To store utfordringer for Colombias neste president Den 7. august tiltrer Gustavo Petro som president i Colombia. Sikkerhetssituasjonen og retten til å protestere er to områder Amnesty vil følge tett, skriver Frank Conde Tangberg i Amnesty International.
En ny arabisk vår i vente? Den neste «arabiske våren» kan komme til å ramme enda hardere, skriver Liv Tørres, leder for internasjonal avdeling i LO.
Skal vi vinne, trengs en massiv satsing Angrepet i Oslo er ikke en enkelthendelse. Friheten til å elske den man vil og uttrykke seg slik man vil, er skjør. Konservative krefter over hele verden er på offensiven. Er norske myndigheter villige til å ta opp kampen, spør innleggsforfatterne.
Norge må snakke høyere om barns lidelser i de voksnes krig Antallet barn som lever i krigssoner, stiger. Om få dager skal FNs sikkerhetsråd holde sin årlige debatt om barn i krig. Da forventer vi at Norge hever stemmen for barns rettigheter, skriver Kristin Kamøy i Redd Barna.
Abort er legalisert i Colombia, men fremdeles utopi for mange Abort er endelig legalisert i Colombia. Med dette har landet tatt et viktig skritt i riktig retning, men det er langt igjen før alle har reell tilgang til aborttjenester, skriver Hanne Lotte Moen i Redd Barna.
Kan Latin-Amerika vise vei mot et grønnere samfunn? Når flere venstrekandidater på rad vinner valg i Latin-Amerika er mediene snare med å trekke konklusjonen at en ny «venstrebølge» er på vei. Men de nylige valgene av Gustavo Petro i Colombia og Gabriel Boric i Chile er ikke en gjentakelse av 2000-tallets rødmaling av Latin-Amerika. Deres politiske program, og endringene i Colombia og Chile som har brakt dem til makten, tyder snarere på at Latin-Amerika kan gå foran i et grønt skifte.
En bistandspolitikk som blir lagt merke til Har det noen gang tidligere skjedd at en norsk regjering har lagt fram et så dårlig bistandsbudsjett at FNs generalsekretær kastet seg på telefonen for å snakke Norges statsminister til rette?
Investeringer i krig og fred Torsdag 24. februar gikk alarmklokkene verden over. Russland invaderte Ukraina og snudde med et slag opp ned på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Hva gjør så en investor med ansvar for norske pensjons- og sparepenger? spør Kiran Aziz.
Et oppsiktsvekkende vedtak – som kommer folket i Liberia til gode Parlamentet i Liberia forkastet gigantavtale verdt 800 millioner dollar med verdens største stål- og gruveselskap. Det valget kommer folket i Liberia til gode, skriver Julie Kristine Wood i Tax Justice Norge.
Ikke rør bistandsbudsjettet! Behovet for nødhjelp og bistand har aldri vært større. Likevel velger Norge å kutte i bistandsbudsjettet. Det vil få store konsekvenser.
Retten til mat er min jobb nummer én Menneskerettigheter generelt, og retten til mat spesielt, er sentralt i min utviklingspolitikk. Dette vil være tydelig i den nye norske matsatsingen, skriver utviklingsminister, Anne Beathe Tvinnereim (Sp).
Norads metodiske samrøre Norad er i ferd med å systematisere sin metodiske verktøykasse for å måle effekten av bistand under mottoet «Fakta har makta». Men direktoratet vil tjene på å være mer åpen for eksterne innspill enn det som synes å være tilfellet, skriver Inge Tvedten.
Småskalafiskere rammes av WTO-forslag Denne måneden er verdens ledere samlet til ministermøte i Verdens handelsorganisasjon (WTO). De skal blant annet komme til enighet om en avtale som forbyr enkelte fiskerisubsidier – en avtale som vil få svært urettferdige konsekvenser for småskalafiskere.
Fakta om en kompleks verden Vi bør gå fra metodedebatt til en diskusjon om hva slags kunnskapsgrunnlag vi trenger for bistanden.
Mislykket økologisk eksperiment på Sri Lanka Den sri lankiske regjeringens satsing på økologisk landbruk har bidratt til krisen på Sri Lanka, skriver Jan Arild Snoen.
Hva med menneskerettighetene i utviklingsarbeidet, Tvinnereim? Vi sett lite til hvordan utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) har tenkt at menneskerettighetene generelt, og retten til mat spesielt, skal styrkes i norsk utviklingspolitikk, skriver Arvid Solheim.
Stråmenn og vidåpne dører i debatten om metode i bistanden Professor Tor Arve Benjaminsen er bekymret for metodebruken og implikasjonene av kunnskapssatsingen hos Norad. Jeg kan berolige han med at ryktene om en metodisk ensretting i bistanden er sterkt overdrevet.
Hvilke fakta skal ha makta? «Fakta har makta» er blitt et nytt slagord i Norad. Men tilnærmingen som er valgt kan like gjerne føre til en innsnevring av faktagrunnlaget og fremme kontekstløs standardisering, skriver Tor A. Benjaminsen.
