Lite regn har skapt store problemer for pastoralister i Somalia denne våren. Ifølge en fersk rapport har mange måttet slakte husdyrene sine. Nå advarer en rekke humanitære organisasjoner om at 2,9 millioner somaliere er i akutt fare for sult. De krever at verdenssamfunnet nå åpner øynene for å unngå full krise. Foto: Espen Røst

Advarer om tørke og ny matvarekrise i Somalia

2,9 millioner somaliere er i akutt fare for sult, advarer en koalisjon av 23 organisasjoner. - Verdenssamfunnet har vært for fokusert på utvikling og glemt Somalias humanitære utfordringer, sier Flyktninghjelpens Hassan Khaire.

Publisert

Somalia, Somaliland og Puntland

Somalia:

Federal Republic of Somalia var uten en samlende sentralregjering fra 1991 til sommeren 2012.

En serie fredskonferanser, i hovedsak drevet frem av det internasjonale samfunn, ble avholdt i årene etter sammenbruddet da president Siad Barre forlot landet i hendene på krigsherrer og ulike klansfraksjoner.

Den siste, i Kenya fra 2002-2004 ledet til etableringen av en overgangs­regjering, men denne kontrollerte lenge kun deler av Mogadishu. Samtidig var store deler av Sør- og Sentral-Somalia kontrollert av den islamistiske opprørsgruppen Al Shabaab.

Overgangsperioden i Somalia ble avsluttet med valget av ny president i september 2012.

En egen grunnlovsforsamling har fattet et midlertidig vedtak om ny grunnlov; denne skal revideres, før endelig vedtak skal foretas i en folkeavstemning når sikkerhetssituasjonen tillater det, fortrinnsvis innen 2016.

Sør- og sentral-Somalia er historisk sett hovedsakelig befolket av klansfamiliene Darod, Rahanweyn og Hawiye, og i den nye regjeringen er disse representert henholdsvis ved statsminister, leder av parlamentet og president.

Somaliland:

Republic of Somaliland erklærte seg uavhengig i 1991.

I 2001 ble det holdt folkeavstemning om ny grunnlov, der unionen med Somalia fra 1960 ble erklært opphevet. Folkeavstemningen ble dermed også et spørsmål om støtte til selvstendighet. 97,9 % av de avgitte stemmene støttet den nye grunnloven. 

Somaliske myndigheter har avvist folkeavstemningen som ulovlig, og Somaliland er heller ikke anerkjent av noen annen stat, og er statsrettslig sett en del av Somalia.

Somaliland er hovedsakelig befolket av de to klansfamiliene Isaq og Dir. Men også av Darod-klanen som er majoriteten i Puntland; de østlige områdene har vært gjenstand for langvarig, til dels væpnet, konflikt med Puntland, og grensene mellom de to er fortsatt et betent tema.

Lokalvalg ble avholdt i Somaliland i november 2012, for første gang på ti år, nå er Ahmed Mahamoud Silanyo president. Det er planlagt parlamentsvalg i mai 2013, valg til et eget overhus i 2014, og presidentvalg i 2015.

Puntland:

Puntland erklærte seg som en autonom provins i 1998, innenfor rammen av føderalstaten Somalia.

Puntland utgjør spissen på Afrikas Horn, og antas å ha en tredjedel av Somalias befolkning.

Abdirahman Mohamud Farole ble i januar 2009 utpekt som president.

Grunnlov ble vedtatt i april 2012, og skal harmoniseres med den føderale grunnloven vedtatt i Mogadishu. Distriktsvalg er berammet til første halvdel av 2013, parlaments- og presidentvalg til januar 2014.

Puntland har 1600 km kystlinje, men etter sammenbruddet av den somaliske staten i 1991, har kysten vært fritt vilt for ulovlig fiske, problemstillingen har blitt brukt flittig av pirater som sier de er ”havets redningsmenn”, men myndighetene i Puntland har selv blitt beskyldt for å tjene på piratvirksomheten, huse pirater og ikke ta problemet på alvor.

Humanitære organisasjoner krever øyeblikkelig handling når konflikt og tørke igjen truer med å sende nær 3 millioner inn i en ny matvarekrise i Somalia.

