Slik blir afghanere på flukt tatt imot
Over 123 000 mennesker ble evakuert med fly fra Afghanistan før operasjonen tok slutt i går. 676 afghanere har fått status som kvoteflyktninger i Norge. Mange andre går en usikker framtid i møte.
Ved midnatt tirsdag lettet det siste evakueringsflyet fra flyplassen i Kabul. Da hadde over 123 000 blitt hentet ut av Afghanistan ifølge amerikanske myndigheter, men hvor mange afghanere det var blant dem finnes det ennå ikke samlede anslag over. USA uttaler at de har evakuert over 80 000 sivile, der 5500 fra USA og 73 500 fra Afghanistan eller andre land, ifølge BBC.
Norge på sin side har evakuert 1100 mennesker med fly, og i dag melder UDI at 860 av dem er afghanere. Blant dem har 676 afghanere fått status som kvoteflyktninger, og det gjelder:
- 28 barn uten foreldre
- 72 menneskeretts- og sivilsamfunnsforkjempere
- 63 ansatte ved ambassaden med familier
- 513 personer tilknyttet Forsvaret med familien
De øvrige som er evakuert har enten en familierelasjon til norske statsborgere, eller ulike oppholdstillatelser fra før, melder UDI. 150 av de evakuerte er nå på ankomstsenteret i Råde, mens resten på konferansesenteret OCC i Sandefjord. UDI innvilget kvoteflyktningstatus etter innspill fra Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet.
Uklare framtidsutsikter
Mange av de andre afghanerne som har blitt evakuert i fly de siste ukene, er innlosjert i midlertidige mottakssentre i land som Qatar, Usbekistan, Tyskland og Spania. Mens de oppholder seg her, skal det avklares hvor de kan få oppholdstillatelse. De siste dagene har flere land signalisert at de vil åpne for å ta i mot store grupper av afghanske flyktninger, for eksempel har både Storbritannia og Canada varslet at de vil huse 20 000 hver.
USAs president, Joe Biden, har sagt at amerikanske myndigheter vil ta seg av mellom 50 000 og 65 000 afghanske allierte, og at anslaget henspiller på dem som oppfyller kriteriene for å søke visum i USA på humanitært grunnlag, et såkalt Special Immigrant Visa (SIV). Det gjelder afghanere som har vært tilknyttet amerikanske styrker, og deres familier. Blant dem som nå er evakuert til USA, finnes det både folk som har fått innvilget et slikt visum, som har søkt eller vil søke asyl i landet. De oppholder seg nå på militærbaser i Texas, Virginia, Wisconsin og New Jersey, melder Reuters.
Om lag 300 000 afghanere har vært tilknyttet amerikanske styrker de siste tjue årene, ifølge hjelpeorganisasjonen International Rescue Committe, og titusenvis oppfyller kriteriene for å få innvilget visum i USA. For dem som fortsatt er i Afghanistan, kan det imidlertid bli vanskelig å komme seg ut landet nå som evakueringsoperasjonen fra flyplassen er avsluttet.
Venter en halv million flyktninger
Mange ventes å flykte de neste månedene: FN varsler at over 500 000 kan forlate Afghanistan innen året er over.
- Det er det verst tenkelige scenarioet, sa Kelly Clements hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) på en pressekonferanse forrige uke, og oppfordret naboland til å holde grensene åpne. Det gjør de i varierende grad.
Myndighetene i nabolandet Usbekistan har uttalt at de holder grensene sine stengt for å garantere sin egen sikkerhet. Det samme gjelder myndighetene i Pakistan, som har varslet at de ikke slippe inn flyktninger ettersom de ikke har kapasitet til å huse flere, men det kommer stadig noen over grensen. 1,4 million afghanske flyktninger befinner seg i Pakistan fra før, ifølge FNs høykommissær for flyktninger. Forrige fredag skal to afghanere ha blitt drept av grensevakter da de forsøkte å ta seg over til Pakistan. Afghanistans andre store naboland, Iran, huser over 780 000 afghanske flyktninger, og flere tusen nye skal ha krysset den iranske grensen siden Taliban tok over kontrollen i landet. Iranske myndigheter har satt opp teltleirer til dem som har kommet i de tre provinsene som grenser mot Afghanistan, men myndighetene har også gitt uttrykk for at de vil returneres «etter hvert som vilkårene bedres». Brorparten av verdens afghanske flyktninger oppholder seg i Pakistan og Iran.
Restriktive signaler i Europa
Etter nabolandene huser Tyskland, Tyrkia og Østerrike mindre grupper av afghanske flyktninger og asylsøkere, på henholdsvis 181 100, 129 300 og 46 600. Hvor mange flyktninger disse landene nå vil motta er ikke avklart, men signalene er blandede. Rikskansler i Tyskland, Angela Merkel, har sagt at hun fokuserer på at flyktningene skal oppholde seg trygt i nabolandene rundt Afghanistan. Tyskland advarte også EU denne uken om å sette et tall på hvor mange flyktninger som skal tas imot, slik som Storbritannia har gjort, og grunnla det med at det kunne utgjøre en trekkfaktor. Luxemburg sin utenriksminister, Jean Asselborn, har gått mot rådet og foreslått at EU bør sette seg et samlet mål på mellom 40 000 og 50 000 flyktninger. Et slikt mål ønsker nok Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan velkommen. Han mener europeiske land må ta mer ansvar for en eventuell ny flyktningkrise, og at Tyrkia ikke vil være «Europas migrantlager». Han er i ferd med å bygge mur mot Iran, som nå dekker en tredel av den 540 kilometer lange grensen. Østerrikes statsminister, Sebastian Kurz, har på sin side slått fast at landet ikke vil motta noen afghanske flyktninger. Frankrikes president Emmanuel Macron har sagt at Europa må beskytte seg mot «betydelige bølger av ulovlige migranter» fra Afghanistan, men beskytte dem som er mest utsatt for fare.
Afghanistan har allerede 3,5 millioner tvangsfordrevne innenfor sine egne grenser, og 2,2 millioner flyktninger i naboland. Mange flyktet innad i Afghanistan også før Taliban tok over kontrollen i august: Bare i år har over 550 000 mennesker blitt fordrevet fra hjemmene sine, 80 prosent av dem kvinner og barn.
