Frykter økt hogst i DR Kongo: Vil be norske myndigheter om frys i bistanden

Norge og andre giverland må bruke forhandlingene om finansiering av nye regnskog-programmer i DR Kongo til å stoppe «planene om økt hogst», er budskapet fra mer enn 40 frivillige organisasjoner.

I et felles-brev - stilet til utviklings-, klima- og utenriksministre i blant annet Norge, Frankrike, Tyskland og Storbritannia - varsler organisasjonene at skogen i kongobassenget er i umiddelbar fare.

De ber blant annet utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H), klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (Krf) om å være tydelige i sin dialog med myndighetene i det sentralafrikanske landet.

«Vi oppfordrer dere til å handle raskt for å stoppe denne alvorlige trusselen mot verdens nest største regnskog og dens befolkning», heter det i brevet.

Bakgrunnen for varsler-brevet, som først ble omtalt av Sky News, er at myndighetene i DR Kongo har vedtatt å oppheve det nesten 20 år gamle moratoriet (utsettelse; journ.anm) på nye konsesjoner til hogst - som har vært svært viktig for vern av en av klodens mest intakte tropiske skoger.

Regnskogfondet mener en avskaffing av hogstmoratoriet betyr at helt uberørt skog vil åpnes for hogst.

- Intakt skog i et område som er dobbelt så stort som Norge er nå i spill, sier politisk rådgiver i Regnskogfondet Lionel Diss til Bistandsaktuelt.

- Vil få katastrofale følger

Ifølge Diss kommer budskapet fra Kongos miljøminister samtidig med at en gruppe giverland, deriblant Norge, er i ferd med å inngå en ny avtale med den kongolesiske regjeringen under Central African Forest Initiative (CAFI).

- Det å oppheve moratoriet vil få katastrofale følger for regnskogen, sier Diss.

- Hvilke konsekvenser bør det få for det fremtidige skogsamarbeidet dersom beslutningen om å avskaffe moratoriet står?

- Da vil vi anbefale å fryse støtten. Men det vi ber om nå, er at saken avklares i sammenheng med forhandlingene om en ny intensjonsavtale, sier Diss.

Han mener myndighetene i DR Kongo ikke har kontroll over landets eksisterende hogstkonsesjoner og påpeker at en nulling av hogstmoratoriet vil ødelegge alt som er oppnådd i arbeidet for med urfolks land- og ressursrettigheter, anerkjent som svært kostnadseffektiv skogbevaring.

- Det å tildele flere konsesjoner nå, vil føre til økte karbonutslipp og true landets uvurderlige biomangfold. Det ville bidra til en enda mørkere rødtone på FNs klimapanels «kode rød», sier Diss.

- Ingen regnskog, ingen utvikling

Regnskogfondet og de vel 40 andre organisasjonene ber derfor giverlandene om å bruke forhandlingen av ny intensjonsavtale med DR Kongo til å reversere beslutningen om å heve moratoriet.

- Beskyttelse av lokalbefolknings- og urfolks land- og ressursrettigheter er en effektiv klimaløsning og Norge og CAFI bør fortsette å sette dette arbeidet høyt på den politiske agendaen opp mot klimatoppmøtet i november, sier Diss.

- Kan dette egentlig leses som et signal om at økonomiske interesser trumfer «bevaringsvilje» i utviklingsland som er helt avhengig av økonomisk vekst?

- DR Kongos internasjonale partnere er nødt til å ha en bredere dialog med med kongolesiske myndigheter om hvor avgjørende skogbevaring er, ikke bare for klodens klima, men også for kampen mot fattigdom og bærekraftig utvikling i DR Kongo. Uten regnskog blir det ingen utvikling, sier Diss.

Han mener kongolesiske myndigheters vedtak om å oppheve hogstmoratoriet kan leses som et signal til DR Kongos internasjonale partnerne om at de nødt til å øke skogstøtten. Og dét er Diss enig med kongolesiske myndigheter i.

- De må støtte urfolk som fortsetter å bevare skogen, bærekraftige forvaltningsmodeller og innovative økonomiske alternativer. Dette er et signal om at de internasjonale partnerne er nødt til å gi mer oppmerksomhet til de framskrittene DR Kongo faktisk har hatt, sier Diss.

- En fantastisk mulighet

Han påpeker at President Tshisekedi har forpliktet seg til å anerkjenne urfolksterritorier, og at en urfolkslov er i ferd med å bli vedtatt av parlamentet.

- Det å oppheve moratoriet ville sette disse positive skrittene i spill, sier Diss.

- Men hvordan vil det hjelpe skogbevaringsarbeidet at bistanden kuttes nå?

- Når én part i en kontrakt bryter en avtale, har den andre parten lov til å si fra og understreke at det kan få konsekvenser. Det er viktig å påpeke at kongolesiske myndigheter her bryter både intensjonsavtalen med CAFI og sin egen lovgivning. Norge og andre giverland må være tydelige på viktigheten av å respektere avtalen, på kravene som ligger i den, og i Kongos egen lovgivning.

- Forhandlingene om ny avtale mellom CAFI og DR Kongo er en fantastisk mulighet til å gå bort fra en business as usual-tilnærming, og heller styrke arbeidet på bakken, for å bevare landets mest intakte skoger. Dette er riktig fokus nå, slik at kongolesiske myndigheter ikke åpner for industriell hogst.

• Det var DR Kongos miljøminister Eve Bazaiba Masudis beslutning å oppheve hogstmoratoriet. Beslutningen ble så vedtatt under et regjeringsmøte (Council of Ministers) i juli i år. En forskrift er enda ikke underskrevet av statsminister Jean-Michel Sama Lukonde, så et endelig vedtak er ikke formelt fattet.