Afrikanske romprogram skyter fart

Etter at orkanen Katrina traff USA i 2005 og ødela store deler av New Orleans, trengte de som koordinerte hjelpearbeidet raskt satellittbilder som viste hva de sto overfor. De første bildene de fikk var ikke fra NASA eller romprogram i rike land, men de ble sendt til jorda av et lite nigeriansk romfartøy.

Den var Nigerias første satellitt, og den andre sendt ut i rommet fra et land sør for Sahara. Bladet The Economist skriver at satellitten ikke bare overvåket en storm men førte til en. Britiske politikere og lobbyister krevde at man stoppet bistanden, fordi de mente at Nigeria ikke trengte bistand når landet har råd til et romprogram.

Space in Africa

Konsulent- og analyseselskapet, Space in Africa, skriver at Afrikas 54 land til nå har brukt 4,5 milliarder amerikanske dollar på satellitt-prosjekter. Space in Afrika har anslått at afrikanske myndigheter budsjetterte med 500 millioner dollar til sine romprogram i 2020. Dette er et stort hopp fra de 325 millionene de brukte i 2019.

Men sammenlignet med mange andre land, har afrikanske land brukt lite penger på romprogram. Sør-Afrikas første satellitt var bygd av studenter ved Universitetet i Stellenbosch, og den fikk «haike» gratis med en rakett fra amerikanske NASA.

Afrikanske myndigheter argumenterer med at investeringene i romprogram gjør at de utvikler lokal kunnskap, som kan trekke investeringer og ha ringvirkninger på andre deler av økonomien.

Satellittprogrammet ved universitetet i Stellenbosch har allerede båret frukter. Mange av studentene har begynt å jobbe for Dragonfly Aerospace, som er et firma i Stellenbosch. De regner med å bygge så mye som 48 små satellitter i året.

The Economist skriver at afrikanske land falt bakut i det store økonomiske skiftet i verdensøkonomien på 90-tallet, da klesprodusenter flyttet fra rike land til fattige i Asia. Da åpnet de ikke landene sine for investeringer. Nå håper de å ikke gjøre samme feil når det gjelder romindustrien, og de afrikanske landene har kastet seg ut i det, og lager små satellitter som koster en brøkdel av prisen for de store.

Zimbabwes første satellitt heter ZIMSAT-1. Det er en avansert nanosatellitt utviklet av zimbabwiske ingeniører. Den er en radiosatellitt og vil være klar til å bli sendt ut i rommet fra Japan i februar 2022.

På lanseringen 13. september sa president Emmerson Mnangagwa at dette første nasjonale romprosjektet skal legge fundamentet for et romprogram og et vitenskapelig program. Han håper det skal bidra til å utvikle utdanningssystemet i landet.

Zimbabwe National Geospatial and Space Agency, ble lansert i 2018. Byrået skal bidra til at landet tar vare på sine naturressurser og motstår effektene av klimaendringene. Det vil bli brukt til observasjoner av jorda og til å utvikle romteknologi.

60 prosent uten internett-tilgang

En viktig grunn til at de afrikanske landene sender opp satellitter er for å sikre stabil og billig tilgang til internett. Behovet for å skaffe seg informasjon via nettet, er stort over hele kontinentet.

Covid-19-pandemien har vist hvor viktig det var med tilgang på stabilt nett. Både fordi mange var tvunget til å sitte på hjemmekontor å jobbe, ta kurs på nett og fordi skoler ble stengt og studentene ble nødt til å jobbe hjemmefra.

Over 60 prosent av befolkningen i Afrika har ikke internett-tilgang, og behovet er økende.

Nigeria planlegger å sende opp to nye satellitter innen 2025 som skal supplere den ene satellitten NIGCOMSAT allerede har i rommet. Dette er et samarbeid mellom private investorer, offentlige myndigheter og utenlandske investorer. Det skal bedre telekommunikasjonen mellom satellittene og bakkestasjonene. Hovedmålet er å skaffe befolkningen raskere, billigere og mer pålitelig internett. Det vil gi bedre tv-signaler, styrke telemedisin, teleutdanning og gi bedre bredbåndsløsninger.

