Væpnede menn fra militsgruppa M23 forlater DR Kongos viktige militærforlegning Rumangabo, noen mil nord for provinshovedstaden Goma, etter press fra flere land i regionen, 6. januar i år. Foto: Guerchom Ndebo / AFP / NTB
Væpnede menn fra militsgruppa M23 forlater DR Kongos viktige militærforlegning Rumangabo, noen mil nord for provinshovedstaden Goma, etter press fra flere land i regionen, 6. januar i år. Foto: Guerchom Ndebo / AFP / NTB

FN-eksperter:

Rwanda gir våpen til Kongo-opprørere

Opprørsgruppen M23 i DR Kongo støttes fortsatt av Rwanda med våpen, ammunisjon og uniformer, framgår det av en ny FN-rapport. Fredsprisvinner Denis Mukwege mener FN må ilegge Rwanda straffesanksjoner.

Publisert

De siste månedene har det vært nye, intense kamper mellom ulike opprørsgrupper og den kongolesiske regjeringshæren øst i DR Kongo. Særlig har M23-opprørerne, som beskyldes for grove overgrep mot sivile, vært på offensiven.

Militsgruppa skal nå være utstyrt med langt mer avanserte våpen enn tidligere. Bilder av soldatene viser nye våpen, uniformer og hjelmer, og ifølge FN opptrer militsgruppa nå mer som «en regulær hær».

Det er andre gang FN-eksperter kommer med en rapport som viser at M23, som Rwanda etablerte for ti år siden, fortsatt er et redskap for regjeringen i Kigali. Det var nyhetsbyrået AFP som først omtalte rapporten, som også Bistandsaktuelt har lest. Dette er hovedfunnene i rapporten, som tar for seg hendelser fra april 2021 til juli 2022:

Rwandiske styrker har deltatt i kamper sammen med M23. Rwanda skal også ha forsynt M23 med våpen og ammunisjon, uniformer og skuddsikre vester.

M23 har rekruttert barnesoldater og begått grove menneskerettighetsbrudd.

Kongolesiske styrker har samarbeidet og gitt våpen til ulike opprørsgrupper i et forsøk på å stanse M23, inkludert den beryktede hutumilitsen FDLR.

Tutsi-opprørets historie

Kinyarwanda-talende tutsier utgjør en utsatt minoritetsgruppe i DR Kongo. M23 er ikke den første tutsi-hæren som har påførte kongolesiske styrker pinlige nederlag.

  • 2004: Hæravdelinger ledet av den karismatiske tutsigeneralen Laurent Nkunda erobret byen Bukavu og beholdt den i noen dager.
  • 2007-2009: Nkunda etablert CNDP – Nasjonalkongressen for folkets forsvar ­– som kjempet både mot FDLR og regjeringsstyrkene. I 2008 truet CNDP med å ta makten i Goma. Rwanda tvang Nkunda til å legge ned sine våpen i 2009 og generalen ble «pensjonert» til Rwanda.
  • I slutten av januar 2009 rykket Rwandas hær inn i det østre DR Kongo angivelig på jakt etter FDLR-opprørere etter et samarbeidsavtale mellom Rwanda og Kongos president Kabila. De rwandiske styrkene angrep ikke FDLRs hovedbaser, men sikret seg kontroll over koltan- og gullgruvene innover i landet.
  • 2012: En ny tutsi hær, M23, tok kontroll over grensebyen Goma. Det var et nederlag for både FN og regjeringshæren. Også den gang var det klart at de hadde omfattende støtte fra Rwanda. Navnet henspiller på en fredsavtale som ble inngått 23. mars 2009 som skulle åpne for at opprørerne ble en integrert del av Kongos regjeringshær. Avtalen ble ifølge M23 ikke etterlevd fra myndighetenes side.
  • For ti år siden ble Rwanda tvunget til å stanse støtten til M23. FN brukte kamphelikoptre og sørafrikanske og tanzanianske elitesoldater mot gruppen.
  • 2021–2023: M23 mener at regjeringen i Kongo ikke har gjort nok for å beskytte kongolesiske tutsier. Det er grunnen til at de igjen har mobilisert opprørshæren.

