Nestleder Torgeir Knag Fylkesnes var SVs forhandlingsleder og bidro til å sikre både 400 millioner bistandskroner ekstra og en kommet bistandspakke for Ukraina og utviklingsland som er rammet av krigen.
Nestleder Torgeir Knag Fylkesnes var SVs forhandlingsleder og bidro til å sikre både 400 millioner bistandskroner ekstra og en kommet bistandspakke for Ukraina og utviklingsland som er rammet av krigen.

Budsjettenighet om bistand: Mer til Afrika og FN, null til skole

SV har klart å reversere kutt for til sammen 400 millioner kroner som var foreslått av regjeringspartiene Ap og Sp. Blant vinnerne er bistanden til Afrika og to FN-organisasjoner. Også bistanden via norske bistandsorganisasjoner har fått mer penger etter enigheten mellom de tre partiene.

Publisert Sist oppdatert

Høyre og KrF er likevel ikke fornøyde og er hoderystende uenige i at regjeringens foreslåtte kutt i bistand til utdanning er opprettholdt.

Krigen i Europa satte sitt tydelige preg på Støre-regjeringens forslag til bistandsbudsjett som ble presentert i oktober. Mens Ukraina og nabolandene fikk betydelige summer, var det på andre områder en rekke dårlige nyheter for bistand og utvikling.

Blant de dårlige var betydelige kutt i utdanning og forskning, ulike regionbevilgninger, Afghanistan og støtten til FNs utviklingsprogram (UNDP) og Unicef.

Millionkutt reversert

Med budsjettenigheten i går er imidlertid deler av disse millionkuttene reversert. Det gjelder blant annet postene for støtte til de to FN-organisasjonene, ulike faglige samarbeidsprogrammer i regi av Norads kunnskapsbank og to regionbevilgninger:

  • FNs utviklingsarbeid, herunder UNDP og Unicef: + 80 millioner kroner, dvs. 40 mill. kr hver. (Opprinnelig kuttforslag fra Ap/Sp-regjeringen: 160 mill. kr., hvorav kutt UNDP/Unicef 100 mill. kr.)
  • Kunnskapsbanken i Norad: + 60 millioner kroner, hvorav 20 mill. kr. er øremerket til programmet Skatt for utvikling (Opprinnelig kuttforslag: 150 mill. kr.)
  • Afrika: + 40 millioner kroner. (Opprinnelig kuttforslag: 212 mill. kr.)
  • Europa og Sentral-Asia: + 20 millioner kroner (Opprinnelig kuttforslag: 139 mill. kr.)

Norske organisasjoner får mer

Den langsiktige bistanden via norske og internasjonale organisasjoner og posten for miljø- og klimabistand er blitt styrket med en ekstrabevilgning på 90 millioner kroner – tilsvarende om lag 3,6 prosent. Til sammen vil budsjettpartnernes forslag på denne posten, som primært tilgodeser norske aktører, bli på nærmere 2,6 milliarder kroner.

– Vi er svært fornøyde med å ha fått gjennomslag for mer penger til sivilsamfunnsbevilgningen. Det som gjør det enda bedre, er at påplusningene vi har fått til på regionbevilgningen til Afrika samt Europa og Sentral-Asia, også er ment å tilgodese sivilsamfunn og menneskerettigheter. Disse to områdene har vært våre hovedprioriteter på bistand under forhandlingene, sier SVs utviklingspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa.

Andre budsjettposter som har fått pluss, er miljø og klimatilpasning, som er økt med 80 millioner kroner og menneskerettigheter, som er økt med 30 millioner kroner.

De nevnte omprioriteringene – på totalt 400 millioner kroner – kommer i tillegg til den bebudede Ukraina-planen, som framstilles som budsjettenighetens hovednyhet på bistandssiden. De tre budsjettpartnerne er enige om å framlegge en slik plan i løpet av første halvår av 2023. Planen kobles til 1-prosentmålet, men hva den totale budsjettrammen for den planen blir (se egen artikkel) er fortsatt svært uklart.

SV-leder Audun Lysbakken kalte det tirsdag en historisk avtale om storstilt bistand til Ukraina og fattige land som rammes av krigens ringvirkninger.

