Harald Nyeggen Sommer sammen med kollegene Margaret Machila (t.h) og Sylvia Thornicroft (t.v). Foto: Kirkens Nødhjelp

Gruvedrama og strømrasjonering

UTEKONTORET: Det vekker oppsikt at tre europeiske hjelpeorganisasjoner samarbeider for å kunne drive mest mulig kostnadseffektivt i Zambia. Harald Nyeggen Sommer fra Kirkens Nødhjelp leder fellesprogrammet.

Publisert

I Zambia erfarer man fort at mye som burde og kunne fungert likevel ofte ikke fungerer.

UTEKONTORET

I denne spalten forteller norske fagfolk innen bistand og næringsliv om "utekontoret" der de jobber og utfordringene de møter i det daglige

I ZAMBIA

Hvem: Harald Nyeggen Sommer

Alder: 38 år

Hvor: Landrepresentant i Zambia for Kirkens Nødhjelp

Du kan se de legendariske Victoriafallene, nyte et eksepsjonelt dyreliv. Men turistfristelsene i Zambia er fjernt fra det livet folk flest lever – både når det gjelder økonomisk velstand og rettigheter. Nyeggen Sommer er sterkt bekymret for at sivilsamfunnet i landet blir bistandsavhengig og tannløs.

– Hva er spesielt med jobben du har?

Jeg leder et landprogram som er eid og drevet Christian Aid fra Storbritannia, Folkekirkens Nødhjelp fra Danmark og Kirkens Nødhjelp fra Norge. I Zambia har vi sagt i vår strategi at vi ikke skal drive med tjenesteleveranser innenfor sektorer som helse og utdanning. Vi mener at zambiske myndigheter selv kan gjøre mye mer enn de gjør i dag. Vi vil på ingen måte vil frata dem det ansvaret de har. I stedet jobber vi med hvordan landet på en bedre måte kan dra nytte av naturressurser hovedsakelig innenfor gruveindustrien. Vi støtter også lokale organisasjoner som jobber for å holde egne myndigheter ansvarlige for bruk av offentlige midler.

– Vi er tre organisasjoner som har gått sammen om et landprogram for å spare penger og være mer effektive. Alle sier at vi ikke vil drive arbeid som myndighetene selv burde gjøre. Dette får mye oppmerksomhet fra andre store bistandsgivere. Ambassader og institusjonelle givere er veldig interessert i vår måte å drive rettighetsbasert utviklingsarbeid på.

– Hva er den største utfordringen i arbeidshverdagen og hvorfor?

– Jeg opplever av mye av den støtten som går til sivilt samfunn er i ferd med å ta brodden av det samme sivilsamfunnet. Mange av disse organisasjonene mer opptatt av å tilpasse seg givernes agendaer og passe inn i diverse resultatrammeverk.

– Under presidentvalget her for to år siden var det knapt én zambisk organisasjon som gikk ut offentlig og krevde reformer eller politisk ending. Derimot var omtrent alle opptatt av å monitorere valget på en eller annen måte. Det var der pengene lå. Hvis ikke støtten til sivilsamfunnet tillater mer fleksibilitet enn det det gjør i dag, vil resultatet bli ganske tannløst. Mye av den folkelige legitimiteten vil også forsvinne.

–Hva er det mest spennende du har opplevd?

– Det mest spennende jeg har opplevd var da jeg satt på et folkemøte i gruvebyen Mufulira der det sveitsiske gruveselskapet Glencore har en av sine største kobbergruver. En av våre partnere var i ferd med å presentere den siste rapporten fra Extractive Industries Transparancy Initiative. (https://eiti.org/) Det ble klart for folk at Mopani-gruven ikke hadde betalt skatt til de lokale myndighetene de siste tre årene. Da gikk engasjementet i taket og frustrasjon og sinne gikk ut over rådsmedlemmer og representanter for gruven. Dette er en skatt som alle bedrifter må betale hvert år og myndighetene er ikke sene om å stenge virksomheter som ikke betaler skatten. Resultatet her ble at de lokale myndighetene må gi en skriftlig redegjørelse for hvordan den største bedriften i området kunne snike seg unna denne skatten i tre år.

– Hva slags råd har du til folk som besøker landet?

– Mange som besøker Zambia er enten innom Lusaka eller Livingstone. Kanskje får de med seg en safaritur i en av nasjonalparkene også. Det mest spesielle med Zambia i dag er likevel den enorme forskjellen mellom det urbane livet i storbyene og det tradisjonelle livet i landsbyene. Alle som har mulighet, bør komme seg ut til en landsby og kjenne på det livet som de fleste menneskene i dette landet lever – fjernt fra økonomisk utvikling, turister og business. Rike folkelige tradisjoner og en enorm vennlighet er noe av det flotteste du kan oppleve i Zambia.

Hva er den beste lokale retten du har spist?

– Zambia er ikke kjent for sitt rike utvalg av fersk fisk. Likevel er den lokal retten kapenta noe av det beste du kan spise i Zambia, synes jeg. Dette er små fisk som minner om sardiner. De spises hele. Får du dem fritert med litt sitron presset over, er det en fantastisk snack eller tilbehør til en større middag.

– Hva har vært en største utfordringen med å flytte fra Norge – bortsett fra å dra fra venner og familie?

– I Zambia erfarer man fort at mye som burde og kunne fungert likevel ofte ikke fungerer. I flere år hadde vi rasjonering av strøm rett og slett fordi myndighetene hadde sovet i timen. De hadde ikke tatt høyde for at vannstanden i damanlegg som produserer strøm sank gradvis år for år. Likevel er kanskje den største utfordringen i Zambia å se utviklingen fra et relativt demokratisk afrikansk land til et er og mer autoritært system der presse- og ytringsfriheten krenkes. Det blir mer og mer vanskelig å være i opposisjon.

– Vi har jo også fått med oss at det har vært en fantastisk vinter i Norge og vi savner muligheten til å gå på ski…, sier Harald Nyeggen Sommer.

Powered by Labrador CMS