Fra den gamle kostskolen styrte Boko Haram sitt voldsregime i Bama. Fortsatt er sunni-salafistenes kjennetegn – den sorte sirkelen med arabisk skrift – synlig på veggen, men nå vil FNs vise-humanitære koordinator Peter Lundberg omgjøre det gjengrodde området til leir for 15000 internt fordrevne. Skolen må bare minesøkes først. Foto: Espen Røst
Fra den gamle kostskolen styrte Boko Haram sitt voldsregime i Bama. Fortsatt er sunni-salafistenes kjennetegn – den sorte sirkelen med arabisk skrift – synlig på veggen, men nå vil FNs vise-humanitære koordinator Peter Lundberg omgjøre det gjengrodde området til leir for 15000 internt fordrevne. Skolen må bare minesøkes først. Foto: Espen Røst

Nigerias røde soner

70 milliarder kroner er prislappen for å gjenoppbygge nordøstre Nigeria etter Boko Harams terror. Enorme områder er fortsatt utilgjengelige, og de menneskelige kostnadene er umulig å beskrive. Vi ble med FN til folketomme Bama – med helikopter tilbake til «middelalderen».

Publisert

Å tro at denne konflikten er løst om man fjerner en relativt liten gruppe terrorister er naivt

Peter Lundberg, FNs humanitærkoordinator

Boko Haram og den humanitære krisen rundt Tsjadsjøen:

  • Boko Haram er en islamistisk militant gruppe med mål om å etablere en stat med sharia-lover. Ble grunnlagt av Muhammed Yusuf i Maiduguri i 2002 og kalte seg da Jama’a Ahl as-Sunna Li-da’wa wa-al Jihad, som omtrentlig oversatt betyr «Folket Forpliktet til å spre Profetens Lærdom og Jihad». Islamistgruppen er mer kjent som Boko Haram, eller «Vestlig lære er forbudt». Ledes nå av Abubakar Shekau, men det har vært indre konflikter og gruppen er delt i minst to fraksjoner. I 2015, etter å ha lovet troskap til Islamsk Stat (IS) byttet en fraksjon under ledelse av Abu Musab al-Barnawi navn til Den islamske Stats Vest-Afrika-provins (ISWAP). Tallene er høyst usikre men ulike anslag tilsier at Boko Haram har mellom 4000 og 15000 soldater.
  • Religiøse og etniske spenninger har en lang historie i Nigeria. Boko Haram har vokst ut av en nord-sør-konflikt, der det faktum at 72 prosent av befolkningen i det muslimskdominerte nord lever under fattigdomsgrensen er en viktig del av bildet. I løpet av den vel åtte år lange konflikten med nigerianske myndigheter har terrorgruppa begått omfattende overgrep mot og drap på sivile, bortført hundrevis av kvinner og jenter, ødelagt hele landsbyer. Gruppen har sin base nordøst i Nigeria, men oterroriserer også mennesker i nabolandene Niger, Tsjad og Kamerun – i det såkalte Lake Chad Bassin.
  • Dette er bakteppet for en humanitær katastrofe med enorme menneskelige kostnader. Rundt 10 prosent av befolkningen i Afrikas mest folkerike land er påvirket av konflikten. I de seks nordøstlige delstatene av Nigeria er minst 14 millioner mennesker avhengig av humanitær bistand. I de tre delstatene FN og det internasjonale samfunnet har engasjert seg – Yobe, Adamawa og Borno – trenger mer enn åtte millioner nødhjelp. Boko Harms herjinger har sendt nærmere to millioner mennesker på flukt, og krisen har kneblet økonomien og lagt levebrødet til millioner av mennesker i grus.
  • I februar i år var det giverkonferanse på Holmenkollen Park Hotell i Oslo for Nigeria og de tre landene rundt Tsjadsjøen. Der bad FN om to milliarder dollar fra giverne. Til Nigeria, som omtales som krisens episenter, mente FN at man trengte halvparten av disse pengene.

Kilder: UN OCHA, US Homeland Securities, Presidential Committee on the NE (Nigeria) og Combatting Terrorism Center ved West Point (USAs militærakademi)

– Jeg føler meg trygg her i leiren, men vi har det ikke bra

Fati Auda, på flukt – og bare noen mil fra hjemstedet

Vi må regne med å arbeide her i uoverskuelig fremtid

Peter Lundberg, FNs humanitærkoordinator

– Når jeg har våpenet mitt er jeg trygg.

