Åpent brev til Den Norske Nobelkomité

Da Etiopias statsminister Abiy Ahmed ble tildelt Nobels fredspris 10. desember 2019 var mitt første spørsmål: Hvordan avgjør Nobelkomiteen hvem som skal få prisen hvert år?

Etter litt undersøkelser, lærte jeg at Alfred Nobel i sitt testament hadde bestemt at avkastningen av hans formue skulle fordeles likt på fem priser.

En av de fem prisene skulle gå til «…den som har arbeidet mest eller best for folkenes forbrødring og avskaffing eller reduksjon av stående armeer samt danning og spredning av fredskongresser.»

Spørsmålet er da: Hvorfor ble statsminister Abiy Ahmed tildelt Nobels fredspris - uten å ha noen merittliste over bidrag til fred i Etiopia eller regionen?

Les mer:

Artikkel av David Pilling i Financial Times 27. mars 2019:

Ethiopian ethnic rivalries threaten Abiy Ahmed's reform agenda

Artikkel av Alex De Waal for BBC 15. november 2020: "Tigray crisis viewpoint: Why Ethiopia is spiralling out of control."

Skrøt av det gamle regimet

Under Abyi Ahmeds innsettelsesseremoni 2. april 2018 konkluderte han slik: «Jeg retter mine takk med den største respekt og kjærlighet til min organisasjon, EPRDF (den tidligere regjeringskoalisjonen bestående av fire partier, red.anm.), og mitt folk som valgte meg og skjenket meg ansvaret med å lede.»

Litt senere, i sin tale i Mekele 13. april 2018, lovpriste han Tigray, det tigrayiske folk og Det tigrayiske folks frigjøringsfront (TPLF). Han sa at Tigray er den etiopiske sivilisasjonens vugge, kilden til etiopisk identitet og røttene til filosofer som Yared og Zerayacob.

Han listet opp navnene til ti TPLF-martyrer, blant dem Meles Zenawi (tidligere president 1991-95 og statsminister 1995-2012, red.anm.), og sa mange tusen andre også kunne hylles for sitt beundringsverdige mot og sa de hadde betalt den høyeste pris for rettferdighet, likeverd og utvikling i Etiopia.

Men i løpet av få måneder etter at Abyi kom til makten kom det tydelige signaler om hvem han virkelig var. Han begynte gradvis å tegne et bilde av de 27 årene med Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front (EPRDF) ved makten som 27 år med mørke og undertrykking.

Det skjedde på tross av at Abyi selv hadde vært en del av det militære etablissementet, sikkerhetsapparatet og EPRDFs koalisjonsregjering. Han tjenestegjorde i det militære med rang som oberstløytnant, han ble utnevnt til leder for the Information Network Security Agency i 2007, den etiopiske regjeringens organisasjon for elektronisk overvåkning og cybersikkerhet.

Abyi ble valgt som representant til den føderale nasjonalforsamlingen som medlem av Oromofolkets demokratiske organisasjon (OPDO), som var del av EPRDFs styrende koalisjon. Abiy ble utnevnt til minister for vitenskap og teknologi i den føderale regjeringen, men forlot posten for heller å tjene som visepresident i Oromias regionale regjering. I 2017 ble Abiy valgt som leder for sekretariatet i OPDO-partiet.

Kan ikke fritas for ansvar

Med alt dette som bakgrunn mener jeg han ikke kan fritas for ansvar for feil begått av EPRDF, for han var selv en del av regjeringskoalisjonen, og ikke minst var han blant lederne for apparatet som overvåket det etiopiske folket.

Ett av de viktigste fredsskrittene statsminister Abiy tok var fredsavtalen med Eritrea. Men den såkalte fredsavtalen ble aldri offentliggjort, verken for folkene i Etiopia og Eritrea eller for resten av verden. I dag kan man fastslå at avtalen heller var en krigspakt enn en fredsavtale.

Nå framstår statsminister Abiy Ahmed, fredsprisvinneren, sammen med Eritreas president Isaias Afwerki, som ledere med ansvar for barbariske overgrep og forbrytelser mot menneskeheten begått i Tigray-regionen i Etiopia. Abiy og den eritreiske despoten har ledet en folkemordskrig mot folket i Tigray, som de planla sammen for å skape mest mulig lidelse og ødelegge matforsyning, infrastruktur, finansinstitusjoner, kommunikasjon, transport og kulturarv.

To ledere, begge med store drømmer

Både Abiy og Isaias har begge imperiedrømmer: Abiy streber etter å etablere en enhetsstat, i motsetning til en føderal stat, og bli konge av Etiopia, som han har uttrykt flere ganger, og Isayas har alltid hatt ambisjoner om å dominere regionen.

Både Abiy og Isaias vet at de bare kan oppnå dette om ledelsen i Tigrays regionregjering blir fjernet og Tigrays folk blir knust økonomisk, psykologisk, historisk og kulturelt. Abiy, Isaias og deres støttespillere ønsker fullstendig å utviske Tigrays folk fra Etiopia-kartet, dersom de kan få det til. Abiy har klart å ødelegge et folk på bare 8 måneder. Isaias har oppnådd noe lignende i løpet av 30 år i Eritrea.