Men Elon Musk er også på ballen. Musk sitt romprogram SpaceX har utviklet en satellitt-løsning for internett, kalt Starlink, som skal være oppe å gå på slutten av året. Denne vil gi global dekning og dekke opp Afrika.

Også avsidesliggende strøk skal nås, og det skal styrke dekningen til flere mobiloperatører og gi internett-tilgang til land som ikke har tilgang til undersjøiske kabler, som Mali, Tsjad og Niger.

For romkappløpet er ikke forbeholdt de rikeste landene. De siste årene har det afrikanske kontinentet tatt et megasteg ut i rommet. Nye land - også fra Afrika - melder seg stadig på i håp om teknologi og inntekter. Det siste tilskuddet til stammen er Mauritius, som sendte ut en satellitt 3. juni i år. Men skeptikere advarer mot at romprogrammene vil sluke penger og ta blikket vekk fra virkelige problemer på bakkenivå.

- Eier egne data

- Det er en kjempefordel for afrikanske land å ha tilgang til egne jordressursdata som viser tilstanden til jordbruk og naturressurser. De kan vise hvor tørt det er, hvor mye biomasse en har, hvor mye sand det er i lufta, forurensning og jorderosjon over tid. Det sier journalist og NRKs romfartsekspert Hallvard Sandberg til Bistandsaktuelt.

Han mener det er veldig bra å eie dataene selv.

- Da har du sikker tilgang på dem, og er ikke avhengig av at for eksempel amerikanske eller europeiske firmaer selger dataene til deg. Men da må du enten eie satellittene selv eller ha gode avtaler med dem som eier dem, sier Sandberg.

Han sier afrikanske land ofte har satellitter som både er bygd i andre land og også skutt opp fra andre land. Slik også Norge gjør.

- Vi har mange satellitter, men de er stort sett skutt opp av andre, sier Sandberg.

Romentusiasten sier at en av de lureste tingene å bruke rommet til er overvåkning av naturressursene.

- Dernest er det kommunikasjon. Her ligger amerikanske firmaer langt foran. I Afrika er Nigeria det landet som har kommet lengst. De har vidløftige planer.

Sandberg peker på at for å bygge satellitter for internett, må du ha et svært nettverk av satellitter. Flere tusen må gå i lave jordbaner for å tilby internett. Han sier det vil være lite fruktbart å bygge ut for ett land.

En fordel å være nær ekvator

- Afrika har en fantastisk naturressurs når det gjelder romfart. De ligger nær ekvator, og det er en fordel hvis du skal sende opp raketter selv. Da får du ekstra dytt fra jordrotasjonen. Det gjør det enklere og billigere å sende opp romfartøy og raketter.

Vitenskapsjournalisten sier det skal mye til for å bygge opp vellykkede romprogrammer.

- Det er lettere for land som har en avansert industri. De må ha en vanvittig grad av kvalitetskontroll. Land med farmasøytisk, elektronisk og våpenindustri har derfor fordeler når det gjelder å lage sitt eget romprogram. Få land i Afrika har en industriell base med en slik grad av kvalitetskontroll, kanskje bortsett fra Sør-Afrika.

Sandberg sier at land som Iran og Nord-Korea har greid å sende raketter ut i verdensrommet, nettopp fordi de har en avansert våpenindustri med produksjon av ballistiske raketter.

- India er et annet land som er teknologisk avansert. Det er en lang vei fram for afrikanske land, men romfartsteknologi blir sett på som viktig. Det er så synlig å ha ditt eget romprogram. Det handler om nasjonal prestisje. Når du har nådd så langt, så viser du verden at ganske mye annet også er på stell.