Kritikk av Rwanda

FN-ekspertene mener de kan bevise at rwandiske elitesoldater har operert inne i Kongo siden november 2021, noe Rwandas regjering benekter. Rwandas hær skal ha operert sammen med M23 da den tutsi-dominerte opprørsgruppen angrep en kongolesisk militærforlegning i Rumangabo i mai i fjor. De skal også sammen ha angrepet andre opprørsgrupper som gjemmer seg i skogene i grenseområdene mellom DR Kongo og Rwanda. Gruppen anklages også for å ha tvangsrekruttert barnesoldater.

M23 har i lengre tid operert i området rundt og sør for byen Rutshuru, og kontrollerer fortsatt grensebyen Bunagana. I november truet de med å angripe provinshovedstaden Goma, som ligger like ved Rwanda-grensen.

I midten av desember mente FN-styrkene i landet at de hadde bevis for at M23-styrker hadde skutt eller brukt macheter for å drepe 102 menn, 17 kvinner og 12 barn i landsbyene Kishisi og Bambo. 22 kvinner ble voldtatt, og fire skoler ble ødelagt, ifølge FN-representanten i Kongo.

Krisemøter

I slutten av november holdt DR Kongos regjering og landene i regionen et møte i Angolas hovedstad Luanda, hvor de krevde at M23 måtte trekke styrkene sine tilbake fra landsbyene rundt Goma, legge ned sine våpen og la seg integrere i den kongolesiske regjeringshæren. Noen av landene i regionen forpliktet seg til å sende styrker til DR Kongo for å støtte opp om FNs fredsinnsats.

Kenyanske tropper er på plass i Goma, mens ugandiske styrker i over ett år har operert lenger nord i Nord-Kivu-provinsen i jakten på opprørsgruppen Allied Democratic Forces (ADF), en islamistgruppe med utspring i Uganda. Få observatører tror at kenyanerne vil delta i skarpe trefninger mot M23.

Nylig hevdet opprørerne at tilbaketrekkingen var i gang, blant annet fra Kibumba, en landsby like nord for Goma. Lokale innbyggere bestrider imidlertid dette og sier at M23 fortsatt angriper sivile.

– De har løyet til verdenssamfunnet om denne tilbaketrekningen, sier den lokale innbyggeren Faustin Kamete som bor i Kibumba, ifølge NTB.

Få dager før jul besluttet FNs sikkerhetsråd enstemmig å oppheve restriksjonene på våpensalg til Kongos regjeringsstyrker. På samme møte ble mandatet til FN-styrken MONUSCO forlenget med ett år.

Samtidig har det vært flere voldsomme demonstrasjoner mot FN-styrkene de seneste månedene. Sivilbefolkningen øst i Kongo mener at FN-styrkene gjør for lite for å beskytte dem mot både M23 og de mange andre opprørsgruppene som opererer i Kivu- og Ituri-provinsene.

Enorme nødhjelpsbehov

Kilder i millionbyen Goma forteller til Bistandsaktuelt at stemningen fortsatt er svært spent. De sier at M23 riktignok har trukket seg tilbake fra flere landsbyer etter press fra landene i regionen, men at opprørerne bare har forflyttet styrkene gjennom den store Virunga-nasjonalparken og til skogene litt lenger inn i landet.

Det antas at de er på vei mot byen Pinga og at de skal enda videre. Mange tror at de forsøker å komme seg til byen Masisi, et område der det tradisjonelt har bodd en del etniske tutsier.

Den humanitære situasjonen i landet er svært vanskelig. Hele 27 millioner mennesker har behov for nødhjelp, og tallet på internt fordrevne nærmer seg seks millioner.

Minst 450 000 er drevet på flukt i Nord-Kivu-provinsen siden februar i fjor, ifølge FN.

