Koronavaksinering i en township utenfor Johannesburg i Sør-Afrika. Når Den afrikanske union (AU) denne helgen vedtok å etablere en ny regional helseorganisasjon, var det for å styrke afrikanske lands helsesystemer.

Ny afrikansk helseorganisasjon:

– Dette er på mange måter historisk

Afrikanske ledere etablerer ny helseorganisasjon på kontinentet. – Det er til å håpe at opprettelsen av organisasjonen vil gjøre kontinentet mindre avhengig av hjelp utenifra, sier global helse-nestor Tore Godal.

Publisert Oppdatert

Beslutningen om å opprette en ny afrikansk helseorganisasjon skjedde under det årlige toppmøtet mellom afrikanske stats- og regjeringsledere i Den afrikanske union (AU) denne helgen. Den nye organisasjonen skal styrke afrikanske lands folkehelse og koordinere fremtidig pandemi- og epidemihåndtering på kontinentet.

Historisk

Organisasjonen skal bygge videre på AU-institusjonen Det afrikanske senteret for smittevern og smittekontroll (Africa CDC), som ble etablert i 2016 på slutten av ebolaepidemien.

Nå, fem år senere, velger afrikanske land å danne en egen regional helseorganisasjon.

– Dette er på mange måter historisk, sier Paul Fife, avdelingsdirektør for velferd og menneskerettigheter i Norad.

Videre forklarer han at dette institusjonelt innebærer at Africa CDC går fra å være en spesialistorganisasjon underlagt kommisjonæren for sosial utvikling i AU, til at den får en egen juridisk status og autonomi innen folkehelse og smittevern.

– Dette er en naturlig og positiv utvikling hvor AU, som følge av erfaringene under koronapandemien, befester seg som en regional økonomisk og politisk sammenslutning, sier Paul Fife.

– Med dette tar AU et eierskap og et større grep om grenseoverskridende helseutfordringer. På regionalt nivå vil Afrika styrke seg med et tyngre fagmiljø og større handlingskraft, fortsetter han.

Paul Fife, avdelingsdirektør i avdeling for velferd og menneskerettigheter, Norad.

Mindre byråkrati, mer handlingskraft

Opprettelsen av den nye helseorganisasjonen skal også medføre mindre byråkrati.

– Det administrative apparatet i AU har vært så pass komplisert, at det ikke er en dum idé å fristille Africa CDC administrativt, uttaler global helse-nestor Tore Godal til Bistandsaktuelt.

Tore Godal vektlegger også at det er viktig at både Den afrikanske union samt unionens medlemsland tar fullt eierskap over den nyopprettede organisasjonen. Samtidig poengterer han at «man ikke må gape over mer enn det man kan. Allerede er et legemiddelverk for Afrika under utvikling og man ønsker å bli mer selvstendig når det gjelder vaksiner.»

Godal er likevel positiv til opprettelsen av organisasjonen.

Tore Godal, lege med omfattende erfaring innen global helse og vaksinering fra blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO) og Global Alliance of Vaccination and Immunization (GAVI).

– Det er til å håpe at opprettelsen av organisasjonen vil gjøre kontinentet mindre avhengig av hjelp utenfra. Samtidig må vi huske på at mange av de fattigste landene i verden ligger i Afrika, og at det afrikanske kontinentet naturlig fremdeles vil være en viktig mottaker for bistand, sier Godal.

– Om man viser at man er effektiv, selv med begrensende resurser, vil det bli et attraktivt sted for bistand å investere, fortsetter Godal.

Pandemihåndtering

Organisasjonen vil spille en sentral rolle under koronapandemien og i håndteringen av fremtidige pandemier som vil komme, ifølge John Nkengasong, som blir ny generalsekretær i helseorganisasjonen, på en pressekonferanse søndag. Dette er essensielt på et kontinent hvor bare elleve prosent av en total befolkning på godt over én milliard til nå er fullvaksinerte mot koronaviruset.

Powered by Labrador CMS