Politisk jordskjelv er ventet i Colombia Gustavo Petro kan bli Colombias første president fra den politiske venstresiden. Han lover å stanse produksjonen av kull, olje og kokain, skriver Tove Gravdal.
Industrielt landbruk i Afrika løser ikke sultproblemet Tiltak rettet mot verdens 545 millioner småbønder, vil kunne redusere antallet som sulter, skriver Jan Thomas Odegard.
Regjeringens usolidariske bistandskutt Når vi nå befinner oss i en svært usikker og uforutsigbar tid, er det ikke tiden for å kutte i bistand. Et slikt usolidarisk kutt så du aldri i Solberg-regjeringen, skriver Arina Aamir i Oslo Høyres kvinneforum.
En frigjørende latter Kunsten å le sist og best er virkelig en kunst i politiske kriser, skriver Audun Aagre.
«Jeg trente ham til å gå på et toalett han ikke har» Pasienten hadde god fremgang da de trente ham i å gå på vannklosett på institusjonen. Da ergoterapeuten skulle på et hjemmebesøk for oppfølging, så han at toalettet var et hull i bakken. Det er ikke én fasit på hva som er universell verdi for brukeren. Hvordan håndterer vestlige bistandsarbeidere og våre utdanninger dette, spør innleggsforfatterne.
Afrika trenger mer enn bare småbønder Afrikas befolkning vil dobles fra én til to milliarder innen 2050. Småbønder vil ikke kunne produsere nok mat til å dekke behovet til den enorme befolkningsøkningen som nå kommer, skriver Jan Gullik Sørbø.
Dette var det siste som trengtes nå For de tusenvis av barn som ikke får skolegang eller nødvendig helsehjelp, er dette en katastrofe, skriver Dag-Inge Ulstein om det reviderte nasjonalbudsjettet.
Ekstraregningen Flyktninger fra Ukraina kommer i tillegg til, ikke i stedet for, flyktninger fra andre steder. Å omprioritere midler fra de siste, for å ta vare på de første i Norge, kan bli veldig dyrt, skriver Maren Sæbø.
Nye megatrender for pressefriheten i verden Trusler mot ytringsfriheten bidrar til å redusere levedyktigheten til tradisjonell kvalitetsjournalistikk, skriver Ivar Evensmo.
Flaut for Norge Grete Faremos brå avgang som FN-direktør kan svekke Norges evne til å konkurrere om organisasjonens toppjobber, skriver Tove Gravdal.
Regjeringens tillitsreform skal også nå bistanden Fleksibilitet og forenkling, kombinert med et større fokus på tilpasning og innovasjon, blir viktigere i Norads forvaltning av norsk bistand fremover, skriver Bård Vegar Solhjell, Lene Lothe og Øyvind Eggen i et svar til Gudrun Jevne.
Der korrupsjon er styresettet Det er godt dokumentert at korrupsjon reduserer verdien av naudhjelp og bistand, og at den ofte ikkje når dei den er tiltenkt. Det er mindre merksemd om kor destruktiv korrupsjon er for stats og fredsbygging, og korleis den underminerar tillit til styresett og dei som styrer. Afghanistan er ei påminning om kor galt det kan gå, skriv Arne Strand.
Enda en statsråd med tung «bagasje» Forfatteren som for to år siden mottok ros for boken «Risiko» har denne gang skrevet en politisk thriller med en tidligere bistandsarbeider og nyutnevnt norsk utviklingsminister som hovedperson, skriver Bjørn Johannessen.
Norge og Afrika hos samlivsterapeuten? Kan to land, hvor det ene gir penger og det andre tar i mot, noen gang bli likeverdige partnere? Hvor ulike kan egentlig to partnere være hvis samlivet skal bli lykkelig, fruktbart og utviklende for begge? spør Anne Håskoll-Haugen.
Skal fakta ha makta, må makta ha troverdige fakta Over tid er norsk utviklingssamarbeid avhengig av å ha bred støtte i befolkningen hvis det skal bestå som politisk prosjekt. For de som tviler på effekten av bistand, er det viktig å understreke at norsk utviklingssamarbeid baserer seg på kunnskap og læring, skriver artikkelforfatterne.
Lille Liechtenstein dyttet store FN Ukrainakrigen avdekker Sikkerhetsrådets avmakt, men har ført til ny giv og mer handlekraft i andre deler av FN.
Småbønder er avgjørende for å løse matkrisen Vi vet hva som skal til for å utrydde sult, hvordan vi bør gjøre det, og hva det vil koste, skriver Jan Thomas Odegard.
Hvordan integrere byer, klima og fattigdom? Å bekjempe fattigdom og samtidig stoppe klimaendringene er en utfordring for bistanden ved at innsats for det ene kan gjøre det andre vanskeligere. For å møte dilemmaet vil det som skjer i byene være viktig. Nå kan utviklingsminister Tvinnereim få til et skifte i norsk bistandspolitikk, skriver Erik Berg.
