«Er Tsjadsjøen i ferd med å forsvinne? Neppe!»

– Velkommen til Ås!

Tor A. Benjaminsen titter ut i korridoren i andre etasje av Tivolibygningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Det var han som skrev den knappe Facebook-kommentaren og lenket til en artikkel signert forskeren Géraud Magrin.

– Har jeg tid, hender det jeg korrigerer media når feil formidles.

Benjaminsen er professor ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) og reagerte på deler av informasjonen gjengitt i siste utgave av Bistandsaktuelt. Der ble situasjonen i et av verdens mest marginaliserte områder omtalt. Abakar Mahamat Kaila, underdirektør i Sodelac, et organ under Tsjads jordbruksdepartement, var blant stemmene som beskrev hvordan Tsjadsjøen er i ferd med å forsvinne, at nær 90 prosent av sjøen nå er borte sammenlignet med 1960-tallet. At lite regn de siste tiårene er årsaken.

• Les også: Når terror rammer de fattigste

Kaila er ikke alene om en slik fremstilling. Både FN-organer, frivillige organisasjoner og politikere har gjennom en årrekke argumentert for at Tsjadsjøen er i ferd med å forsvinne. Og tidligere amerikansk visepresident og fredsprisvinner Al Gores dokumentarfilm «An Inconvenient Truth» gjorde utfordringene rundt Tsjadsjøen for alvor kjent for et stort publikum. Men Benjaminsen mener budskapet er feil.

– En myte at sjøen forsvinner

– Min kollega Géraud Magrin, professor i geografi ved Sorbonne-universitetet i Paris, er en av Frankrikes fremste Tsjad-eksperter. Han skriver i en artikkel at det er en myte at Tsjadsjøen er i ferd med å forsvinne. Jeg sendte ham påstandene gjengiitt i Bistandsaktuelt, og Magrin svarer at de gir en feil fremstilling. Tsjadsjøen har nemlig ikke minsket fra 25 000 kvadratkilometer på 60-tallet til 2500 i dag. Det første tallet refererer til innsjøens maksimale utbredelse i nyere tid, i 1963, etter en lang periode med mye nedbør, sier Benjaminsen.

– I 2013 dekket for eksempel innsjøen 14 800 kvadratkilometer. Så å påstå at innsjøen i dag er på kun 2500 kvadratkilometer er direkte feil, ifølge Magrin.

Som alt annet i Sahel endrer innsjøens areal seg hele tiden, hovedsakelig som følge av den årlige nedbøren, forklarer Benjaminsen.

Sahel er grønnere enn på lenge

– Det er stor usikkerhet om hvordan de globale klimaendringene vil påvirke nedbøren i Sahel. Etter tørken på 1980-tallet har nedbøren økt igjen, og Sahel er langt grønnere, med mer trær og mer vegetasjon enn på mange tiår. De fleste klimamodellene antyder også at det vil bli mer, ikke mindre, nedbør i Sahel i fremtiden. Men dette kan også innebære at regntiden blir kortere med kraftigere og mer konsentrerte regnskyll. Det er stor usikkerhet knyttet til det fremtidige nedbørsmønsteret og hvilke konsekvenser det vil få for folk i området.

• Les også: Verdens største sammenhengende kriseområde

– Så at «klimaendringer» er brukt av både FN, frivillige organisasjoner og politikere for å forklare krisen i Sahelbeltet og rundt Tsjadsjøen er direkte villedende?

– Det er rett og slett tøv. Krisen i Sahel har politiske og ikke klimatiske årsaker. I en rekke land i Sahel er det politiske systemet i krise. I Mali, som jeg kjenner best, er folk på landsbygda lut lei å bli utbyttet av et korrupt styre som støttes av vestlig bistand. Mange ser faktisk jihadistene som et mindre onde, som de kan være villige til å gi en sjanse, fremfor en korrupt stat som har vært et økende hinder for utvikling de siste tiårene. Bistandsindustrien, politikere og også en del forskere har vært blinde for hvordan en økende korrupsjon har undergravd en lovende demokratiutvikling.

– Krisefortelling er effektivt

– Men hvorfor tror du Sodelac fremstiller det som om sjøen forsvinner?

Benjaminsen tenker seg litt om og svarer med å omformulere spørsmålet til hvorfor mange har en egeninteresse av å fortelle krisehistorier.

– Det kan det være flere grunner til; for eksempel for å få oppmerksomhet om en sak eller ta oppmerksomhet fra en annen. I historien om Tsjadsjøen ser vi jo nå at fortellinger om flere parallelle kriser er ganske effektiv. Det har blitt økt oppmerksomhet om situasjonen for millioner av mennesker, og det ble vel også samlet inn ganske mye penger under Oslo-konferansen. Formålet kan være bra, men det betyr ikke at fremstillingen av årsakene til problemet er riktig, sier Benjaminsen.