Metodene de har brukt har vært de samme: Total blackout, økonomisk stagnering, sult som våpen i krig, fengslinger, utenomrettslige drap, voldtekter, ødeleggelse av kultur, sosialt nettverk og identitet. Samtidig blir humanitær hjelp bevisst hindret.

Det er trist at for sen reaksjon fra det internasjonale samfunnet tillater Abiy og Isaias å fortsette sitt planmessige folkemord. Verden vil en dag våkne opp til en forferdelig tragedie.

Hovedstaden skal ødelegges

I dag, mens jeg skriver dette åpne brevet, har kanskje de brutale overgrepene og forbrytelsene mot menneskeheten avtatt noe, siden Tigrays forsvarsstyrker (TDF) har gjenerobret det meste av Tigray-regionen. Men situasjonen er fremdeles meget ustabil.

Den etiopiske regjeringen har erklært ensidig våpenhvile, angivelig av humanitære årsaker. Men de har demontert UNICEFs utstyr for satelittkommunikasjon og konfiskert internettutstyr fra flere FN-byråer på sin vei ut, for å hemme humanitært arbeid.

Tidligere hyllet Abiy Tigray som vuggen for den etiopiske sivilisasjonen, men på en pressekonferanse i Addis Abeba 29. juni i år skrøt den samme Abiy av at han ville redusere regionhovedstaden Mekele fra et kraftsenter til samme status som den lille landsbyen Beshasha, Abiy Ahmeds fødested i Oromia-regionen.

Lover å slå hardt tilbake

I strid med erklæringen om ensidig våpenhvile, advarte Abiy Ahmed onsdag 14. juli om at hans styrker vil slå hardt tilbake mot sine fiender. Ifølge lokale og statlige medier blir forsterkninger nå mobilisert i Oromia, Sidama og andre regioner, noe som kan føre til mer blodsutgytelse.

De eritreiske styrkene har trukket seg tilbake til områdene nær grensa mot Eritrea, men fortsetter å tvangsrekruttere eritreere i Eritrea, blant dem barnesoldater så unge som 15 og 16 år, og sender dem i krig uten skikkelig trening.

Nobelkomiteen var åpenbart i god tro da den tildelte Nobels fredspris til statsminister Abiy Ahmed, fordi de tenkte at han bidro til fred i Eritrea og Etiopia, og kanskje også i regionen. Men spørsmålet som da dukker opp, er hvorfor Nobelkomiteen ikke har mulighet til å revurdere sin beslutning - og overveie å trekke tilbake prisen til statsminister Abyi Ahmed? Bidrar ikke denne spesielle tildelingen til å sverte fredsprisens omdømme?

Jeg har forstått at Nobelstiftelsen aldri før har trukket tilbake en pris den har tildelt, og at det ikke finnes noen mekanisme for å ta en slik beslutning. Men det er alltid en første gang med alt, og mekanismer kan bli skapt.

Om Nobel-institusjonene mener det er fullstendig umulig å trekke tilbake prisen, så kan de i det minste offentlig fordømme de forferdelige, brutale overgrepene og forbrytelsene mot menneskeheten som statsminister Abiy Ahmed har begått mot Tigrays uskyldige befolkning og mot eritreiske flyktninger i Tigray.

Bringer skam over fredsprisen

Nobels fredssenters fredsprisutstilling for 2020 handlet om dette årets fredsprisvinner; FNs matvareprogram, samt en digital utstilling om hvordan mat og sult brukes som maktmidler i kriger og konflikter.

I en utstilling om hvordan mat blir brukt som våpen i tidligere krigstider, hvordan kan så Nobel-senteret forbli taus om den samtidige bruken av mat som våpen i Tigray-regionen i Etiopia? (Ved en skjebnens ironi er fotokunstneren bak viktige deler av utstillingen etiopiske Aïda Mulluneh, og utstillingen ble åpnet 10. desember, samtidig som krigen raste i Tigray-regionen og der mat ble brukt som våpen.)

At Nobels fredspris skal forbli i en folkemorders besittelse er en stygg plett på fredsprisens historie. Jeg vil legge til at det er en skam for en slik høyt aktet utmerkelse å skulle beære en som er ansvarlig for folkemord.

Som tidligere ambassadør for Eritrea til de skandinaviske landene og en beundrer av skandinavisk sosialdemokrati appellerer jeg til Den Norske Nobelkomité om å vurdere å trekke tilbake fredsprisen den tildelte statsminister Abiy Ahmed, selv om tildelingen ble gjort i god tro og for å oppmuntre en ung leder.

Nå i dag er det svært tydelig at han er en krigsforbryter, forblindet av imperiale ambisjoner, og han har ikke gjort seg fortjent til utmerkelsen. Jeg vil også understreke det faktum at han er i ferd med å rive fra hverandre det Etiopia som historisk har vært en alliert med Skandinavia, og spesielt med Sverige, fredsprisens opphavsland.

Selv er jeg kanskje et lite fnugg i verdenspolitikken, men jeg føler en sterk forpliktelse som verdensborger til å fremme denne appellen og gjøre dere, og befolkningen generelt, oppmerksomme på de forbrytelsene en fredsprisvinner begår mot den uskyldige befolkningen i Tigray og eritreiske flyktninger i Tigray.