Eritrea er verdens medieversting

Det er fem år siden familien hørte noe om Dawit Isaaek. Datteren mener at han fortsatt er i live. Støttespillere tror internasjonal oppmerksomhet hindrer at han blir drept.

Det var i september 2001 at Eritreas sterke mann, president Isayas Afewerki, tok kvelertak på den gryende kritiske pressen i landet. De uavhengige avisene hadde skrevet om en gruppe innad i regjeringspartiet som krevde demokratiske reformer. Organisasjonen Reportere uten grenser kan bekrefte at 16 journalister sitter fengslet uten lov og dom i Eritrea, under svært vanskelige kår.

Dawit Isaaks tilknytning til Sverige gjør at Amnesty, ulike journalist- og forfatterorganisasjoner og flere aviser har satt hans sak på agendaen.

Han kom til Sverige i 1987 under den eritreiske frigjøringskrigen mot Etiopia. Han fikk etterhvert svensk statsborgerskap. Fremdeles bor deler av familien i Sverige. Han dro tilbake til hjemlandet da det fikk sin uavhengighet, og arbeider for avisen Setit.

Mislykket diplomati

I flere år drev Sverige stille diplomati for å få ham løslatt, uten at det lyktes. Hans støttespillere mener kravene må være mer høylytte.

Støttespillerne i "Free Dawit" har nå bygd en kopi av cellen hans. Den ble satt opp på Mediedagarna i Gøteborg, for å gi en konkret følelse av hvordan de politiske fangene og ytringsfrihetsfangene i Eritrea har det.

Cellen er liten. Det eneste lyset er gjennom noen få sprekker. Med døren låst går alt bare i sjatteringer av grått og svart. Det er så vidt han kan skimte teppet på gulvet som er senga hans og bøtta som er doen. Det er hett og klaustrofobisk.

– Viktig kampanje

– Jeg tror at sånne kampanjer er viktige for at folk ikke skal glemme de som sitter fengslet. Dawit er blitt deres ansikt utad, men jeg tror det hjelper de andre også, sier datteren.

Året etter at han ble fengslet meldte Committee to Protect Journalists at Dawid hadde havnet på sykehus som følge av tortur.

– Sist vi snakket med ham var i 2005. Da ble han sluppet ut av fengsel og ringte til oss for å si at han skulle komme til Sverige. Etter to dager ble han satt inn igjen, forteller datteren, Betlehem Isaak.

"Løslatelsen" var bare ytterligere en form for sadistisk tortur.

Fem år senere kom det hittil siste livstegnet. En tidligere fangevokter fortalte at han hadde jobbet i fengselet der Dawit satt - trolig i hovedstaden Asmara.

 – Jeg lever på håpet at han er i live. Man må tro på noe i møte med alt det forferdelige som Eritrea gjør mot sin egen befolkning, sier Betlehem.

Statskontrollert

I dag er det kun tre aviser, to fjernsynsstasjoner og tre radiokanaler i landet, men de er statsstyrte og regimevennlige. Internett er bare tilgjengelig gjennom den statskontrollerte infrastrukturen. Websider til eritreere i eksil og YouTube er blokkert.

Et 30-talls journalister har flyktet fra landet. Det er noen eksil-radiostasjoner som forsøker å kringkaste til Eritrea, blant annet Radio Erena som sender via satelitt fra Paris. Men regimet bruker støysendinger for å slå ut signalene.

Reportere uten grenser plasserer Eritrea på bunnen av pressefrihetsindeksen for 2015.

Les mer påwww.freedawit.com