Juma var gangster og drapsmann - nå er han et forbilde for Kenyas unge

- I den første scenen introduserer vi en familie der faren er arbeidsledig og drikker mye. Moren er hjemmeværende og frustrert over mannens udugelighet, mens tenåringsdatteren bare er ulykkelig, forklarer Juma Omar Zuber.

Han spiller selv den alkoholiserte faren. Scenen er satt til en av Mombasas fattige bydeler, der veiene er støvete og fulle av søppel. Høner og geiter går fritt rundt, og folk henger gatelangs utenfor nedslitte murhus. De tøffeste gutta i gata har motorsykler, som gir dem status og inntekt. Motorsykkeltaxiene kalles «boda-boda».

- I den andre scenen begynner tenåringsjenta å vanke sammen med en boda-boda-fyr. Han gir henne komplimenter, mat og penger. Hun får sitte bakpå motorsykkelen «helt gratis». Men han utnytter henne, og en dag er jenta gravid, forklarer Juma videre.

Lett gjenkjennelig

Skuespillet foregår på Swahili, og historien er lett gjenkjennelig for mange av de fattige innbyggerne langs Kenyas kyst. Det er helt vanlig at unge jenter på 14-15 år blir gravide - og får både ett og to barn før de har fylt 18.

- De slutter skolen for å ta seg av barna. Ofte blir de utstøtt fra sin egen familie, fordi de blir en ekstra byrde eller fordi de bringer skam over familien. Og når heller ikke boda-boda-fyren tar ansvar, blir jenta stående helt alene, sier Juma.

Bak skuespillerne i teatergruppa Wasanii Huru, står en stor hvit lastebil med et blått kors, logoen til organisasjonen Beyond Zero og slagordene «Inspirer til handling, forandrer liv». Sola står høyt på himmelen og det er nærmere 40 varmegrader i skyggen. Likevel, lyden av musikk og aktivitet tiltrekker seg stadig flere av innbyggerne i nabolaget Junda Mishani.

- Målet er å nå ut til både foreldre og unge i området med informasjon om seksuelle og reproduktive rettigheter, om at de unge må være forsiktige, og om hvor viktig det er at jenter fortsetter på skolen, sier Juma.

Samtidig blir alle unge i nabolaget oppfordret til å teste seg for hiv og livmorhalskreft. Og gruppen deler ut p-piller, p-plaster og kondomer.

Hatet alle

Juma Zuber kommer selv fra dette nabolaget. Men veien til å drive med meningsfylt sosialt arbeid har vært lang og kronglete. For et par år siden var Juma nemlig en av Mombasas mest ettersøkte gangstere.

Hans egen mor fikk også barn svært ung. Juma var nummer fire av fem. Livet var likevel bra, «fylt av kjærlighet, latter og glede», fram til han fylte ti år, forteller han. Men så ble faren syk og døde, og moren fikk dårlig råd. Juma ble sendt til en streng bestemor i en annen by.

Bestemoren ga han lite mat, tvang han til å gjøre husarbeid, kjeftet og behandlet han dårlig, forteller han.

- Jeg hatet bestemoren min, og begynte å hate alle i familien min og alle rundt meg. Helt til jeg en dag kom i kontakt med en gruppe som kalte seg Wu Tang Clan. De tok meg til seg, fordi jeg var smart - og snakket lite.

Stjal sko, radioer og smykker

Det startet med små, «uskyldige» oppdrag som å rappe sko utenfor husdører og å snike seg inn i butikker og boliger for å stjele radioer, tv-er og smykker.

- Jeg fikk opplæring i å slåss, løpe fort og være smidig. Og etter hvert lærte jeg meg å klatre over gjerder og husvegger, slik at jeg kunne gjøre innbrudd fra taket. Jeg ble en av de beste.

Siden ble det tøffere «business». Flere i gruppa hadde våpen og drev med biltyverier, overfall og bankran. Etter en stund fikk Juma kalde føtter. Han følte seg utrygg og stakk av.

Så gikk han til fots i flere dager tilbake til Mombasa og moren, som han fortsatt «elsket, savnet og hadde respekt for». Han prøvde å komme seg på rett kjøl, tilbake på skolebenken og et bedre liv.

