Norsk investor til sak mot ugandisk gründer

Den norske investoren Olav Nils Sunde har gått til sak mot det ugandiske selskapet Victoria Seeds Ltd, og anklager Victoria Seeds for å ha brutt en låneavtale. Sunde, som er mer kjent som eier av Color Line, er långiver og eier 50 prosent av aksjene i det ugandiske firmaet.

Grunnlegger og daglig leder Josephine Okot mener hun er i ferd med å bli kastet ut av sitt eget selskap. Saken reiser en rekke spørsmål, både hva det gjelder norske investorers utfordringer i møtet med Afrika, og om ugandiske myndigheters prioritering av jordbrukssektoren.

En utfordrende start

Når den ugandiske gründeren snakker om sin «baby», firmaet Victoria Seeds er det mye som blir sagt på kort tid. Da Bistandsaktuelt møter henne på en kafé i Kampala, er det rundt 13 år siden hun startet selskapet. Forretningsideen har vært å produsere kvalitetssikrede såkorn til småbønder.

Okot som er født og oppvokst i Gulu i Nord-Uganda, forteller at bedriften har gitt arbeidsplasser til tusenvis av fattige bønder.

– Da selskapet startet bodde folk i flyktningleirer. Krigen hadde tatt landområder og buskap fra dem. Folk var totalt avhengige av nødhjelp. Målet mitt var å hjelpe bønder fra bistandsavhengighet til selvstendighet, sier Okot.

Venner og familie hadde liten tro på at hun ville lykkes, men Okot var sikker i sin sak. Hun gikk fra bank til bank for å spørre om lån, men ingen kjøpte planen hennes.

«Hvordan skal vi kunne gi garanti til en kvinne uten tidligere forretningserfaring og kreditthistorie? Kanksje du har en bror du kunne startet opp med", spurte Stanbic-banken.

Etter nei fra alle landets banker tok hun forretningsplanen med seg til USA. Hun dro ikke hjem igjen før det statlige amerikanske bistandsorganet USAID hadde sendt en garanti til Stanbic, som da lovte henne et lån. Med 100 000 dollar i startkapital startet hun firmaet som i dag er Ugandas største produsent av såkorn, og et av Øst-Afrikas ledende.

I dag produserer Victoria Seeds, ifølge selskapet, over 90 forskjellige varianter av frø, som selges til bønder i Uganda og flere steder i Øst-Afrika. Selskapet hadde i fjor over 140 ansatte og en omsetning på rundt 17 millioner kroner.

Møtet med investoren

Okot er prisbelønnet for den store innsatsen hun har gjort innen jordbruksindustrien. I 2007 ble hun utnevnt til årets investor av Ugandas myndigheter. Samme år vant hun Yaraprisen for sitt pionerarbeid. I 2009 var hun nominert til Oslo Business for Peace Award, og reiste til Norge for å delta på prisutdelingen. Reisen ble starten på en vending for selskapet. Okot som hadde finansielle utfordringer med den ekspanderende bedriften, var på jakt etter et lån.

Solskinnshistorien til Victoria Seeds fenget interessen til flere norske investorer, deriblant Olav Nils Sunde. I september samme år reiste Sunde til Uganda for å se nærmere på arbeidet. Han ble 50 prosent aksjonær i selskapet, og i mai 2011 ga O.N. Sunde AS et lån på 1,5 millioner dollar til Victoria Seeds. Lånet hadde en nedbetalingstid på 25 år, med fem prosent rente og 12 måneders løpetid. Med pengene kunne Okot ekspandere bedriften og snart åpnet dørene seg til enda en avdeling. Okot gjorde den første tilbakebetalingen av lånet i 2012. Så begynte ting å bli vanskelig.

Reiser millionkrav

Okot snakker raskt og veksler fra gode historier til å beskrive den bekymringsverdige situasjonen hun nå har havnet i. Hun tar frem et dokument skrevet av et advokatfirma på vegne av O.N. Sunde AS. Dokumentet som er datert 29. juni 2017, viser et tilbakebetalingskrav på nærmere 1,9 millioner dollar.

Av dokumentet fremgår det at det ugandiske firmaet kun har gjort en innbetaling de siste fem årene. I brevet sier O.N. Sunde AS at de vil gå rettens vei hvis pengene ikke blir betalt. Og rettens vei gikk det.

Tidligere i høst registrerte Ugandas høyesterett kravet mot Victoria Seeds.

Mens Okot mener at investorens mål er å kvitte seg med henne, er Sunde klar i sin sak: Bedriften har ikke fulgt opp låneavtalen. Nå har investoren bedt investeringsfirmaet MTI om å overta saken.

– Formålet vårt har vært å støtte selskapets utvikling og sikre leveranser av såkorn til småskala jordbruk. Dessverre har det gjennom flere år vært liten vilje til å anerkjenne våre rettigheter som aksjonær og långiver, sier Sunde i en epost. Han ønsker ikke å kommentere saken videre.

Store motsetninger

Okot gir en rekke forklaringer om hvorfor hun kun har gjort én innbetaling siden låneavtalen ble inngått. Da konfliktene i nabolandet Sør-Sudan startet i 2013 hadde Victoria Seeds en betydelig virksomhet i det krigsrammede landet. Store summer gikk tapt. Så innførte myndighetenes 18 prosent moms på såkorn, noe som gjorde at bønder ikke lenger hadde råd til å kjøpe produkter fra selskapet. Et annet argument er valutakursen som er endret siden lånet ble gitt. I 2011 var dollaren verdt 2200 ugandiske shilling (ugx). I dag koster en dollar rundt 3600 ugx. Dette utgjør en forskjell på 3,4 millioner norske kroner.

– Sunde har aldri deltatt på noen styremøter. Det har vært umulig for meg å følge opp en ekspanderende bedrift helt alene. Å gi bort halvparten av firmaet er mitt livs største mistak. Jeg skulle aldri ha sagt ja til den avtalen om jeg hadde hatt lånemuligheter i Uganda, sier Okot.

Få lånemuligheter

Å få finansiert oppstart og drift av firmaer relatert til jordbruk i Uganda er vanskelig.

– Finansiering av jordbruksbedrifter er et historisk problem i Uganda. Kommersielle banker opererer med skyhøye renter og gir kun korttidslån, noe som er umulig å forholde seg til hvis du er maisbonde og ikke tjener et øre de første månedene, sier Kenneth Katungisa, visedirektør i Uganda National Farmers Federation.

Han mener at myndighetene har sviktet landets jordbrukssektor.

– I Uganda er rundt 85 prosent avhengige av jordbruk. Bøndene er nøkkelen til landets økonomi. I samme land går kun tre prosent av landets budsjett til samme sektor, sier Katungisa.

Ingen statlig støtte

Uganda National Farmers Federation representerer 160 jordbruksorganisasjoner med til sammen tre millioner bønder. De mottar ingen midler fra staten.

– På de ti årene jeg har jobbet her har vi ikke mottatt et øre fra staten. 70 prosent av våre midler kommer fra utenlandsk bistand. Myndighetene klarer ikke å brødfø sitt eget folk, sier visedirektøren.

Han sier at finansiering er en av hovedgrunnene til at ugandiske jordbruksbedrifter sliter. Til tross for utfordringene med å finansiering nasjonalt, fraråder visedirektøren gründere fra å ta lån fra utlandet.

– Et lån er et lån, uansett om den kommer fra Uganda eller utenfra. Å ta lån fra utlandet er alt for risikofylt, særlig med tanke på valutakursen som stadig endrer seg, sier han.

– Hva er da veien til finansiering for lokale jordbruksbedrifter?

–Mikrofinansprosjekter er ofte løsningen. Flere småbedrifter går sammen og starter sparegrupper som de senere låner fra med lav rente. Det er mange som har lykkes med å vokse seg store på den måten, sier Katungisa.

Utfordringer på fremtidens marked

Det afrikanske kontinentet har den yngste og raskest voksende befolkningen i verden. Økonomiske rapporter viser stadig flere lyspunkter fra kontinentet, og det er i Afrika noen av verdens raskest voksende økonomier finnes. Senegal hadde i fjor en økonomisk vekst på 6,8 prosent. Elfenbenskysten hadde en vekst på rundt åtte prosent, den høyeste i Afrika sør for Sahara, ifølge publikasjonen Foresight Africa.

Selv om mange investorer fortsatt er skeptiske til å satse i Afrika, er det stadig flere som tør. Norwegian-African Business Association (NABA) samler 125 bedrifter og investorer som fokuserer på afrikanske markeder.

– Våre viktigste råd til norske investorer som ønsker å lykkes i afrikanske land er å være tålmodige, være til stede og sørge for å få en god lokal samarbeidspartner. Og ikke minst: gjør hjemmeleksen din - forsøk å forstå landet og forretningskulturen du skal inn i, sier Eivind Fjeldstad, daglig leder i NABA.

Organisasjonen har et titalls medlemsbedrifter som driver business i Uganda, og det er sjelden det kommer tilbakemeldinger om problemer. Men utfordringene er der og NABA gir stadig råd til sine medlemmer.

– Jeg diskuterte nylig med en av våre medlemsbedrifter hva de tror deres afrikanske selskaper ser som det største problemet i partnerskapet, og da er nok tilstedeværelsen den utfordringen som kommer høyest opp. Det er vanskelig å følge opp investeringer via telefon eller Skype fra Oslo, man må ofte være der det skjer, sier Fjeldstad.

Går rettssaken mot Victoria Seeds den norske investorens vei, risikerer Okot å miste alt hun har bygget opp. Men hun tviler på at det vil skje.

– Victoria Seeds er døpt etter Lake Victoria. En sjø beveger seg ikke. En sjø kommer aldri til å forsvinne, sier Okot.

Investoren Olav Nils Sunde er flere ganger bedt om en kommentar, men har ikke besvart våre henvendelser om saken.