Hodene er demontert fra en rekke utstillingsdukker i en dameklesbutikk i Herat. Bildet er tatt 5. januar i år, etter at Talibans lokale dydsinnstans beordret butikkeiere i byen vest i Afghanistan til å «halshugge» dokkene. Det er foreløpig ikke kommet nasjonal lovgivning mot utstillingsdukker. Foto: Str. / AFP / NTB
Hodene er demontert fra en rekke utstillingsdukker i en dameklesbutikk i Herat. Bildet er tatt 5. januar i år, etter at Talibans lokale dydsinnstans beordret butikkeiere i byen vest i Afghanistan til å «halshugge» dokkene. Det er foreløpig ikke kommet nasjonal lovgivning mot utstillingsdukker. Foto: Str. / AFP / NTB

Må «halshugge» utstillingsdukker

Publisert

Etter maktovertagelsen har Taliban forsøkt å vise seg fra en annen side enn da de sist kontrollerte Afghanistan, fra 1996 til 2001. Islamistene var den gang beryktet for sitt brutale styre, basert en streng sharia-tolkning, hvor vestlige kulturelle uttrykk var forbudt, kvinners frihet var svært begrenset og selv mindre forbrytelser kunne bli straffet med dødsstraff. Et ferskt videoklipp tydeliggjør at Taliban fortsatt har en streng sharia-tolkning. Klippet, som nå spres i sosiale medier, viser at plasthoder sages av kvinnefigurer.

- Vi har beordret butikkeierne til å kutte hodene av utstillingsdukker, siden figurene er i strid med sharialovene, sier Aziz Rahman, leder av departementet for dyd og forebygging av laster i byen Herat, til nyhetsbyrået AFP onsdag.

Under Talibans strenge tolkning av islamsk lov er det forbudt å skildre menneskefiguren. Taliban har så langt ikke utstedt noen nasjonal politikk for utstillingsdukker eller statuer, men Rahman forklarer bakgrunnen for ordren til utikkeiere i Herat.

- Hvis de bare dekker hodet eller skjuler hele utstillingsdukken, vil ikke Allahs engel gå inn i butikken og velsigne dem, forklarte han etter at noen klesselgere først hadde reagert med å dekke hodene til utstillingsdukkene med plastposer eller hodeskjerf.

Taliban-kritikk fra Pakistan

De dramatiske bildene fra flyplassen i Kabul i august 2021, hvor militære og sivilt personell ble evakuert i all hast, satt et endelig punktum for den internasjonale militære tilstedeværelsen i landet. Taliban var tilbake som de reelle makthaverne, og for millioner av afghanere var dette et tidsskille, både politisk, økonomisk og sosialt.

En kvinne tigger fra forbipasserende sentralt i Kabul denne uka. Kvinners rettigheter er sterkt innskrenket etter Talibans maktovertagelse. Prognoser viser at hele 90 prosent av alle afghanere vil befinne seg under fattigdomsgrensen innen midten av neste år. Foto: Mohd Rasfan / AFP / NTB
En kvinne tigger fra forbipasserende sentralt i Kabul denne uka. Kvinners rettigheter er sterkt innskrenket etter Talibans maktovertagelse. Prognoser viser at hele 90 prosent av alle afghanere vil befinne seg under fattigdomsgrensen innen midten av neste år. Foto: Mohd Rasfan / AFP / NTB

Etter maktovertagelsen lovet Taliban først toleranse og inkludering overfor kvinner og etniske minoriteter, men islamistene har i økende grad påtvunget folk sin strenge tolkning av islamsk lov. Islamistene har også sterkt innskrenket friheter, spesielt for kvinner og jenter som nå utestenges fra store deler av samfunnet - en dreining som har høstet kritikk også fra nabolandet Pakistan. I en sjelden uttalelse på tampen av fjoråret, rettet den pakistanske regjeringen kritikk mot Talibans reiserestriksjoner for pakistanske kvinner.

- Kvinner får ikke reise alene eller gå på skoler og høyskoler. Denne typen tankegang er farlig. Denne ekstremismen kan spre seg til Pakistan og videre, sa Pakistans informasjonsminister Fawad Chaudhry mandag.

Det nye direktivet fra Talibans dydsdepartement forbyr kvinner å reise langt uten mannlig følge og advarer også taxisjåfører mot å ta med kvinner som ikke er iført hijab. Det er dokumentert at menn blir irettesatt hvis de ikke har tilstrekkelig langt skjegg, eller bryter andre av Talibans regler.

Islamistenes maktovertakelse har også fått store økonomiske konsekvenser i det som allerede før maktovertagelsen var et verdens minst utviklede land. Giverlandene frøs umiddelbart milliarder av kroner som var tiltenkt afghanske myndigheter, og også internasjonalt støttede humanitære prosjekter ble kraftig redusert. Det har bidratt til at hjelpeorganisasjoner nå omtaler situasjonen som prekær, der 59 prosent av befolkningen vil trenge nødhjelp i 2022.

Powered by Labrador CMS