Malawisjøen nasjonalpark ligger ved den sørlige enden av Malawisjøen. Innsjøen har rundt 1000 arter, hvorav rundt halvparten finnes i nasjonalparken.
Malawisjøen nasjonalpark ligger ved den sørlige enden av Malawisjøen. Innsjøen har rundt 1000 arter, hvorav rundt halvparten finnes i nasjonalparken.

UNESCOs verdensarv truet: Kontroversielt prosjekt ved Malawisjøen får grønt lys

Malawisjøen nasjonalpark har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1980. Men nå truer et omstridt byggeprosjekt, som er i strid med loven, både nasjonalparkens plass på verdensarvlisten og parkens rike plante- og dyreliv.

Publisert Sist oppdatert

Et av de eldste stedene i Malawi, Malawisjøen nasjonalpark, er under angrep.

Malawis regjering har tillatt videre byggearbeid på vannforsyningsprosjektet til selskapet Den sørlige regionens vannverk (SRWB), til tross bekymringsmeldinger fra flere miljøverntilsyn.

Prosjektet til 14,4 millioner dollar, er finansiert gjennom lån fra Kuwait Fund for Arabic Economic Development og skal etter planen fullføres i mai 2023.

Det vil forsyne rundt 92 000 mennesker med vann innen 2035.

1000 arter truet

Prosjektområdet ligger inne i nasjonalparken, som har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1980. Området ligger ved den sørlige enden av Malawisjøen, som har over 1000 arter, hvorav halvparten lever i nasjonalparken.

Innsjøen har 30 prosent av alle kjente ciklidearter i verden, og selve parken er rik på annen fauna som pattedyr, fugler og krypdyr.

UNESCO beskriver dette eldgamle stedet som «et av jordens vakreste og mest unike ferskvannsmiljøer».

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">I nasjonalparken finnes 30 prosent verdens kjente Ciklide-arter, som gjerne brukes som akvariefisk i Norge.</span>
I nasjonalparken finnes 30 prosent verdens kjente Ciklide-arter, som gjerne brukes som akvariefisk i Norge.

Nektet å ta bilder

Da Bistandsaktuelt besøkte det kontroversielle prosjektet i Mangochi-distriktet, ble undertegnede og fotograf Eldson Chagara nektet å ta bilder av konstruksjonene og betongvanntanker av SRWB, selv om selskapets kommunikasjonsansvarlige, Rita Makwangwala, hadde forsikret oss om at vi kunne besøke byggeplassen uten problemer.

Vi klagde på behandlingen vi ble utsatt for i en telefonsamtale til viseminister for vannspørsmål, John Bande, siden prosjektet faller innunder hans departement.

Han sa at han var lei for å høre at SRWB behandlet oss på den måten. Én dag senere ba direktøren for infrastruktur, Jacqueline Dias, om unnskyldning via e-post. Hun sa at SRWB ikke har noe å skjule for media og at det var trist at vi ble så dårlig behandlet av hennes ansatte.

Til tross for den dårlige behandlingen vi fikk, kunne vi se hva som foregikk på den andre siden av prosjektområdet, der vi så skogen bli ryddet for å gi plass til veier, røropplegg og betongvanntankkonstruksjoner.

Bekymrer miljøvernere

Mens vannprosjektet vekker uro i lokalsamfunnene i distriktet, er miljøvernere bekymret for beskyttelsen av parken. De er bekymret for støvdannelse, forurensning av jorda, oljeforurensning, plastavfall, kjemikalieavfall, forurensning av vannet, avleiring og tap av skogdekke og andre miljøtrusler.

Herbert Mwalukomo, administrerende direktør for tankesmien Senter for miljøpolitikk og påvirkningsarbeid (CEPA) har uttalt til pressen at Malawis regjering «har ignorert alle fornuftige argumenter for hvordan vi kan balansere implementeringen av vannprosjektet og samtidig sikre at vi opprettholder parkens uskadde tilstand».

