Norges FN-ambassadør Merete Fjeld Brattested på første aveny i New York, der alle de 193 medlemslandenes flagg vaier foran FN-bygget. FNs første generalsekretær, nordmannen Trygve Lie, hadde en viktig rolle da organisasjonens hovedkvarter ble reist og innviet i 1951.

Stolt over å representere Norge i FN

Vestlige land beskyldes for dobbeltmoral i FN, men ikke Norge. Det er takket være Gaza og globalt skattesamarbeid, ifølge FN-ambassadør Merete Fjeld Brattested.

Publisert

Da Norge som ett av få vestlige land 27. oktober i fjor stemte for en våpenhvile i Gaza, ble den norske ambassadøren møtt med takk og klemmer fra mange kollegaer i FNs generalforsamling, særlig fra land i det globale sør.

– Jeg er stolt over å representere Norge i en så sensitiv og vanskelig situasjon, og å tale på vegne av et land som synes at substans er viktigere enn selskapet, sier Merete Fjeld Brattested, som trykket på ja-knappen da nære allierte som USA, Tyskland og resten av Norden stemte nei eller avsto. 

«Til tross for dens mangler, har Norge besluttet å stemme for resolusjonen, i lys av alvoret i situasjonen på bakken», forklarte Brattested i FNs generalforsamling, der i alt 121 land stemte som Norge. 

Resolusjonen inneholdt ingen fordømmelse av Hamas-angrepet på Israel 7. oktober, noe som førte til at de fleste vestlige land avsto. Seks uker senere var imidlertid situasjonen endret: 12. desember krevde 153 av FNs 193 medlemsland en umiddelbar våpenhvile i Gaza, selv uten en fordømmelse av Hamas. De aller fleste vestlige land stemte nå som Norge.

Merete Fjeld Brattested begynte 1. september i fjor i jobben som Norges FN-ambassadør i New York, en av de aller viktigste posisjonene i det norske diplomatiet.

– Situasjonen ble bare verre, med flere og flere sivile drepte. Mange kom til samme konklusjon som oss, nemlig at det var viktig å minne Israel om krigens folkerett og at det er noe som heter proporsjonalitet, sier Brattested.

Den 60 år gamle erfarne diplomaten var fem uker inne i sin nye jobb som FN-ambassadør i New York da Hamas angrep Israel, drepte 1200 personer og tok 253 gisler med til Gaza. 

Angrepet var en dramatisk omdreining i en konflikt som har dominert FNs dagsorden helt siden organisasjonen ble grunnlagt i 1945. 

Staten Israel oppsto ved hjelp av et FN-vedtak i november 1947, og da den første krigen mellom Israel og nabolandene brøt ut i mai 1948, opprettet FN sin første fredsbevarende operasjon, Untso, i regionen. Untso eksisterer fortsatt – og konflikten mellom Israel og Palestina er mer fastlåst enn noensinne.

Merete Fjeld Brattested

  • Norsk FN-ambassadør i New York siden 1. september 2023.
  • Ekspedisjonssjef i multilateral avdeling 2018–2023, og i protokoll- og kulturavdelingen 2011–2018.
    • Født 1963. Utdannet sosialøkonom ved Glasgow-universitetet.
    • Ambassadør i Thailand 2005–2010. Har også arbeidet ved ambassaden i Paris.

UNRWAs krise

Brattested har solid bakgrunn for å lede de 28 ansatte ved den norske FN-delegasjonen i New York. I fem år var hun ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet med ansvar for multilateralt samarbeid, inkludert Norges innsats i FNs sikkerhetsråd i 2021–22. 

Da Norge sist var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001–02, var Brattested også del av bakkemannskapet i Oslo, da med ansvar for det kinkige Irak-spørsmålet i perioden før USAs folkerettsstridige invasjon av landet i 2003. Hun har også vært UDs protokollsjef, ambassadør i Thailand og leder av seksjonen for humanitær bistand.

Den humanitære krisen i Gaza får nå stor oppmerksomhet hos FN i New York. 16 land stanset finansieringen av FNs støtteorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA), etter at israelske myndigheter i januar hevdet at tolv UNRWA-ansatte deltok i angrepet 7. oktober. 

Senere har Israel hevdet at ytterligere 30 UNRWA-ansatte var med på angrepet. Norge viderefører finansieringen, mens viktige giverland som USA, Tyskland og Sverige stanset pengestrømmen.

– Norge mener at man må klare å skille mellom kriminelle handlinger begått av noen ansatte og hva organisasjonen som helhet står for. Dette diskuteres overalt her i FN for tiden, sier Brattested. 

Hun har tett kontakt, særlig med nordiske kollegaer, om hva som skal til for å gjenoppta støtten, og hun har tro på at noen land vil endre holdning. Hun fikk rett – 9. mars varslet Sverige og Canada at de gjenopptar utbetalingene til Unrwa.

