– Jeg vokste opp i fattigdom. Bestefar og far var bønder. For meg er ikke fattigdom teori, det er reelt, sier Afrikabankens president Akinwumi Adesina. Foto: Jan Speed

Ønsker en High-five for Afrika

– Innen 2050 vil Afrika ha like mange folk som Kina og India i dag. Dette er stedet å være for næringslivet, sier Afrikabankens sjef Akinwumi Adesina. Nå vil han ha Oljefondet med på laget.

Publisert

For litt over to år siden overtok Akinwumi Adesina som president av Den afrikanske utviklingsbanken, en bank som får rundt 600 millioner bistandskroner fra Norge årlig. Adesine har doktorgrad i jordbruksøkonomi fra USA, han har arbeidet for Rockefeller Foundation og vært landbruksminister i Nigeria. Men til tross for at han har hatt en rekke høye stillinger og i dag er banksjef, så vet han godt hva fattigdom er. Adesina vokste opp på landsbygda i Nigeria.

– Hva tar en gutt fra landsbygda med seg inn i stillingen som president i Den afrikanske utviklingsbanken?

– Jeg vokste opp i fattigdom. Bestefar og far var bønder. For meg er ikke fattigdom teori, det er reelt. Jeg har egen erfaring med å jobbe meg ut av fattigdom. Håpet mitt er at vi skal få fortgang i alt som har med utvikling å gjøre. Det er ingen grunn til at det skal være så mange fattige i Afrika. Vi må få utviklingen inn på høyhastighetssporet. Afrikas befolkning har ventet altfor lenge.

– Et kall

– Hva er Afrikabankens rolle i dette arbeidet?

– Den afrikanske utviklingsbanken er en viktig institusjon for å fortgang i Afrikas utvikling. Da jeg ble bankens president, satte vi opp det vi kaller «The High 5s» – fem tydelige mål: Gi universell adgang til strøm i Afrika, sørge for at Afrika kan brødfø seg selv, skape arbeidsplasser gjennom industrialisering, integrere Afrika slik at landene kan handle med hverandre, og aller viktigst: Forbedre livskvaliteten til innbyggerne. Det sistnevnte innebærer blant annet å gi tilgang til vann og sanitære forhold og ikke minst jobber til Afrikas voksende, unge befolking.

– Jeg tenker ikke at jeg har enn jobb - jeg har en misjon, et kall.

– I arbeidet for FNs utviklingsmål er det mye snakk om å mobilisere private sektor. Hvor realistisk er det?

– Å få privat sektor involvert er det vi jobber med hver eneste dag. Jeg tror ikke utvikling kan skje utelukkende gjennom det offentlige. Statens rolle er enkel – å ha en god politikk, ha gode insentiver, og regulering. Staten skal investere i utdanning og infrastruktur. Men rollen til privat sektor er å drive fram vekst. Afrikabanken investerer i privat sektor gjennom lån til små og mellomstore bedrifter. Det er disse som skaper ni av ti av jobber i Afrika. Vi investerer også i aksjer i ulike sektorer.

Reduserer risiko

– I Norge sier mange i næringslivet at det er for stor risiko forbundet med å investere i Afrika. Hva vil du si til dem?

– I privat sektor er det ofte et problem at folk vegrer seg for å investere på grunn av risiko. Og det finnes både økonomiske risikoer, markedsrisikoer og politiske risikoer. Men Afrikabanken bidrar til å redusere risikoen for private investeringer. Våre risiko-garantier fungerer veldig bra.

– Lake Turkana vindkraftpark er et eksempel på dette. Dette er den største vindkraft-parken i Afrika. Afrikabanken har bidratt med 20 millioner euro i garantier for å dekke utviklernes risiko, i tilfelle myndighetene ikke oppfyller sine forpliktelser. Derfor klarte de å få private investorer inn i prosjektet.