Startet prosjektet uten konsekvensutredning

SRWB, som er et statseid selskap, startet byggearbeidet i 2021 uten å ha konsultert med Etaten for parker og dyreliv, Etaten for museer og monumenter, Malawis miljøverntilsyn (MEPA), UNESCO og andre.

I tillegg lot SRWB være å gjennomføre en miljømessig, sosial konsekvensutredning (ESIA), noe som i Malawi er påbudt ved lov.

– Det er verdt å merke seg at SRWB i mai 2021 startet prosjektet uten en godkjent konsekvensutredning, i strid med paragraf 31 i miljøforvaltningsloven. På grunn av det sendte Malawis miljøverntilsyn ut EPO-ordre i mai 2021, sier Biswick Mlaviwa, Malawis miljøverntilsyns fungerende leder for miljøutredning og forurensningskontroll.

En EPO-ordre er en ordre for å beskytte miljøet som gjorde at selskapet ble beordret til å umiddelbart stoppe alt sitt byggearbeid inntil en konsekvensutredning var gjennomgått av Malawis miljøverntilsyn og en beslutning tatt på bakgrunn av den.

Etter fremskaffelsen av konsekvensutredningen, ble den godkjent av Malawis miljøverntilsyn. Selskapet ble så gitt grønt lys til å fortsette med prosjektet i januar i år.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Journalistene ble stoppet ved denne porten og nektet å ta bilder av selskapet SRWB sine konstruksjoner og betongvanntanker da de besøkte byggeplassen i Malawisjøen nasjonalpark.</span>
Journalistene ble stoppet ved denne porten og nektet å ta bilder av selskapet SRWB sine konstruksjoner og betongvanntanker da de besøkte byggeplassen i Malawisjøen nasjonalpark.

Truet nasjonalpark

Problemene med å bevare nasjonalparken er allerede alvorlige, og byggingen av vannforsyningsprosjektet forverrer situasjonen. I tillegg vokser befolkningen og etterspørselen etter naturressurser fra parken øker.

Overfiske, avskoging, krypskyting, leting og utvinning av olje og gass, skade på jorda, forurensning og avleiring er noen av problemene som utgjør alvorlige trusler mot verdensarvstedet sin overlevelse.

– Vi vet at disse problemene finnes, men slik som Etaten for museer og monumenter, overvåker vi situasjonen og sikrer at området ikke blir ødelagt, sier Kaliba, styreleder for SRWB sitt prosjektovervåkningsteam.

Kaliba sier at de, slik som etaten, har en plikt til å beskytte området mot ethvert brudd på loven og sørge for at stedet blir bevart.

Etaten for parker og dyreliv påpeker at en rekke bevaringstiltak er satt i verk for å sikre at Malawisjøen nasjonalpark blir beskyttet.

Selskapets svar

Jacqueline Dias, som er direktør for infrastruktur i selskapet SRWB, svarer Bistandsaktuelt at organisasjonen hennes har fått godkjent konsekvensutredningen fra Malawis miljøverntilsyn i en e-post.

– Godkjennelsen stiller vilkår som blir fulgt. Blant annet har styret vårt opprettet en arbeidsgruppe på tvers av flere sektorer, som skal overvåke implementeringen av tiltakene som er nedfelt i vår ESIA-utredning, skriver hun.

Ifølge den miljømessige, sosiale ESIA-utredningen skal to service-reservoarer bygges: Ett av betong med en kapasitet på 4000 kubikkmeter og ett med kapasitet på 300 kubikkmeter. Ifølge utredningen skal det også bygges boliger for ansatte, et vannbehandlingsanlegg, veier og inntaksstrukturer for vann.

ESIA-utredningen anviser videre at betongavfall ikke skal komme inn i stormavløp eller eventuelle nærliggende vassdrag, og brukt olje skal oppbevares som oljeavfall.

