Antall mennesker i Afghanistan som bokstavelig talt banker på døren til alvorlig hungersnød er 22,8 millioner mennesker. Mange av disse er barn. Foto: Jim Huylebroek/The New York Times / NTB

FNs matvaresjef: 2022 kan bli det verste sult-året i nyere historie

Nærmere 300 millioner mennesker kan rammes av alvorlig hungersnød neste år. David Beasley, sjef for Verdens matvareprogram (WFP), får tårer i øynene når han snakker om situasjonen i Afghanistan.

Publisert

- Jeg var der nylig. Jeg så og snakket med mødre på sykehus. Barn var i ferd med å dø rett foran meg. De var heldige at de tross alt hadde klart å komme seg på sykehus. Andre klarer ikke det. Mødre selger sine døtre, eller selger sine gutter i håp om at barnet vil kunne bli tatt hånd om. De tar imot pengene i håp om å kunne gi mat til barna de har igjen, sier han til Bistandsaktuelt.

Vanskelig vinter

Beasley forteller det nærmer seg full vinter i Afghanistan,

­- Familier må velge mellom å kjøpe kokeolje eller fyringsolje. De har ikke penger til begge deler. Ressursene for å overleve er borte. Det er forferdelig i Afghanistan, sier Beasley.

Sjefen for WFP er en mann som til tider kan minne om amerikansk sørstatspredikant, han bruker ofte store ord. Men tonen er en annen når han snakker om året som kommer.

- 2022 kommer til å bli et vanskelig år. Realiteten er at flere mennesker trolig kommer til dø av sult enn av covid, sier han stille

Covid-forverret situasjonen

For fire år siden, før covid, var det 80 millioner mennesker som var på vei mot akutt hungersnød (og da er den gruppen som legger seg sulten hver kveld ikke med).

Like før pandemien økte tallet til 135 millioner, mens nå er operer WFP med tallet 283 millioner. Økningen skyldes de økonomiske virkningen av pandemien og selve sykdommen selv.

- Dersom vi ikke løser de umiddelbare behovene vil vi få massedøde, stor migrasjon og en destabilisering av stater, mener Beasley.

Verdens ledere må ta et skritt fram og avgjøre hva som skal skje med Afghanistan, sier David Beasley i WFP. Foto: Jan Speed

- Beasley var nylig i Afghanistan. Det var et besøk som gjorde dypt inntrykk. Han besøkte flere provinser. Han understreker at situasjonen allerede var vanskelig for Afghanistans 40 millioner innbygger. Covid-19 og tørke hadde rammet millioner av afghanere. Så kom en ny runde med konflikt og Taliban tok makten. Og økonomien kollapset. Store deler av bistanden bole stanset over natta.

Fare for hungersnød

Antall mennesker som bokstavelig talt banker på døren til alvorlig hungersnød er 22,8 millioner mennesker. Beasley påpeker at det koster 220 millioner dollar i måneden for å gi 75 prosent av disse halvparten av maten de egentlig trenger - i måneden.

- Dersom vi ikke klarer å framskaffe midlene vil vi oppleve hungersnød, radikalisering med økt støtte til al Qaida og IS og økt migrasjon. Så, hvor skal vi hente pengene fra? Skal vi ta det fra barn i Jemen? Fra Etiopia? Fra Sahel? Verdens ledere må ta et skritt fram og avgjøre hva som skal skje med Afghanistan, sier Beasley.

Verdenssamfunnet har frosset ni milliarder dollar av landets ressurser i internasjonale banker.

- Jeg ber Taliban ledelsen gi oss den nøytralitet og uavhengigheten vi trenger for å kunne utføre vårt oppdrag. Forhåpentligvis vil verdens ledere åpen for bruk av milliardene slik at de kan kanaliserer direkte til WFP og organisasjoner som oss slik at vi kan nå folk, uten at pengene tar veien om myndigheten eller andre. De blir kanskje en løsning. Men verdens ledere må fatte avgjørelser, ellers kommer folk til å dø eller flere vil migrere, sier Beasley.

Penger fra Verdensbank-fond

Dagen etter at Bistandsaktuelt snakket med Beasley offentliggjorde Verdensbanken at giverland, inkludert USA har godkjent utbetalingen av 280 millioner dollar til nødhjelp i Afghanistan. Pengene kommer fra gjenoppbyggingsfondet for Afghanistan, Afghanistan Reconstruction Trust Fund (ARTF), som Verdensbanken administrerer. Pengene er fordelt mellom FNs barnefond (100 millioner) og WFP (180 millioner). Verdensbanken sier at de vil jobbe videre med ARTF-givere for å kunne utbetale flere midler fra fondet.

Ut fra tallene til WFPs egne tall er ikke dette nok til å berge mer enn under en tredjedel av de trengende i løpet av januar.

Likevel mener WFPs landdirektør i Afghanistan, Mary-Ellen McGroarty, at bidraget fra ARFT-fondet har kommet på et kritisk tidspunkt.

- Støtten vil bidra til å gjøre WFP i stand til å nå 2,7 millioner mennesker med matvarehjelp og nesten 840.000 barn og mødre med livreddende behandling mot underernæring. Vi takker for dette, sier McGroarty.

- Er 280 millioner dollar nok de store behovene tatt i betraktning?

- I 2022 står vi overfor gigant oppgaven å gi humanitær bistand til 23 millioner afghanere, og dermed trenger vi 2,6 milliarder dollar i året - det tilsvarer 220 millioner dollar i måneden. Denne vinteren satser millioner av afghanere på livreddende mat fra WFP for å kunne overleve. Vi er takknemlige for at givere tok utfordringen i 2021. Vi regner med dere fortsatte hjelp for å møte utfordringene neste år, sier McGroarty.

Powered by Labrador CMS