– Alle land, også de som har suspendert finansieringen, innser at ingen andre organisasjoner enn UNRWA kan levere nødhjelp i Gaza. Det er fint å støtte andre FN-organisasjoner, men maten blir ikke distribuert med mindre UNRWA-ansatte er på jobb, sier Brattested, som påpeker at den finansielle situasjonen for organisasjonen nå er kritisk, og at en viktig oppgave for Norge i FN-hovedkvarteret er å forsøke å berge organisasjonen.

– Vi jobber hardt og systematisk for å bidra til at land endrer mening og finner ut at de kan stole på UNRWA som organisasjon. 

Hun har flere Midtøsten-eksperter blant de ansatte på delegasjonen, og i spørsmålet om UNRWA, som i dragkampen om Gaza-resolusjonene i FNs generalforsamling, har de tett kontakt med andre medlemsland for å fremme Norges syn og å påvirke beslutningene.

 Men innsatsen brukes strategisk – det var for eksempel ingen vits i å forsøke å få Norges nære allierte USA til å stemme for en våpenhvile i Gaza.

– Man må vite hvor man skal bruke kreftene, sier Brattested. 

Hun viser til at to pågående granskninger av UNRWA er avgjørende for at finansieringen fra viktige land blir gjenopptatt. Den ene foregår i regi av FNs kontor for internt tilsyn (OIOS) og går ut på å finne ut hva UNRWA-ansatte faktisk har gjort, mens den andre granskningen dreier seg om hvorvidt organisasjonen gjør nok for å sikre at deres 30.000 ansatte opptrer nøytralt. Den ledes av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, og Chr. Michelsens institutt i Bergen er en av tre skandinaviske deltagere i denne granskningen. 

En foreløpig rapport kommer i slutten av mars, mens OIOS er ventet å gjennomføre sin granskning så raskt som mulig.

– Deres rapporter blir veldig viktige for hvordan landene som har suspendert sin støtte, vil reagere, sier Brattested.

Anklager om dobbeltmoral

FN-ambassadøren har en ambisjon om å møte alle sine 192 kollegaer, og har etter seks måneder truffet 130 av dem på deres kontor, mens hun stifter bekjentskap med andre på mottagelser og møter. Det siste gjelder blant annet Russlands FN-ambassadør Vasilij Nebenzia.

– Jeg har hilst på ham i selskapslivet, han er en hyggelig og høflig mann, fastslår Brattested, som imidlertid ikke vil oppsøke ham på den russiske delegasjonen. 

To år etter fullskalainvasjonen av Ukraina får Russland stadig sterk kritikk i FN, senest av generalsekretær António Guterres i Sikkerhetsrådet 23. februar. Russlands invasjon er et brudd på både FN-pakten og folkeretten, fastslo Guterres

Det var imidlertid ingen avstemning i FNs generalforsamling i år, slik som ved ettårsmarkeringen i fjor, da 141 land stemte for å fordømme Russlands invasjon. Ukraina kunne i år ha risikert at færre land stemte for en tilsvarende resolusjon.

– Ukrainerne er kloke og vet hva som vil gagne deres sak. Det er begrenset hvor mange kriser vi klarer å forholde oss til samtidig, og akkurat nå er det Gaza som har oppmerksomheten. De har nok kalkulert med at å få vedtatt en resolusjon i generalforsamlingen ville vært vanskelig, gitt alle beskyldningene om doble standarder, sier Brattested.

Mange land i det globale sør anklager vestlige land, og særlig USA, for dobbeltmoral, siden de fordømmer Russlands ødeleggelser og drap på sivile i Ukraina, mens Israels tilsvarende handlinger i Gaza ikke blir fordømt i like sterke ordelag.

– Veldig mange av mine afrikanske kollegaer spør om Ukraina. Alle de jeg har snakket med så langt er enige i at det er ulovlig å invadere et annet land, og mange, særlig afrikanske land, ser at Russland har brutt FN-pakten. Men engasjementet deres for Ukraina er ikke så stort, sier Brattested. 

Når hennes samtalepartnere hevder at vestlige land opptrer med ulik standard i Ukraina og Gaza, unntar de Norge fra anklagen.

– Det skyldes to ting, det ene at vi stemte for den første Gaza-resolusjonen, det andre er at vi avstod fra å stemme over en resolusjon om internasjonalt skattesamarbeid, sier Brattested og ler litt, siden det tilsynelatende er lite slagkraft i å la være å stemme. Hun forklarer:

I desember behandlet FNs generalforsamling et resolusjonsforslag som gikk ut på å opprette en komité som skal jobbe med en fremtidig FN-konvensjon om internasjonalt skattesamarbeid. Hensikten er å bekjempe skatteunndragelser. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har i flere år jobbet for et slikt samarbeid, men det omfatter kun de 38 hovedsakelig vestlige OECD-landene. 