– Vi går også inn i områder der andre ikke våger seg – i sårbare stater for eksempel. Vi har investert i blant annet geotermiske anlegg i Rwanda og havner og jernbane i Guinea og i Tsjad. Som bank tror vi at privat sektor kan arbeide i lavinntektsland så lenge vi kan bistå ved å forsikre investeringene. Det gjør at vi har kunnet tiltrekke store investeringer og mangedoble våre garantier. Privat sektor fungerer godt i Afrika. Det er risikoer. Men vi har altså mekanismer som gjør at vi reduserer farene.

645 millioner uten strøm

– Afrikabanken prioriterer to områder – energi og jordbruk – som framstår som risikable. Du nevnte Turkana vindpark – den er ferdigstilt, men overføringslinjene som myndighetene er ansvarlige for er ikke på plass. Statlige el-verk i Afrika er flere steder beryktet for ikke å overholde sine kontrakter eller for seint betaling. Dette og andre styresettproblemer må gjøre det vanskelig for deg når du skal promotere investeringer i Afrika?

– Byråkratisk treghet og forsinkelser er ikke enestående for Afrika. Men det er akkurat det som er mitt poeng. I Turkana garanterte vi for akkurat den risikoen, og det gjorde at prosjektet kunne gjennomføres. Vi kompenserte for en del tap.

– Vi har finansiert verdens største solkraftverk i Marokko. Det fungerer godt. Og vi har andre prosjekter på gang. Risiko finnes overalt. Det som er avgjørende er hvordan du håndterer den.

Verdens brødboks

Adesina har i alle år stått sentralt i arbeidet for å styrke jordbruket i Afrika. Som landbruksminister i Nigeria gikk han til kamp mot den korrupte gjødselindustrien. Matproduksjon er framtidens næring, mener han. Og han mener Afrika vil spille en viktig rolle globalt.

– Når det gjelder jordbruk er Afrika velsignet. 65 prosent av det som er igjen av dyrkbar jord i verden er i Afrika. Ni milliarder mennesker skal brødføs innen 2050. Det er ikke i Europa eller Asia eller Latin Amerika man finner løsningen på den utfordringen, det er i Afrika. Potensialet er enormt. Men potensialet må forvandles til verdier og inntektsstrømmer.

– Hvordan gjør man det?

– Vi mener at Afrika må bli et globalt kraftsenter for mat og jordbruk. I løpet av de neste 10 årene vil vi investere 24 milliarder dollar i jordbruk og næringsvirksomhet knyttet til landbruk. Innen 2030 kommer størrelsen på dette markedet til å være 1000 milliarder dollar. Kontinentet gjør store framskritt for å forbedre forholdene for næringslivet. I fjor ble en tredjedel av alle globale forbedringer for næringslivet gjort i Afrika.

– Når dere tenker på Afrika så bør man ikke tenke så mye på bistand, tenk heller investeringer. Dette er et kontinent der husholdningers konsum kommer til å øke til 2500 milliarder dollar innen 2025. Afrika vil innen 2050 ha samme befolkning som Kina og India i dag. Dette er stedet å være for det internasjonale næringslivet i framtida. Fortjenestene kommer til å være gode.

Vil ha med Oljefondet

I november er Adesina vert for Africa Investment Forum i Johannesburg. De store pensjonsfondene og andre investorer samles. Målet er øke innvesteringene i Afrika. For første gang har Afrikabanken samlet en koalisjon av hel rekke utviklingsbanker for å bidra til å redusere risikoen for privat næringsliv. Sjefen for Den afrikanske utviklingsbanken håper at også det norske Oljefondet vil satse i Afrika.

– Hva er ditt budskap til det norske Oljefondet?

– Norge er en stor støttespiller i Afrikabanken og Afrika. Vi kommer til å ha samtaler med det norske Oljefondet. De har store ressurser. Vi ønsker å sikre at slike fond kan investere i Afrika med overskudd. At de kan investere i infrastruktur eller energi som kan gi stor avkastning. Vi skal gjøre det attraktivt og behagelig for dem å gjøre slike investeringer ved å redusere risikoen, sier Akinwumi Adesina.

Powered by Labrador CMS