- Ikke dyre programmer

- Når man hører ordet romprogram, ser man for seg store avanserte og dyre programmer med romstasjoner og satellitter, sier Elling Tjønneland til Bistandsaktuelt. Han er seniorforsker ved Chr. Michelsens institutt.

- Men dette er ofte snakk om nanosatellitter som veier få kilo. Definisjonen på en nanosatellitt er at den veier under ti kilo. Ghana og Kenya er eksempler på afrikanske land som har satset på slike.

Kostnadene med en nanosatellitt varierer litt. Men i Ghanas tilfelle har det kostet en halv million dollar. Kenya betalte tusen dollar, i følge Tjønneland. Han forklarer at det i hovedsak var Japan som betalte i Kenya. Det er også Japan som skal skyte ut den zimbabwiske, Kjønneland regner med at det dermed også er Japan som finansierer prosjektet.

- Dette er ikke nødvendigvis noe landene skal bruke mye penger på. Med moderne teknologi er det en billig affære. Det er som å sende droner opp i verdensrommet. Prosjektet i Zimbabwe er knyttet til et lite teknologimiljø ved Universitetet i Zimbabwe, der de har laget et romsenter, forklarer han.

Nyttige formål

Tjønneland sier dette er satellitter som kan ha gode formål.

- De kan drive overvåkning av jord og værforhold, som kan være til hjelp i planlegging av landbruksproduksjon og utvinning av mineraler. Det koster ikke all verden. Selv om mange i Zimbabwe spør seg hvorfor man skal bruke penger på dette, når det er så mye annet man kan bruke penger på.

Tjønneland sier at et annet nyttig formål for disse satellittene er å skaffe flere land internett-tilgang. Han sier at oppskytingen av satellitter ikke i utgangspunktet er negativt, men at mye avhenger av hvordan det skal finansieres.

- Alternativet er at man leier seg plass i andre lands satellitter. Men det ligger mye prestisje i at man kan ha sin egen lille metall-dings der oppe i lufta.

- Men hvorfor skal vi ha utviklingsprogram i land som bruker penger på slikt?

- Også innen bistanden er man opptatt av nye metoder og bedre teknologi. Moderne teknologi kan tas i bruk for å gjøre ting mer effektivt. Men dette er en liten billig satellitt som potensielt kan ha en nytteverdi ut fra de formål den skal ha. Og det er nyttig for teknologimiljøet i Zimbabwe som jobber med dette. Dermed blir de ikke hengene så langt etter resten av verden, sier Tjønneland.

Nyanserer bildet av Afrika

- Det er mer samfunnsmessig nyttig i slike program enn man kan tenke seg, sier Eivind Fjelstad som er administrerende direktør i Norwegian-African Business Association (NABA) til Bistandsaktuelt. Han sier det handler om alt fra matvaresikkerhet til overvåkning klimaforandringer.

- Et land som Nigeria tror de kan skaffe internett-tilgang til 90 prosent av befolkningen innen 2025 med deres romprogram. Det vil ha stor betydning når Afrikas mest folkerike stat kan gi internett-tilgang til så mange.

Fjelstad er entusiastisk over utviklingen, og påpeker at nett-tilgang også vil være gode nyheter for norske selskaper som vil ta del i Afrikas teknologiske utvikling.

- For investorer er god internett-tilgang en vel så viktig infrastruktur, som veier og havner.

Fjelstad sier utviklingen ikke bare er drevet fram av kommersielle krefter, den er også godt politisk forankret. Han peker på at Den afrikanske unionen har laget en egen romstrategi for sosial, politisk og økonomisk integrasjon. Nyheter som dette, bidrar til et mer nyansert bilde av afrikanske land, mener han.

- At det kommer nyheter som dette, bidrar til å oppdatere bildene i hodene til folk. Den gamle medieloven om at «bad news are good news», har fått gjelde så altfor lenge når det gjelder dekningen av Afrika.