Regjeringssoldaten i 20-årene står foran ruinene av det som var den lokale Boko Haram-kommandantens kontor. Området er gjengrodd, det er knuste ruter og åpne tak. Da den nigerianske hæren presset islamistene ut, stod den gamle kostskolen i flammer. På veggen bak soldaten troner fortsatt terroristenes budskap i hvit skrift: «Det finnes ingen annen gud enn Allah. Muhammed er Allahs profet».

Den unge mannen med kamuflasjebukser og lue sier han er «trent for å drepe» og forteller at han flere ganger har vært i direkte kamp med sunni-salafistene som har terrorisert befolkningen i områdene rundt Tsjadsjøen gjennom åtte år.

Sist, under en patrulje – i et skogholt, rett utenfor Bama.

– Det ble en skuddveksling. Ingen i mitt lag ble skadet, sier soldaten tørt.

Han ser ut som han kjeder seg. Tygger på et strå. 20-åringen forteller likevel at han kommer fra en landsby i Niger-deltaet, helt sør i landet. At han har vært i regjeringshæren noen år, og ble sendt hit til nord-øst for å tjene landet sitt.

Etter flere år med Boko Haram-vold intensiverte den nigerianske hæren sine operasjoner mot terrorgruppa i 2015. Nå sitter tre soldater på en sliten benk, i skyggen av et akasietre på en liten høyde. Sammen vokter de den nedbrente skolen. Det er helt stille, men slik har det ikke alltid vært.

Det perfekte leir-området

I det nordøstlige Nigeria er mer enn åtte millioner mennesker fortsatt avhengig av nødhjelp. Boko Harams terror har bidratt til at nesten to millioner mennesker er internt fordrevet. Kvinner og unge jenter er kidnappet, tvunget inn i seksuelt slaveri. Barn presset til å bære våpen eller utføre terrorangrep. Det er dokumentert brutale massedrap. Islamistenes terror kan heldigvis ikke måle seg med svartedauden, men den svartmalte sirkelen på veggen trekker likevel tankene mot en mørk, mørk epoke i denne byens historie.

– Dette er et perfekt område for en leir, sier Peter Lundberg.

FNs svenske Deputy Humanitarian Coordinator for nordøstre Nigeria har en helt egen evne til å løfte frem lyspunkter i en av verdens mørkeste avkroker. Han peker entusiastisk på de hvite unhcr-teltene som allerede er satt opp i det høye gresset.

– Her kan det bo en familie på fem-seks.

Presenninger over reisverk av trestokker holder vanligvis ikke mer enn et år, men ofte tar flyktningene selv grep, forklarer Lundberg.

– De skaffer bølgeblikk til tak, dyrker grønnsaks-hager utenfor – lager seg et hjem. Hvor lenge en slik leir blir stående avgjøres i hovedsak av sikkerhet, og situasjonen i her tilsier at folk må bo i denne leiren i lang, lang tid.

Wanted By Nigerian Army

Helikopteret fløy lavt ut fra Maiduguri tre timer tidligere. Det steg raskt da det passerte bygrensa, fordi Boko Haram «har våpen som kan nå opp til 3000 fot». Fra delstatshovedstaden i Borno var Peter Lundberg på en reise tilbake i tid. Med helikopter, til folketomme Bama.

Før det lettet fra flyplassen, så vi bildene av Abubakar Shekau og de hundre mest etterlyste mennene i nordøstre Nigeria. Med budskapet «Boko Haram Suspects Wanted By The Nigerian Army» oppfordret plakaten i avgangshallen folk til å ringe et av tre telefonnumre; «...If Seen».

Det er mange i nordøstre Nigeria som har sett Shekaus menn – og altfor mange som ikke har overlevd møtet. Den svenske FN-representanten er likevel entusiastisk når han forteller om den enorme nødhjelps-operasjonen som har stagget sulten i områdene rundt Tsjadsjøen.

– Vi har avverget hungersnøden. Vi har lykkes nå, men det er fortsatt et enormt arbeid som gjenstår. Et blødende sår vi ikke kan fjerne bandasjen fra. For å stanse denne krisen må man inn og operere, og så sy det hele pent sammen igjen. Så langt har man ikke kommet. Men det hadde vært en fullskala katastrofe her, om vi ikke hadde handlet i tide, sier Peter Lundberg.

Fra helikopteret kan FN-toppen se utbrente landsbyer, og åkerlapp etter åkerlapp som ligger brakk. Han kan se utover et grønt slettelandskap – som på FN-kartet er farget signalrødt. Enorme områder som er mer eller mindre tomme for mennesker. Ikke trygge for sivile, ikke for hjelpearbeidere.