Sviktende regn, alvorlig underernæring, varig konflikt og dårlige sanitærforhold gjør at 23 hjelpeorganisasjoner nå advarer om at landet står på kanten av enda en svært kritisk situasjon.

50 000 barn står "ved dødens dør" og 2,9 millioner somaliere er i akutt fare for sult, advarer koalisjonen av organisasjoner i en fersk rapport .

822 millioner dollar mangler

Sammen med norske Flyktninghjelpen kommer blant andre World Vision, Oxfam, Redd Barna og Care med en felles uttalelse om å få på plass de 822 millioner dollarene som enda ikke har kommet fra donorlandene. Somalia har bare mottatt 13 prosent av de midlene landet trenger i år.

Ifølge felles-rapporten har pastoralister (husdyr-nomader) nå måttet gå til det drastiske skrittet å slakte sine husdyr på grunn av vann- og matmangel.

I tillegg har den FN-støttede AMISOM-styrkens offensiv mot terrornettverket al-Shabaab økt i intensitet den siste tiden, Dét har satt ytterligere press på landets 1,1 millioner internt fordrevne. 70 prosent av befolkningen er nå uten tilgang til rent drikkevann, heter det i rapporten.

Og FN gir hjelpeorganisasjonenes varsko tyngde. En rapport fra FNs Food Security and Nutrition Analysis Unit hevder at mer enn 200 000 somaliske barn under fem år er akutt underernært.

En tredjedel av befolkningen i Somalia har behov for bistand og landet befinner seg i en alvorlig krise, heter fra Flyktninghjelpen:

- Kan ikke sammenligne med Syria

- Vi kan ikke sammenligne Somalia med Syria. Begge krisene krever stor oppmerksomhet. Somalia er i en unik situasjon der destabiliserende faktorer som konflikt og syklisk tørke nå gjør seg gjeldende. Til tross for at det har skjedd en forbedring, er landet fortsatt svært sårbart, sier Flyktninghjelpens regionaldirektør for Afrikas Horn, Hassan Khaire til Bistandsaktuelt.

Han forteller at den perioden vi nå er inne i, april og mai, vanligvis er da det faller mest regn gjennom året i Somalia.

- I år har det regnet mye mindre enn normalt. Situasjonen vi nå ser kan minne om den vi hadde i 2010, og vi vet alle hva det førte til, sier Khaire og peker på den omfattende tørken og hungersnøden Somalia opplevde i 2011.

Han peker på at lite regn og en svært ustabil sikkerhetssituasjon igjen kan sende millioner av somaliere mot kanten av stupet.

- Vi ser nå tørke i visse deler av somalia. Dette i kombinasjon med de økte sikkerhetsproblemene skaper enorme utforringer. Vi er bekymret for at millioner blir rammet om man ikke gjør noe umiddelbart.

- Både dyr og befolkning påvirkes av den prekære situasjonen. Vi ser også en redusert mattilførsel på grunn av sikkerhetssituasjonen, og det er en redusert økonomisk aktivitet i hele landet, sier Khaire.

- Har glemt det humanitære

Regionaldirektøren mener verdenssamfunnet i for stor grad har fokusert på den positive utviklingen i Somalia de siste 18 månedene. At man har glemt de hundretusener av mennesker som ikke har tilgang på de mest basiske rettigheter.

- Man må se den humanitære situasjonen i sammenheng med andre investeringer . Det humanitære må på plass for at man skal kunne jobbe videre med utviklingen, sier han.

Khaire mener derfor Norge må gå foran som et godt eksempel:

- Norge er et av de landene i verden som har vært veldig aktive i somalia. Men landet er nå i en så kritisk situasjon at innsatsen må økes. Norge må skjønne at det er nå det gjelder: Bidra med penger og også til å påvirke andre donorer. En av verdens verste kriser er i ferd med å bli glemt. Krisen må avverges, sier Khaire.

- Dette er ikke tidspunktet for å slå seg til ro med at situasjonen er blitt noe bedre de siste årene.

Powered by Labrador CMS