En godt planlagt kampanje for å eliminere en hel folkegruppe, og et hundre dagers helvete som ingen maktet å stoppe. Nå er den katolske kirken i Nyamata, hvor tusenvis av menn, kvinner og barn ble drept i aprildagene 1994, anerkjent som verdensarv av FN-organisasjonen Unesco.

Minnesmerker for folkemordet i Rwanda på Unescos verdensarvliste

Tusener skal ha gjemt seg for Interhamwe-militsen i og ved den katolske kirken i Nyamata. Men alle ble de del av en svært dyster statistikk om folkemordet i Rwanda. Nå er fire minnesteder i det sentralafrikanske landet anerkjent som verdensarv.

Publisert Oppdatert

«Mellom april og juli 1994 ble anslagsvis én million mennesker drept over hele Rwanda av væpnede militser, kalt Interahamwe, som gikk til målrettede angrep mot tutsier, men også henrettet moderate hutu- og mennesker fra folkegruppen twa», heter det i begrunnelsen fra Unesco som fremhever at fire minnesteder nå inkluderes på lista.

Minnestedene ligger i Nyamata, Murambi, Gisozi og Bisesero. FN-organisasjonen Unesco kunngjorde ifølge NTB oppføringen i et innlegg i X , tidligere Twitter, onsdag.

To av stedene var åsted for massakrer, kirken i Nyamata og en skole i Murambi.

  • Tallene er usikre, men tusenvis av mennesker hadde søkt tilflukt i den katolske kirken et par timers kjøretur fra hovedstaden Kigali. De ble drept i løpet av et døgn.
  • Ved den tekniske fagskolen i Murambi, sør i landet, ble titusener forsikret om at de ville være trygge. I stedet ble de likvidert i det som ble en av folkemordets blodigste hendelser. Og fortsatt ligger likene til hundrevis av ofre i klasserom ved skolen:
Så mange som 27 000 mennesker skal ha blitt drept ved Murambi Technical School i april 1994. Fortsatt ligger balsamerte lik i skolens klasserom, så Rwanda aldri skal glemme.

Folkemordet ble planlagt av medlemmer av den hutudominerte regjeringshæren, det nasjonale politiet, presidentens livgarde, høytstående forretningsfolk og ekstremistiske hutu-militser. Mange som gjennomførte massakrene var imidlertid vanlige folk som drepte sine naboer, venner og bekjente i lokalsamfunnet. 

Ofrene ble hovedsakelig drept med macheter og rifler, og i tillegg ble opptil 500 000 kvinner utsatt for seksualisert vold.

  • Det tredje minnestedet som nå føres opp på Unescos verdensarvliste ligger ved Gisozi i Rwandas hovedstad Kigali. Her ligger mer enn 250 000 av ofrene gravlagt. I lokalene er det i tillegg utstilt hodeskaller, beinrester og istykkerrevne klær.
  • Det fjerde minnestedet, i Bisesero, er en hyllest til tutsier som kjempet tilbake med spyd og steiner da de ble angrepet av hutu-ekstremister. Også moderate hutuer ble ofre for Interhamwe-militsen og deres støttespillere.

Rundt to millioner rwandere flyktet til nabolandene Uganda, Burundi, Tanzania og Den demokratiske republikken Kongo (daværende Zaïre), og rundt 1,5 millioner var internt fordrevet mot slutten av 1994. Man regner med at halvparten av befolkningen på sju millioner mennesker ble direkte berørt, og FN og verdenssamfunnet fikk i etterkant av krigen massiv kritikk for å forholde seg passive og for ikke å ha stanset folkemordet.

  • Det pågår i disse dager et Unesco-møte i Saudi-Arabia, ifølge NTB. Tirsdag ble et argentinsk torturmuseum, Esma i Buenos Aires som fungerte som hemmelig konsentrasjonsleir etter kuppet i 1976, ført opp på listen. Og sist helg fikk Tell al-Sultan-ruinene på den okkuperte Vestbredden i Palestina status som verdensarv. 
  • UNESCOs the World Heritage List) inneholder kultur- og naturarv av fremstående universell verdi, både kultursteder og naturområder, i 167 land. 


Powered by Labrador CMS