Gresshoppesvermer plyndrer avlinger i stadig flere fattige land

Den verste invasjonen av ørkengresshopper på 70 år har rammet Kenya. Insektene krysset grensen fra nabolandene Somalia og Etiopia, hvor utbruddet har vært det største på 25 år. Landeplagen er heller ikke begrenset til Øst-Afrika. Gresshopper i sørvestlige Asia sprer seg også gjennom India, Pakistan og Iran. Svermer er også i ferd med å danne seg på sørkysten av Jemen, og situasjonen i resten av det krigsherjede og sultrammede landet er usikker.

Som en stor by

I månedsvis har milliarder av de flere centimeter store insektene fortært alt de kommer over og tilintetgjort avlinger. I Øst-Afrika, en sårbar region allerede preget av matusikkerhet, er kampen mot dem redusert til skadebegrensningstiltak.

- Det finnes ingen sjanse for at man klarer å ta livet av alle. Områdene er så store, sier Boris Polo mens han står på en slette i det nordvestlige Kenya, til nyhetsbyrået AP.

Helikopterselskapet hans er leid inn av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) for å finne svermene og markere stedene som skal bombarderes med pesticider.

- Målet er å minimere skaden, og arbeidet har helt klart en effekt, sier han.

Men gresshoppene er enda unge. Nå, gjennom sommermånedene, er de i ferd med å modnes. Når dette skjer, vil svermene kunne legge bak seg 200 kilometer om dagen, mens de nesten mørklegger himmelen. En enkelt sverm kan bli på størrelse med en by på flere hundre kvadratkilometer.

- De følger vinden og vil begynne å fly tilbake inn i Sudan, Etiopia og til slutt nærme seg Somalia, sier Polo, som understreker at disse landene ikke har samme mulighet til å sette inn tiltak mot landeplagen.

Når vinden igjen snur, vil de gjenlevende gresshoppene sirkle tilbake til Kenya og legge egg. Nye gresshoppesvermer kan bli 20 ganger større enn foreldregenerasjonen, og de kan formere seg hver tredje måned.

En kjemisk endring i hjernen

FAO har bedt om 2,9 milliarder kroner for å sette inn tiltak i områdene, samt Vest-Afrika og Sahel, som står i fare for å bli rammet.

Årets utbrudd knyttes til våtere vær i Sørvest-Asia, Midtøsten og Øst-Afrika.

«Store regnbyger forårsaket av sykloner i Indiahavet i 2018 og 2019 ga ideelle yngleforhold for gresshoppene,» skrev FAOs gresshoppeekspert Keith Cressman i Nikkei Asian Review i mai.

Under normale forhold foretrekker imidlertid ørkengresshoppa sitt eget selskap. Men i etterkant av regnet, når landskapet igjen begynte å tørke ut, ble flere gresshopper enn normalt tvunget sammen på stadig krympende grønne og frodige områder. Når de først kommer sammen på denne måten, skiller hjernen deres ut kjemikaliet serotonin, og det lille, vanligvis ensomme, insektet transformeres. De blir plutselig ekstremt sosiale, raskere, mer sultne, formerer seg eksplosivt og får en friskere farge, ifølge BBC.

En katastrofe for matsikkerheten

Dermed ble de gigantiske gresshoppesvermene dannet, og de la ut på tokt i land som allerede er preget av tørke, konflikt, fattigdom og økonomisk nedgang knyttet til koronarestriksjoner. Mandag lanserte FN rapporten «The State of Food Security and Nutrition in the World», som viser at stadig flere rammes av matusikkerhet og sult.

Om lag 9 prosent av jordas befolkning er underernært, ifølge rapporten, som framhever at «koronapandemien og det makeløse gresshoppeutbruddet i Øst-Afrika gjør de økonomiske utsiktene usikre på en måte ingen kunne ha forutsett».

Hva som vil være det endelige utfallet, er enda usikkert. I verste fall, med nye, større generasjoner, kan de ramme en femdel av verdens landområder og 65 prosent av verdens fattigste land, ifølge FAO.

Men gresshoppesvermene er også en naturlig del av økosystemet, understreker gresshoppebefareren Boris Polo i Kenya.

- De fornyer områdene. De dreper ikke plantene, de spiser kun bladene. Alt vil jo gro ut igjen, sier han.

- De forårsaker ingen skade på naturen, men de skader menneskene som lever av den, legger han til.