstridte omorganiseringen.

Ikke alene om å kutte

Storbritannia er ikke alene om å kutte i bistand som følge av koronapandemien, ifølge den britiske tenketanken Development Initiatives. Tenketanken baserer seg på tall fra International Aid Transparency Initiative, et globalt initiativ som samler foreløpige tall for bistand fra en rekke bistandsgivere.

Tyskland og Nederland har også forpliktet seg på mindre bistand første halvdel av 2020, sammenlignet med året før.

Det totale bildet er imidlertid mer sammensatt. Multinasjonale aktører som Verdensbanken har trappet opp sin bistand vesentlig. Også EU økte sine bistandsforpliktelser kraftig første halvår i år sammenlignet med 2019. USA opprettholdt sin bistand i første halvår. Noen land, blant dem Norge, økte.

Ifølge Development Initiatives har dette til sammen veid opp for kuttene, i hvert fall på kort sikt.