Hvordan kan såfrø gi bedre matsikkerhet? Såfrøsikkerhet for småbønder i utviklingsland kan være en «game-changer» for å bekjempe matusikkerhet. Men veien til suksess har mange fallgruver, skriver NMBU-forsker Teshome Hunduma Mulesa.
Trust me, I’m a bistandsarbeider Krattet av juridiske avtaler og formelle krav i norsk bistandsforvaltning står i veien for godt samarbeid, skriver Gudrun Jevne.
Hva i himmelens navn har skjedd med Sør-Afrika? Da FNs generalforsamling skulle stemme mot Russlands krig i Ukraina, var en rekke afrikanske land avholdne. Sør-Afrika var ett av dem. Landet som på 90-tallet formet utenrikspolitikken sin på menneskerettigheter, fredsbygging og demokrati, skriver Liv Tørres.
Global opprustning for fred og utvikling Trippel nexus betyr at vi må ha minst tre tanker i hodet samtidig. Det haster å se fredsbygging, utvikling og humanitær respons i sammenheng, skriver Stein Erik Horjen.
Obs, Ukraina! Solidaritet er ferskvare, den kan gå ut på dato! Internasjonal solidaritet er bra, men kommer uten langtidsgarantier, fastslår kommentator Samina Ansari som viser til afghanske flyktningers erfaringer. «En kan bare håpe at ukrainerne får landet sitt tilbake før de også blir for upraktiske for de vestlige maktene», skriver hun.
Sør-Sudan forbereder den store tilgivelsen Folket i det konfliktherjede landet tør nesten ikke tro det er sant. For løftebrudd kan de alt om, skriver Tomm Kristiansen.
Hverken høyere utdanning eller forskning har en automatisk effekt på utvikling I sitt svar til mitt innlegg «Bidrar forskning til utvikling?» hevder Norads avdelingsdirektør Solveig Sjøveian at jeg ikke har forstått hva Norges bistandsfinansierte forskningsprogrammer består av. Det stemmer ikke. Det jeg har gjort er å ta NORGLOBALs og NORHEDs overordnede målsettinger på alvor, skriver Inge Tvedten.
Tvinnereim prioriterer feil. Afrikanske bønder trenger et marked, ikke opplæring Tvinnereim vil lære opp småbonden. Jeg har aldri møtt en småbonde i Afrika som ikke kjenner godt til jorda si. Det er ikke mulig å hjelpe småbonden uten at myndighetene får på plass et genuint program for å bedre rammebetingelsene, skriver Tore Westberg.
Fattigdommens antropologi Bistandens hovedmål er fortsatt fattigdomsreduksjon, men de aller fattigste kommer alltid sist i rekken. Skal målet nås, må de fattigste i større grad engasjeres direkte og lyttes til, skriver Inge Tvedten.
Forebygging er god investering Overnasjonale rammeverk og institusjoner er spesielt viktige for å redusere narkotikaskader verden over. Derfor er vi bekymret for at land bryter juridisk bindende og overnasjonale avtaler vedtatt i FN, skriver Actis og FORUT.
Afghanistans kvinner og jenter fortjener ikke kollektiv straff Forrige uke våknet jenter i Afghanistan opp til den triste realiteten at håpet om å få komme tilbake til ungdoms- og videregående skole var knust. Syv måneder etter Talibans maktovertagelse har deres eneste håp blitt ruinert, skriver WFPs Mary Ellen McGroarty.
En vellykket redningsaksjon Da Sør-Sudan ble selvstendig, ga norske myndigheter det nye landet et nasjonalarkiv i gave. Denne uka overrekkes Norge egne bidrag til arkivet, blant annet NRKs legendariske Sudan-reportasjer fra åttitallet. Tomm Kristiansen er representert, men han har også hatt en helt egen rolle blant gulnede papirhauger i hovedstaden Juba. «Det lå et helt statsarkiv og forvitret i troperegn og kattepiss», skriver den tidligere Afrika-korrespondenten.
Hvem tar regningen når regnet ikke kommer? Hvis klimatiltak tas over bistandsbudsjettet, blir regningen i praksis sendt til utviklingslandene selv. Det er stikk i strid med Parisavtalens målsettinger – og ville være et skikkelig mageplask for Norge som en fremtredende bistandsnasjon, skriver Torhild Breidlid.
Global Disability Summit 2022: En milepæl for likestilling – som forplikter Norge var nylig vertskap for et internasjonalt toppmøte om inkludering av funksjonshemmede i bistanden. Møtet leverte mer enn forventet - til tross for at det ble gjennomført digitalt. Eller var det nettopp derfor? spør Atlas-alliansen.
Kvinner og klima: fra ord til politisk handling I norsk bistandspolitikk har både klima og likestilling vært prioriterte områder, og hatt status som tverrgående hensyn. Likevel har politikken ofte vært mangelfull når det gjelder å integrere hensynene til hverandre godt nok, skriver Spire-leder Julie Rødje.