De fleste OECD-landene stemte derfor imot at FN skal etablere en tilsvarende mekanisme for et bedre internasjonalt skattesamarbeid. Norge, Island, Mexico og Tyrkia var de fire OECD-landene som avstod fra å stemme, og resolusjonen ble vedtatt med 125 stemmer.

– Vi må ha forståelse for at land utenfor OECD ønsker dette, noe som er helt legitimt. Jeg har fått tilbakemelding om at det var et viktig signal om at Norge tar det globale sør på alvor. Noen av mine afrikanske kolleger har sagt at det var viktigere enn hvordan vi stemte om Gaza, sier Brattested.

Norske prioriteringer

Internasjonalt skattesamarbeid og finansiering av utviklingsarbeidet er blant de temaene Norge prioriterer i FN og annet multilateralt samarbeid. 

Den norske delegasjonen er også aktivt med i forhandlingene om den såkalte fremtidspakten, som skal vedtas på FNs fremtidstoppmøte i september i år. Denne pakten vil blant annet ta for seg hvordan verdens land kan få ny fart i arbeidet med å nå bærekraftmålene, og hvordan FNs organer kan reformeres for bedre å speile dagens virkelighet.

Brattested uttrykker et bittelite håp om at det kan komme bevegelse i den mangeårige og fastlåste diskusjonen om reform av Sikkerhetsrådet, der fem land har vetorett.

– På grunn av Ukraina og Gaza er det nå så stor skuffelse over Sikkerhetsrådets manglende evne til å si noe om de verste krisene, at viljen til å diskutere reform, er større. Men jeg tør ikke spå noe som helst, sier Brattested, som påpeker at Norge forlengst har tatt til orde for å gå i forhandlinger om de mange konkrete forslagene som finnes om endring av rådets sammensetting, men så langt er det ikke skjedd.

– Likestilling er bra for økonomien

Da Brattested etter endt sosialøkonom-utdannelse i Glasgow ble tatt opp ved UDs aspirantkurs i 1990, var Berlinmuren nettopp falt og den kalde krigen tok slutt. 

I løpet av 1990- og 2000-årene ble flere land demokratiske og respekt for menneskerettighetene sto stadig høyere i kurs. Det toppet seg med den arabiske våren i 2011, som imidlertid endte med mange tilbakeslag i Midtøsten og resten av verden. 

Siden da er verden blitt mindre demokratisk. I det multilaterale samarbeidet har den diplomatiske innsatsen gått fra å vinne stadig nye slag om menneskerettigheter, til å forsvare med nebb og klør det som allerede er oppnådd. 

– Hvis et land ønsker økonomisk utvikling, bør det sørge for å ha en politikk som gjør at kvinner ønsker å arbeide, sier Brattested,

– Hva motiverer FN-ambassadøren til å drive med diplomati når motbakkene blir brattere?

– Det kan høres naivt ut, men det er troen på at det til slutt nytter, at vi ved hjelp av gode eksempler kan overbevise om at det finnes noen universelle verdier. Jeg har for eksempel klokkertro på at likestilling er bra for økonomien, så hvis et land ønsker økonomisk utvikling, bør det sørge for å ha en politikk som gjør at kvinner ønsker å arbeide, sier Brattested, som er spesielt engasjert i menneskerettighetsspørsmål og arbeidet med å utjevne ulikheter.

– Det er dypt urettferdig at ulikhetene er så store, og at folk må bruke all sin tid på å overleve, i stedet for å utnytte det potensialet som ligger i et menneske, sier Brattested. 

Sammen med ektemannen Syver Brattested henter hun krefter til det langdryge prosessarbeidet i FN ved å sykle og gå New York rundt på fritiden – hun har oppdaget at metropolen er overraskende sykkelvennlig. Deres to barn på 29 og 27 år bor og jobber i Oslo.

I 35. etasje på Dag Hammaskjölds plaza 1 i New York må Brattested avslutte intervjuet for å gå videre til en avtale med Tuvalus FN-ambassadør. Hun svinger innom oppvaskmaskinen i delegasjonens fellesområde med sin tomme kaffekopp og ler oppgitt over et gjenkjennelig fenomen ved mange arbeidsplasser: Noen medarbeidere klarer aldri å sette brukte kopper og kar inn i maskinen.

– Det er godt at mor tar ansvar, sier Merete Fjeld Brattested. Oppvaskrydding er neppe del av FN-ambassadørens arbeidsinstruks, men å ta ansvar – ja, det gjør hun.

Powered by Labrador CMS