Ledere fra de åtte Amazonas-landene var tirsdag samlet til toppmøte i Belém i Brasil.

Flere stridstemaer på Amazonas-toppmøte i Brasil

Ledere fra de åtte Amazonas-landene holder toppmøte, der flere stridstema står på dagsordenen. Vern av verdens største regnskog og oljeutvinning skaper spenninger.

Publisert

Brasil er vertskap for møtet i Samarbeidsorganisasjonen for Amazonas (Acto) som tirsdag også samlet statsoverhoder og ledere fra Bolivia, Colombia, Ecuador, Guyana, Peru, Surinam og Venezuela.

Målet er å bli enige om felles politikk om verdens største regnskog Amazonas, men de åtte landene er uenige på flere områder.

Strid om oljeutvinning

Colombias president Gustavo Petro har lagt hardt press på sin brasilianske motpart Luiz Inacio Lula da Silva i spørsmålet om oljeutvinning.

Brasils statlige oljeselskap Petrobras ønsker å utvinne en potensielt stor oljeforekomst offshore nær utløpet av elva Amazonas, noe regjeringen er åpne for.

Oljerike land som Venezuela, Ecuador og Peru er også skeptiske til å stanse utvinning, og det var tirsdag uklart om de åtte Amazonas-landene ville bli enig om en formulering om dette i slutterklæringen fra møtet i Belém.

Ecuador skal senere i måneden holde folkeavstemning om hvorvidt det ikke lenger skal bores etter olje i en blokk som ligger i Yasuni-folkets reservat, der 12 prosent av landets produksjon i dag finner sted.

Avskoging

Større enighet er det i spørsmålet om hogst i verdens største regnskog. Lula har tatt til orde for full stans i avskogingen innen 2030, og dette har fem av de øvrige landene sluttet seg til. Bare Bolivia og Venezuela har hittil sagt nei.

Colombias miljøminister Susana Muhamad håper på sin side å få de andre landene med på et løfte om å bevare minst 80 prosent av Amazonas innen 2025, slik urfolksgrupper krever.

Også dette er flere av landene skeptiske til. men senere tirsdag kunngjorde de åtte landene at de er enige om en plan for å bekjempe avskoging.

– Vi har besluttet å opprette en Amazonas-allianse for å bekjempe avskoging, der målet er å hindre at utviklingen i Amazonas ikke kommer ut av kontroll, står det i en felles erklæring.

Norsk deltakelse

Onsdag slutter ledere fra regnskoglandene Indonesia og Kongo seg til møtet i Belém, og det samme gjør utsendinger fra Norge og Tyskland som er store bidragsytere til Amazonasfondet som støtter landene i arbeidet mot avskoging.

– Amazonas er regionens grønne lunge. Regnskogen huser en ufattelig skatt av biologisk mangfold og er hjemsted for urfolkssamfunn med et enormt kulturelt mangfold, sier statssekretær Niels Annen i det tyske utviklingsdepartementet.

– Vi kan ikke klare oss uten Amazonas i kampen for klimaet, miljøet og det biologiske mangfoldet, sier han.

Milliardfond

Norge bidro i årene 2009 til 2018 med 8,3 milliarder kroner til Amazonasfondet, men frøs bidraget da Brasils daværende president Jair Bolsonaro avskaffet fondets styre og gikk bort fra landets handlingsplan for å redusere avskoging.

Etter at Lula overtok som president i januar i år ble fondet gjenåpnet.

Lula har lovet stans i avskogingen av den brasilianske delen av Amazonas, og data viser en reduksjon i hogsten på 34 prosent i første halvår i år, sammenlignet med samme periode i fjor.

Powered by Labrador CMS