Fredsprisvinner krever handling

Den kjente kongolesiske legen og fredsprisvinneren Denis Mukwege mener FN bør straffe Rwanda med sanksjoner.

– ­Vi må kunne be Rwanda, et medlemsland i FN, om å stanse støtten til M23-terroristene, som dreper, voldtar og ødelegger landsbyer. Dette landet kan fortsatt sende tropper til FNs fredsbevarende innsats. Det er helt selvmotsigende, sa Mukwege til Reuters i desember.

Fredsprisvinneren har tidligere oppfordret Kongos president til å ta initiativ til en internasjonal straffedomstol for Kongo. Hensikten er å rettsforfølge personer og stater som han mener kan være ansvarlige for grove menneskerettighetsbrudd i det østlige Kongo siden slutten av 1990-tallet.

EU-fordømmelse

«Rwanda må slutte å støtte M23 og gjøre alt i sin makt for å presse M23», heter det i en uttalelse fra EU som ble publisert rundt årsskiftet. EU mener imidlertid at også Kongos regjeringshær, FARDC, må ta sin del av skylden for bølgen av vold og drap som de siste månedene har preget Øst-Kongo.

Fredsprisvinner Denis Mukwege mener Rwanda må sanksjoneres av FN fordi landet støtter voldelige opprørsgrupper i DR Kongo. Den kongolesiske legen har i over 20 år behandlet kvinner som er blitt voldtatt av de ulike væpnede gruppene i landet. Foto: Carlo Allegri / Reuters / NTB
Fredsprisvinner Denis Mukwege mener Rwanda må sanksjoneres av FN fordi landet støtter voldelige opprørsgrupper i DR Kongo. Den kongolesiske legen har i over 20 år behandlet kvinner som er blitt voldtatt av de ulike væpnede gruppene i landet. Foto: Carlo Allegri / Reuters / NTB

Kongos regjering må slutte å samarbeide med væpnede grupper i provinsen for å bekjempe M23, spesielt opprørsgruppen FDLR, mener EU.

Forsker Eliora Henzler, som også er koordinator i Kivu Security Tracker, et prosjekt tilknyttet Congo Research Group, tror ikke det blir noen FN-sanksjoner mot Rwanda.

– Dette skyldes at Rwandas regjering har diplomatisk støtte fra flere land i Sikkerhetsrådet, nemlig Frankrike og Storbritannia, skriver Henzler.

Forskergruppen hennes driver løpende kartlegging av over 120 ulike opprørsgrupper i det østlige Kongo.

Hun mener at FNs ekspertrapport likevel kan bidra til å dempe Rwandas iver etter å la M23 utføre store angrep i tiden som kommer.

Er Rwanda truet?

Konflikten i provinsene Nord- og Sør-Kivu dreier seg om jord, tilgang til mineraler og etniske motsetninger.

Kagame-regjeringen i Rwanda har siden den kom til makten etter folkemordet i 1994, kritisert DR Kongo fordi opprørsgruppen FDLR – De demokratisk styrkene for frigjøringen av Rwanda – fortsatt opererer i Kongo. FDLR har noen mindre baser i skogene bare få mil fra Rwanda-grensen. FDLR var opprinnelig et etnisk hutu-milits som hadde sitt utspring i hæren som utførte folkemordet.

Forskerne ved Congo Research Group mener FDLR fortsatt utgjør en trussel mot sivilbefolkningen i Kongo, men mener at gruppen ikke lenger truer Rwanda.

FDLR er blitt splittet flere ganger og flere av deres ledere er blitt arrestert i både Kongo og Europa. I 2012 mente FN-eksperter at FDLR bestod av 1500–2000 soldater, men at tallet i 2020 var nede på 500–1000 soldater. Norge var i 2012 involvert i arbeidet med å få deler av FDLR til å legge ned sine våpen. Det siste store FDLR angrepet mot Rwanda var i 2001, ifølge CRG.

Powered by Labrador CMS