Regjeringspartiene i Mosambik, Tanzania, Kenya og Uganda elsker sitt eget selvbilde - her fra et valgmøte i Mosambik. Men i økende grad vil de hindre at journalister, bloggere og vanlige borgere som bruker sosiale medier skal få lov til fortelle eller vise hva de mener. Foto: Ken Opprann

Avgifter og nye lover hemmer ytringsfriheten i Afrika

Ytringsfriheten i det østlige og sørlige Afrika innskrenkes. Strenge lover som hindrer bruk av sosiale medier er innført. Bloggere må betale en publiseringsavgift. Registreringsavgifter for journalister er avskrekkende høye.

Publisert

– Situasjonen er alarmerende i Tanzania og Uganda. Vi føler oss ikke frie til å uttrykke oss sosiale medier av frykt for represalier, sier aktivisten Onesmo Ole Ngurumwa i Tanzania Human Rights Defenders Coalition.

Mosambik ønsker ikke journalister

Mosambik, et partnerland der Norge vil fremme åpenhet og demokrati, har i sommer innført verdens høyeste gebyrer for utenlandske medier og lokale journalister som jobber for internasjonale.

– Mosambik undergraver pressefrihet, sier Antony Bellanger i Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ).

For å dekke valg i landet vil en utenlandsk journalist måtte betale alt fra 21 000 kroner til 70 000 kroner for å få presseakkreditering – alt avhengig av tidsperioden. Dersom utenlandske medier bruker en lokalkorrespondent må vedkommende betale over 4000 kroner til Informasjonsministeriet.

I Mosambik tolkes de nye bestemmelsene som et forsøk fra regjeringen for å hindre dekningen av lokalvalgene senere i år. De ønsker heller ikke for mye oppmerksomhet rettet mot den økonomiske krisen i landet som skyldes ulovlige opptak av lån.

Ytringsfriheten i landet er under press. For tre år siden ble en journalist Paulo Machava skutt og drept på gata i Maputo. Da Bistandsaktuelt nylig ringte en kilde i landet for å få en kommentar svarte vedkommende «dette kan jeg ikke snakke om på telefonen her i landet».

Mosambik er rangert 99 av 180 på World Press Freedom Index. WPFI berømmer president Filipe Nyusi for å ha offentlig erkjent rollen journalister spiller for å fremme demokrati. Men de påpeker at journalister i landet lider av mangel på ressurser og trening.

«Journalister og media som kritiserer myndighetene fortsetter å bli utsatt for trusler. Konsekvenser er at selvsensur er utbredt, spesielt i mer landlige strøk», heter det i rapporten fra Reportere uten grenser.

Nye innskrenkninger i Tanzania

Pressefriheten i Tanzania er blitt innskrenket etter at John Magufuli kom til makten i 2015. Det er forbudt for opposisjonen å arrangere massemøter frem til 2020 og regjeringen har innført strengere lover om nettbruk.

Flere personer har blitt arrestert og siktet for å angivelig ha postet falske statistikker på nettet, fornærmet presidenten eller villedet offentligheten. Dette skjer til tross for at menings- og ytringsfrihet er nedfelt i artikkel 18 i grunnloven.

Siden 2015 har tre lover som begrenser ytringsfrihet blitt innført i Tanzania: Statistikkloven (2015) som forbyr publisering av «falsk statistikk», cyberkriminalitetsloven (2015) som gir fengselsstraff og bøter for publisering av falsk informasjon, fornærmende eller provoserende retorikk på internett, og medietjenesteloven (2016) som inneholder strenge bestemmelser rettet mot journalister.

I april 2018 innførte Tanzania en lov om elektronisk kommunikasjon, som ifølge aktivister setter en stopper for åpne diskusjoner og informasjonsdeling på internett.

– Å hindre mennesker i å uttrykke sine synspunkter om politikk og andre saker er en krenkelse av demokratiet, sier Benson Bana, politisk forsker ved Universitetet i Dar es Salaam.

I august la Tanzanias regjering ned et forbud mot at offentlig ansatt bruker sosiale medier i arbeidstiden. De hevdet at formålet var å øke produktiviteten. Kritikere hevder at det i stedet er et forsøk på å dempe ytringsfriheten.

Stengte tv-kanaler

I Kenya ble mediene og offentligheten fanget i en politisk storm etter presidentvalget i fjor da regjeringen i januar 2018 stengte tre store tv-stasjoner fordi de hadde planlagt livesendinger fra den symbolske «presidentinnsettelsen» av opposisjonsleder Raila Odinga.

I mai undertegnet president Uhuru Kenyatta en ny lov som gjør det ulovlig å fornærme mennesker på sosiale medier. Kritikere hevder at loven brukes for å hindre ytringsfrihet. Lovens støttespillere sier at utbredelsen av sosiale medier har ført til nye former for kriminalitet som nettmobbing, som ikke er omtalt i tidligere lover.

Medierådet i Kenya advarer mot å kriminalisere ytringsfrihet. De fryker at journalister og bloggere vil bli blant de første ofrene.

– Det er ingen tvil om at Kenya har innført en dårlig lov. Vi ber regjeringen om å revurdere avgjørelsen for å beskytte en fundamental frihet, sier Victor Bwire, direktør i Media Council of Kenya.

Skatt mot frihet

I Uganda skattlegges bruk av sosiale medier, tilsynelatende for å «dempe spredning av rykter på nettet». Fra juli 2018 må brukere av Whatsapp, Facebook og Skype betale en skatt på 200 ugandiske shilling (44 øre) per dag for å bruke de sosiale mediene.

Kritikere hevder at president Yoweri Museveni, som har hatt makten siden 1986, ser på nettkommunikasjon som en trussel for hans 32-årige styre.

– Dette er et bevisst forsøk på å hindre mennesker i å uttrykke seg og true deres rettigheter til privatliv og ytringsfrihet, sier den ugandiske journalisten og aktivisten Lydia Namubiru.

I Burundi har regjeringen de siste årene arrestert journalister og sensurert medier som kritiserer president Pierre Nkurunzizas autoritære regime.

I Rwanda er aller regimekritiske aviser for lengst stengt av president Paul Kagame, som har ledet landet siden 1994.

Powered by Labrador CMS