• Les også: – Oslo var en suksess

Han bruker tsjadiske myndigheter som eksempel.

– De kan ha en interesse av å skylde på klimaendringene. Dermed kan de slippe å få fokus rettet mot seg selv og situasjonen med manglende demokrati og brudd på menneskerettighetene. Det er ingen tvil om at mange mennesker i landene i denne regionen ikke får de mulighetene de burde ha, at de undertrykkes. Men det skyldes i stor grad politikkutforming og korrupsjon.

Brukte ørkenspredning som «lynavleder»

At klimaargumenter brukes på denne måten er ikke nytt. Ulike regimer i Sahel-beltet har lang erfaring i å bruke ørkenspredning som lynavleder fra interne politiske problemer, påpeker professoren.

– Men Sahara har ikke fortsatt å spre seg de siste tiårene – det er rett og slett feil å påstå at ørkenspredning er et problem i Sahel. Og dette nye fokuset på klimaendringer spiller nå en liknende rolle som «ørkenspredning» har gjort i mange år. Det sies at president Bashir i Sudan skal ha smilt bredt da han hørte at klimaendringene var årsak til konflikten i Darfur. Det er mulig det er en vandrehistorie, men den illustrerer likevel et poeng.

Benjaminsen mener at man innen miljø og utvikling ofte ser at enkle fortellinger brukes av ulike aktører for å fremme egne interesser.

– Myndighetene i Tsjad, inkludert Sodelac, kan være interessert i å tiltrekke seg bistandsmidler. Da er en slik krisefortelling nyttig. Andre aktører kan være interessert i å bruke fortellingen om at Tsjadsjøen forsvinner for å demonstrere effekter av klimautslipp. På klimakonferansen i Paris i desember 2015 fikk Magrin og hans forskerteam beskjed av daværende fransk miljøminister Ségolène Royal om å slutte å argumentere mot at sjøen forsvinner. For meg er dét illustrerende for hvordan politiske interesser ofte overstyrer forskning. Slike «klimainteresser» kan også undergrave folks miljø- og klimaengasjement.

– Ingen klimaflyktninger fra Sahel

– Ok, men i «Lake Chad Development and Climate Resilience Action Plan» fra blant annet Verdensbanken, der professor Magrin er en av medforfatterne, heter det at «mellom 1950-1960 og 2000-2015 er gjennomsnitts-overflaten av Tsjadsjøen, minket fra 22 000 km2 til rundt 8000 km2.» Slik jeg leser dette, har det vært en gjennomsnittlig reduksjon, eller?

– Jo, det er nok en reduksjon i sjøens areal sammenliknet med de gode nedbørsårene på 1950- og 60-tallet. Og det sier Magrin også. Men han sier også at det har vært lite endring siden 1970-tallet. Så mye er avhengig av hvilke øyeblikksbilder man bruker og hvilke år man sammenlikner.

– Men kan du avvise at Tsjadsjøen vil forsvinne?

– Nei, vi kan selvfølgelig ikke avvise noe når det gjelder fremtiden. Men jeg forholder meg til empiri og hva vi har observert så langt. Det er vanskelig å si om vannet kan forsvinne helt i fremtiden. Med større vannforbruk eller om klimaendringene slår til med mindre regn, er det en potensiell mulighet. Men det blir kun spekulasjon. Vi vet at temperaturen i Sahel stiger, men vet ennå ikke nok om de langvarige effektene av dette. Det er mange utfordringer rundt sjøen, men jeg er mer interessert i å se på hva som har skjedd enn hva som kan komme til å skje. Og ut fra det vi vet nå – kan vi ikke si at sjøen forsvinner.

– Klimaflyktninger er også et flittig brukt begrep for å beskrive situasjonen i Sahelbeltet; finnes det mennesker som er på klima-flukt i Sahel?

– Det finnes ikke klimaflyktninger fra Sahel. Det er helt andre årsaker til at folk reiser fra denne regionen. Ved siden av fattigdom og mangel på muligheter reiser nå folk på grunn av politisk uro, jihadisme og konflikter. Dette kan være gode grunner til å velge å forlate hjemstedet, men jeg ser ikke hvordan klimaendringer skulle bidra til at noen reiser fra Sahel.

Bistandsaktuelt har forsøkt å få en kommentar fra Sodelacs underdirektør Abakar Mahamat Kaila til denne saken, uten å lykkes.

• Les også: Menneskesmugling i Sahel: 3,5 milliarder kroner