For fortsatt opererer Boko Haram der nede, frarøver folk sine hjemsteder.

Bare i den verst rammede delstaten Borno er 1,7 millioner på flukt. Brorparten har dratt til Maiduguri, men mange bor i det som på FN-kartet er merket gult; små sikkerhetslommer med et stort militært nærvær. Som Bama, den sønderskutte og nedbrente byen vi er på vei til. En sikker sone – eller «en øy i et hav av usikkerhet», som Lundberg sier – rett ved Sambisa-skogen. Naturreservatet som er Boko Harams beste gjemmested.

I det helikopter-piloten varsler at vi nærmer oss Bama, kan vi se Konduga under oss. Uken i forveien sendte Boko Haram to eller tre «menneskelige bomber» – kvinner, sannsynligvis tvunget – til landsbyen Mashimari i Konduga. De heldekte kvinnene gikk inn på torget, blant internt fordrevne som fikk utdelt nødhjelp av en bistandsorganisasjon. Minst 18 mennesker ble drept. 40 skadet.

Angrepet i Mashimari var ikke unikt. Selv om Boko Haram ikke lenger kontrollerer byer, angriper de sivile (og militære) regelmessig. Siden 2011 er det registrert 430 «selvmordsbombinger» i delstaten Borno. Bare så langt i år har det vært mer enn 70 slike angrep mot sivile, i hovedsak utført av kvinner eller barn. Men Boko Haram angriper også landsbyer: I løpet av tre måneder, fra april til juni i år, registrerte FN 247 ulike landsby-angrep, med 225 drepte. Boko Harams syke vold har ødelagt livene til alt for mange mennesker de siste årene. Anslagene er usikre, men mer enn 30 000 kan være drept i de nordøstre delene av Nigeria siden 2009.

Stenger de vantro ute

På det meste kontrollerte terrorgruppa et område på størrelse med Belgia. Boko Haram holdt byer som Damasak, Gwosa – og Bama, der de forfektet strenge fortolkninger av islam og terroriserte befolkningen. Folk som ikke fulgte «lovene» ble pisket, fikk kuttet av lemmer eller ble henrettet i full offentlighet. Et av de verste overgrepene dokumentert på film skjedde nettopp i Bama, da terrorgruppen henrettet over hundre mennesker i løpet av en ettermiddag. I et video-opptak av den grufulle hendelsen kan man se hvordan sivile blir lagt på gulvet og skutt – en etter en. Sekvensen varer i over ti minutter og avsluttes med at en ung mann med en AK-47, kledd i en gul kaftan, rettferdiggjør drapene og lovpriser Gud;

Allahu Akbar.

Terrorgruppen er nå presset tilbake, men for å holde de vantro ute, bruker det nigerianske militæret en eldgammel taktikk: De graver diker rundt områdene de har gjeninntatt. Dikene fungerer også som skyttergraver, men graves ut for å hindre at Boko Haram igjen skal trenge inn i frigjorte områder, ifølge Lundberg. Fra luften kan man se dikene som strekker seg kilometer etter kilometer; rundt landsbyer, militære vaktposter og langs hovedveien.

Den skjøre sikkerhetssituasjonen gjør hjelpearbeidet svært krevende. Det kan man se i Bama. En by der den opprinnelige befolkningen på nær 300 000 mennesker har flyktet, men der 15 000 fra andre områder nå bor rundt det ødelagte sykehuset.

Gresset legger seg flatt i det piloten setter helikopteret ned. Ingen har drevet jordbruk her på mange måneder. Området er overgrodd. To væpnede soldater og en kaptein fra den nigerianske hæren ønsker Peter Lundberg velkommen. Svensken setter seg i en ventende FN-bil og ruser bort fra landingsplassen.

På vei gjennom den folketomme byen snakker vi om at militæret fortsatt ikke har kontroll, at det må graves diker for å holde Boko Haram på avstand. At situasjonen trekker tankene mot en annen tid, da byer måtte beskyttes av vollgraver.

– Dikene er et tydelig tegn på en pågående konflikt som skaper usedvanlige humanitære behov. Om trusselsituasjonen er slik at man må grave vollgraver rundt menneskers bosteder, innebærer det at handel og økonomisk utvikling rammes hardt. Alle som bor i disse trygge sonene hadde sin økonomiske inntekt utenfor byene: De dyrket jorda, fisket og drev handel. Så lenge dikene er her, blir det vanskelig å kunne bygge seg en bærekraftig fremtid. Det betyr at ekstremt mange mennesker fortsatt vil være avhengig av hjelp for å overleve også fremover.

Powered by Labrador CMS