- Moren min visste ikke at jeg hadde vært med i en kriminell gjeng. Men hun kjeftet meg huden full fordi jeg hadde rømt fra bestemoren min, og prøvde å sende meg tilbake. Jeg nektet og rømte ut på gata igjen.

Og der ventet nye oppdrag en ny gjeng, som kalte seg «Fires».

Drepte med machete

Den forrige gjengen var speidergutter sammenliknet med den neste. «Fires» brukte macheter og sverd. De skydde ingen midler for å få det de ville. De ruset seg på piller, cannabis og khat, en farlig cocktail som gjorde at ingen som kom i deres vei var trygge.

- Da også moren min døde, ble hjertet mitt fylt med et stort sort hull. Og så sluttet jeg å lytte til hjertet. Jeg fulgte bare mine mest primitive instinkter, forteller Juma.

18 år gammel ble han medlem av en av Mombasas mest beryktede kriminelle bander. Ran og overfall ble en del av hverdagen.

- Når folk tryglet og ba om nåde, bare prellet det av. Hvis jeg så en mor med et barn på armen, så jeg ikke dem. Jeg så bare det jeg ville ha. Et armbånd eller øredobber i gull, en mobiltelefon, en veske.

Den første tiden brukte han kniven mest til å true, og til å skremme dem som ikke ga seg med en gang. Men etter hvert ble han “avhengig av å se blod”, forteller Juma. Og en dag følte han det var på tide å «oppgradere» sin status i gjengen.

- Det var en mann fra Masai-stammen. Han jobbet som sikkerhetsvakt utenfor en villa. Ansiktet hans kommer fortsatt til meg om nettene. Vi var seks stykker som drepte han med machete-kniver.

Frykt og anger

I dag angrer Juma. Han går ofte i moskeen for å be om tilgivelse. Men det var ikke samvittigheten som gjorde at hans kriminelle karriere tok slutt, innrømmer han.

- Jeg ble redd for mitt eget liv. Jeg så døden i øynene. Av 18 gjengmedlemmer var vi bare tre igjen. De andre ble drept en etter en, enten av politiet eller etter «mob justice».

Juma viser fram et perlearmbånd i limegrønt med sorte ruter, som han har rundt høyre håndledd.

- Det tilhørte lederen vår. Han var som en far for meg, og jeg var hans høyre hånd. Jeg så med egne øyne hvordan han ble spiddet med kniver og sverd av en stor gjeng som tok loven i egne hender. Jeg klarte selv så vidt å redde meg unna.

Frykten og følelsen av nok en gang å være alene gjorde at Juma søkte til en av de lokale moskeene. Der traff han en imam som hjalp han tilbake til livet, gjennom avrusning, rådgiving og et nytt nært vennskap med imamens sønn: Han var nemlig også en angrende synder, som hadde uskyldige liv på samvittigheten; en hjemkommen al-Shabaab-soldat.

Juma prøver nå å gjøre opp for seg gjennom sitt sosiale arbeid i lokalsamfunnene. Og gjennom gateteatergruppa Wasaani Huru har han også fått «en ny familie».

- Dessuten har jeg fått utviklet et talent jeg ikke visste om. Jeg er en dyktig skuespiller, sier han smilende og selvsikkert.

- Gå heller på skolen!

Under samtalen med Bistandsaktuelt samler det seg etter hvert en flokk unge gutter i 10-12-års alderen rundt oss. Vi sitter inntil et blikkskur, på en benk. Guttene har store øyne og lytter intenst. Juma henvender seg til dem.

- Husk dette: Bare DU kan ta ansvar for ditt liv. Selv om du ønsker deg fine ting og raske penger, vil aldri stjeling og drap gi deg et godt liv. Gå heller på skolen og få deg en utdanning. Det vil gi deg mye mer lykke!

Bistandsaktuelt kom i kontakt med Juma Zuber via den kenyanske organisasjonen Shujaaz, som driver holdningsarbeid blant unge. De prøver å gi de mest sårbare alternative valg i livet, blant annet for å forebygge rekruttering til kriminelle gjenger eller terrorgruppa al-Shabaab. Juma er løftet fram av organisasjonen som en helt og et forbilde - fordi han har vist at det er mulig å komme seg på rett spor, selv når livet er som vanskeligst. Her er han presentert i en YouTube-video fra Shujaaz/Well Told Story: