Norsk avfalls-suksess prøves ut i Afrika

Den tradisjonsrike bedriften hadde allerede i 1983 ideen om å utnytte de enorme mengdene avfall som ble skapt fra norske fiskerier. De ville både løse et miljøproblem og tjene penger på avfallet.

I dag samler bedriften inn fiskeslo fra en rekke norske oppdrettsanlegg, båter og fiskemottak, av store mengder restråstoff. Dette bearbeides til marint proteinkonsentrat og fiskeolje. Produktene brukes som tilsetning i fór til landbruksformål og i europeisk og norsk lakseoppdrettsnæring.

– Det som ellers ville blitt kastet eller deponert gjøres nå om til verdier og næringsrike marine fóringredienser som hovedsakelig selges i Norge og til Europa, sier daglig leder Siv Østervold.

Mye kastes

På verdensbasis er avfall fra oppdrett og tradisjonelt fiske et problem som skaper mye forurensning. Forurensningen av hav, strender og prosessanlegg bidrar ikke bare til vond lukt, men kan også føre til helseproblemer i form av rotte- og museplage, og gode vekstvilkår for malariamygg. Samtidig er det et skrikende behov for protein i mange utviklingsland, der underernæring fortsatt utgjør et betydelig helseproblem.

– Det er fortsatt veldig mye råstoff i verden som bare kastes rett ut i sjøen. Det anslås at en mengde tilsvarende 22 prosent av all fisk som fiskes i verden forblir ubrukt. Det skulle være helt unødvendig når man med enkle midler kan ivareta og omforme dette til produkter av høy verdi, som blant annet kan anvendes i fórproduksjon til landbruks- og oppdrettsnæringen, sier konsulent og ansvarlig for Hordafors Angola-prosjekt Jon Klepsvik.

Han mener at *ensilasjeproduksjon er et viktig bidrag for å skape en bærekraftig forvaltning av havets ressurser ved at all fisk som fanges kan nyttes fullt ut. - Metoden kan anvendes både ved havfiske, kystfiske eller småskalafiske og krever små investeringer. Samtidig kan det skape store verdier, sier han. 

Angola-forsøk

Produksjon av råensilasje testes nå ut ved tre forsøksanlegg i i Angola, med støtte fra det angolanske fiskeridepartementet, Norad og Hordafor. Samtidig foretas det testing av ensilasje som tilsetning i fór ved ti ulike produksjonsenheter for svin og fjørfe. Så langt er det utbetalt i underkant av 1,7 millioner kroner fra Norge av en opprinnelig avtale på 2,5 millioner kroner.

Prosjektet er i regi av fiskeridepartementet i Angola, mens den daglige produksjonen ledes av angolanske fagfolk som blant annet har fått opplæring ved Hordafor i Austevoll. To veterinærer fra landbruksdepartementet tester ut ensilasje som tilsetting i fór til gris og kylling. Hordafor har det overordnede prosjektansvaret og bidrar med råd og veiledning.

For Angola er målet både å forbedre fiskeriforvaltningen, redusere et forurensningsproblem og å skape grunnlag for en nasjonal fórindustri basert på egne naturressurser. Også fiskerilandet Namibia har vist interesse for den norske modellen med å ivareta restråstoffet og skape en mer bærekraftig fiskenæring.

 Oppløftende

– Resultatene fra produksjonsenhetene og teststasjonene er veldig oppløftende. På grunn av høye temperaturer går selve hydrolyse-prosessen raskere enn i Norge. Resultatet er et stabilt produkt av god kvalitet. Det har høyt proteininnhold og lite fett, sier Klepsvik.

Han viser til at restråstoff kan samles inn og utnyttes på en enkel måte, uten store kostnader til fabrikkanlegg og utstyr. Hordafor har tatt i bruk en enkel lavteknologisk produksjonsprosess i Angola der restråstoff kvernes opp og tilsettes maursyre for å unngå bakterievekst.

Ifølge bedriften gir dette et produkt som er enkelt å håndtere i flytende form og der fiskens næringsinnhold og positive egenskaper ivaretas. Råensilasjen kan brukes direkte i fór eller videreforedles ved at oljen separeres og proteiner konsentreres.

Hordafor presenterte nylig sine erfaringer på et seminar i Oslo i regi av Norads veiledningskontor for næringsutvikling i utviklingsland.