Abort er legalisert i Colombia, men fremdeles utopi for mange

Hanne Lotte Moen

Spesialrådgiver likestilling, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, Redd Barna

I februar i år vedtok grunnlovsdomstolen i Colombia å legalisere abort fram til uke 24.

Den nye loven har fått mye oppmerksomhet de senere månedene og er selvsagt en gledelig endring for alle som har kvinner og jenters rettigheter høyt på agendaen.

Forskning viser at mer liberale abortlover sparer liv. Tilgang til lovlige aborttjenester fører til færre ulovlige og utrygge aborter.

Ifølge WHO utføres det hvert år 25 millioner utrygge aborter i verden, og 39 000 kvinner og jenter dør som følge av dette. Land med restriktiv abortlovgivning har ofte høyere abortrater, og nesten alle utrygge aborter utføres i land med streng abortlovgivning.

Nå som den første begeistringen i Colombia har lagt seg, er det det imidlertid viktig å høre på de som har arbeidet med abortspørsmål i landet i en årrekke.

I Colombia samarbeider Redd Barna med organisasjonene Orientame og Profamilia.

De kan fortelle at barrierene fattige kvinner og jenter fortsatt møter, gjør at abort nærmest er uoppnåelig for mange.

Det handler om mangel på informasjon om lovgivningen og hvor du kan få hjelp, myter og feilinformasjon, administrative hindre og manglende helseforsikring eller penger til konsultasjon, inngrep eller transport.

Kanskje eier du ikke en telefon eller boforholdene dine gjør at du ikke kan ha en privat telefonsamtale. Kanskje er du ung og frykter stigma, vold eller utestengelse.

At svært mange helsearbeidere i tillegg reserverer seg mot å informere om, henvise til eller utføre abort, gjør at retten til abort for mange kun eksisterer på papiret.

Informasjon til lokalbefolkninger

Redd Barna støtter også en helseklinikk i La Guajira nord i Colombia. Her får migranter fra Venezuela og lokal urbefolkning tilgang til medisinsk oppfølging under svangerskap, psykologbistand etter vold og overgrep samt henvisning til trygg abort om de trenger det.

Klinikken fyller et enormt behov for helsehjelp for fattige og marginaliserte kvinner og jenter som ellers ikke opplever å ha tilgang til offentlige helsetjenester.

Ved klinikker som denne gjøres et uvurderlig arbeid som er blitt enda viktigere med liberaliseringen av abortloven.

Det handler blant annet om å få ut informasjon til lokalbefolkningen. For hvordan skal en 15 år gammel jente som lever fra hånd til munn i en av de mange bosettingene for migranter fra Venezuela,P vite at loven nå gir henne rett til å ta abort?

I et samfunn preget av verdikonservative familieverdier er abort ansett som umoralsk, og informasjon om den nye loven når ikke ut til folk flest.

Holdninger og verdier

En annen viktig innsats er arbeidet som gjøres opp mot helsearbeidere og andre som jobber i helsesektoren.

Den 15 år gamle migrantjenta møter sannsynligvis stengte dører om hun oppsøker et offentlig sykehus for å høre om muligheten for abort.

Det er nemlig svært utbredt at leger og helsearbeidere benytter seg av reservasjonsretten når det gjelder abort, og derfor er det viktig å jobbe med holdninger og verdier knyttet til abortspørsmålet.

Colombia har tatt et viktig skritt i riktig retning, men det gjenstår mye før lovendringen oppleves som reell blant dem som trenger det mest.

Flere land, deriblant USA, går motsatt vei og fjerner retten til å bestemme over egen kropp. I en verden der verdikonservative krefter stadig har en større del av definisjonsmakten og der kvinner og jenters rettigheter systematisk blir truet og satt tilbake, må vi fortsette å kjempe for retten til trygg abort.

Norske myndigheter og sivilsamfunn bør derfor øke innsatsen framover, både når det gjelder påvirkningsarbeid og programstøtte.

Det er vår plikt nå å være en tydelig stemme og gjøre det vi kan for at en 15 år gammel jente, uavhengig av om hun bor i Colombia eller USA, får ivaretatt sin rett til selv å eie sin egen kropp.