Den sier videre at sagstøvet vil bli brukt til å suge opp eventuelle oljelekkasjer for å unngå jordforurensning, og at plastpapir og annen plast vil bli resirkulert der det er mulig.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Med slike vannrør skal selskapet SRWB forsyne 92 000 mennesker med vann innen 2035. Men det kan gå på bekostning av Malawisjøen nasjonalpark sitt rike plante- og dyreliv. </span>
Med slike vannrør skal selskapet SRWB forsyne 92 000 mennesker med vann innen 2035. Men det kan gå på bekostning av Malawisjøen nasjonalpark sitt rike plante- og dyreliv.

Misfornøyde med utredningen

Miljøvernere var derimot ikke fornøyd med utredningen, og i mars i år tok de saken til retten hvor de fikk et rettslig pålegg som hindrer SRWB i å fortsette prosjektet.

Men i april tilsidesatte landets høyesterett den lavere rettsinstansen sin kjennelse og byggingen startet igjen.

Dias insisterer på at organisasjonen hennes ville følge alle lovbestemmelsene som står i miljøforvaltningsloven. Hun sier at gjennomføringen av vannforsyningsprosjektet vil bli overvåket og veiledet av Etat for parker og dyreliv, som har ansvaret for nasjonalparken.

I mars i år besøkte et team med representanter fra UNESCO og Verdens naturvernunion (IUCN) landet for å foreta en vurdering av prosjektet og møte en rekke interessenter, inkludert representanter for regjeringen.

Dias sa at den besøkende UNESCO/ IUCN-delegasjonen ba SRWB om å overholde miljøverntilsynets vilkår.

Etter besøket sa imidlertid UNESCOs delegasjonssjef til lokale medier på stedet at regjeringen ikke informerte FN-organet om prosjektet før byggearbeidene ble satt i gang.

UNESCO har ennå ikke offentliggjort sin vurdering etter besøket i mars.

Mulige løsning for å beskytte Malawisjøen nasjonalpark

En nøkkelløsning for beskyttelse av nasjonalparken er å sørge for at loven blir holdt.

Men med den høye graden av korrupsjon som Malawi står overfor, vil overholdelse av loven være prisgitt de som har ansvaret for å håndheve den. Loven blir ofte ikke overholdt i rettssystemet på grunn av politisk innblanding, spesielt der korrupsjon er involvert – og et prosjekt som dette har full politisk støtte fra presidentskapet til lokalsamfunnene.

Den store avskogingen i Malawi, som ligger på 2,8 prosent per år, tilskrives delvis svikt i rettshåndhevelsen på grunn av politisk innblanding.

Mangel på finansiering er også med på å hindre driften og forvaltningen av nasjonalparken. Betydelig finansiering må derfor kanaliseres via Etat for nasjonalparker og dyreliv og Etat for museer og monumenter for å beskytte nasjonalparken.

Bedre løsning ikke lenger mulig

Den andre mulige løsningen hadde vært å lokalisere prosjektet utenfor parken. Dette var en mulighet, og Miljøverntilsynet innrømmer at å plassere prosjektet på utsiden ville ha vært en ideell løsning.

– For prosjekter som dette finnes det alltid en rekke designalternativer eller alternativer når det gjelder teknologien som skal brukes, samt plassering av prosjektdelkomponenter. Og bortsett fra Nkhudzi Hill (som ligger i parken red.adm) har prosjektets gjennomførbarhetsstudier, så vel som ESIA-studier, vurdert disse andre mulige åsene, sier Mlaviwa.

– Etter en vurdering av de tekniske, miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvensene av alle alternativer avgjorde vi å plassere betongvanntanken på Nkhudzi Hill, tilføyer han.

Mlaviwa sier at Miljøverntilsynet vil overvåke alle aktiviteter som finner sted på prosjektområdet, og sikre at loven blir fulgt også under prosjektgjennomføringen.

Basert på tidligere erfaringer hvor det har blitt gitt løfter om å beskytte miljøet og ting har endt på en negativ måte, gjenstår det å se.

Malawisjøen nasjonalpark er allerede på randen av utryddelse. Dersom selskapet SRWB kan starte byggearbeid i parken, uten å ta hensyn til loven, er sjansene for at dette området overlever, meget små.

Powered by Labrador CMS