Les også: Ukraina-pakke skal sikre 1-prosenten

Utdanningskutt blir stående

Det som vil vekke mest negative reaksjoner i Høyre og mellompartiene, er trolig at de tre budsjettpartnerne har unngått å plusse på mer til utdanning. Støre og Vedum foreslo i oktober å kutte posten, som var et satsingsområde under Solberg-regjeringen, med hele 270 milioner kroner.

Ingrid Fiskaa, utviklingspolitisk talsperson i SV.
Ingrid Fiskaa, utviklingspolitisk talsperson i SV.

Totalt sett vil forslaget til utdanningsbistand for 2023 dermed bli på i underkant av 1,1 milliard kroner. Så sent som i 2021 viste regnskapet for denne posten drøyt 1,9 milliarder kroner.

Andre bistandsposter som heller ikke er tilgodesett av de tre budsjettpartnerne, er Fred, sikkerhet og globalt samarbeid som i oktober ble foreslått kuttet med 761 millioner kroner, regionbevilgningene (utenom Afrika, Europa og Sentral-Asia, Ukraina og Ukrainas naboland) som fikk et minus på 306 millioner kroner og Afghanistan, som ble foreslått kuttet med 30 millioner kroner. Det var særlig bevilgningen til Midtøsten og Nord-Afrika som fikk kutt.

– Vi i SV skulle jo gjerne ha bevilget mer til mange viktige bistandsformål, men rammene i slike forhandlinger er begrenset, sier Fiskaa.

– Beskjedne justeringer

Dag-Inge Ulstein, tidligere statsråd og KrFs utviklings- og utenrikspolitiske talsperson.
Dag-Inge Ulstein, tidligere statsråd og KrFs utviklings- og utenrikspolitiske talsperson.

Tidligere utviklingsminister Dag-Inge Ulstein kaller justeringene på bistandsfeltet i budsjettavtalen for beskjedne.

– Endringene står på ingen måte i forhold til de ekstraordinære behovene verden står overfor på grunn av krig, sult, pandemi og klimaødeleggelser. At man reduserer de betydelige budsjettkuttene til Afrika, Kunnskapsbanken og til UNICEF og UNDP er fint, men utgjør på ingen måte noen satsing, sier han.

KrF-representanten er fornøyd med økningen på sivilt samfunn og gir SV ros på dette punktet. Minst fornøyd er han med at regjeringens omfattende kuttforslag for utdanningsbistanden blir stående urørt.

– At man ikke gjør noe med de drastiske kuttene i utdanning er uforståelig. Utdanning er jobb nummer én for å skape utvikling og vekst i et samfunn og for barns trygghet og muligheter, sier han.

Høyre: – Uforståelig og ugreit

Ulsteins kritikk av budsjettpartnernes utdanningskutt deles av Høyres utviklingspolitiske talsperson Ingjerd Schou som mener nedprioriteringen er uforståelig.

Ingjerd Schou er Høyres utviklingspolitiske talsperson.
Ingjerd Schou er Høyres utviklingspolitiske talsperson.

– Vi vet at utdanningsbistand fungerer og det er utviklingshjelp som hjelper unge mennesker, særlig unge jenter og deres fremtid. Her har regjeringen kuttet ved enhver anledning, men at SV går med på det, liker jeg dårlig. Jeg synes det er både trist og ugreit, sier Schou.

Høyres stortingsrepresentant mener at en slik prioritering vil være vanskelig å forklare for skattebetalerne.

– Jeg tror folk er opptatt av at når Norge bidrar med bistand, så må vi vite at det virker og at det går til tiltak som bringer land i stand til å i større grad utvikle seg i riktig retning, sier hun.

Schou ser positivt på at budsjettpartnerne har valgt å reversere deler av kuttene til FN.

– FN-organisasjonene er gode på å bistå raskt og de er effektive, noe som er viktig i dagens situasjon. Hvis man fortsetter slik regjeringen opprinnelig foreslo, å kutte i kjernestøtten til FN-organisasjonene, forhindrer det at man får rask og effektiv handling fra FN-organisasjonenes side, sier hun.

Stortinget vil debattere og gjøre vedtak om bistandsbudsjettet i første del av desember.

Powered by Labrador CMS