– Utfører abort selv om kvinnen ikke er gravid

Kleshengere, blekemidler og skruppelløse kvakksalvere. Abortforkjemper Marta Royo har sett hva stigma og strenge abortlover kan føre til. Nå vil hun erstatte strikkepinner med piller.

Publisert

– Hovedkontoret vårt er omringet av ulovlige abortklinikker. De er malt i samme farger som vårt kontor, og utgir seg for å være oss. Disse klinikkene selger angrepiller uten nok virkestoff og tilbyr aborter til kvinner som blir lurt til å tro at de er gravide. Alt for å tjene penger.

Det forteller Marta Royo, direktør i ProFamilia, den største organisasjonen i Colombia som tilbyr abort. Selv om det katolske landet i 2006 gjorde det lovlig å avbryte svangerskap som truer kvinnens «fysiske eller psykiske helse», er abort fortsatt svært stigmatisert.

– Mange leger nekter å tilby abort eller henvise til en annen lege, selv om de er pålagt å gjøre det. Ofte må kvinnen bruke tid på å bygge tillit, og først da hjelper legen henne med abort, forteller Royo.

Men det siste året har det skjedd en liten revolusjon i ProFamilias praksis. Som den eneste i Colombia, har organisasjonen fått tillatelse til å skrive ut mifepristone. Det er en abortmedisin som i kombinasjon med medikamentet misoprostol, avslutter svangerskap på en enkel og trygg måte.

Organisasjonen utfører 11.000 aborter i året. I fjor var 30 prosent medikamentelle, i år er andelen doblet. Likevel er dette bare en liten brøkdel av de 400.000 abortene som utføres i Colombia hvert eneste år.

De aller fleste er potensielt livsfarlige, selv om to piller kunne redusert risikoen.

Ståltråd og blekemiddel

Medikamentell abort var tema da Royo gjestet lanseringen av IPPF-rapporten «Når kvinner får bestemme» på Oslo Met fredag, den internasjonale abortdagen.

Ifølge International Planned Parenthood Federation utføres 56 millioner aborter i året. Omtrent halvparten skjer under helsefarlige forhold. Fordi det er ulovlig eller kvinnene ikke har andre alternativer, går mange drastisk til verks.

Noen oppsøker ufaglært helsepersonell, andre drikker blekemiddel, fører ståltråd eller andre spisse gjenstander opp i livmoren.

Årlig behandles sju millioner kvinner for skader etter slike aborter. Av disse er det 30.000 som ikke overlever, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Men tallet er kraftig redusert. For ti år siden døde 47.000 kvinner etter en usikker abort.

En grunn til nedgangen er at mange land har liberalisert abortlovene. En annen er økt bruk av medikamenter som misoprostol og mifepristone. Derfor tar IPPF til orde for at flere får tilgang til slike preparater.

– I mange land er abortmedisiner forbudt eller utilgjengelige. Andre steder selges medikamenter som ikke er godkjente, og som inneholder for lite virkestoff til å avbryte svangerskap, sier PR-sjef i IPPF, Mina Barling.

Organisasjonen har opprettet en nettside med oversikt over godkjente preparater. IPPF vil også utrede muligheten for at kvinner kan ta medikamentene på egenhånd, og ikke under legeoppsyn.

I dag er meningene om delte. Ifølge IPPF har eksempelvis tilgangen til abortmedisin i noen asiatiske land blitt begrenset snarere enn utvidet, fordi medisinene ble brukt i feil dosering eller utenfor de anbefalte tidsrammene.

Motstandere på fremmarsj

Men det største trusselen mot abortmedikamenter – og kvinners rettigheter generelt – er ifølge Barling politisk. Selv om tretti land siden 1994 har liberalisert abortlovene sine, har to tredjedeler av verdens land fortsatt restriktive lover eller fullstendig forbud mot abort.

Og abortmotstanderne er ifølge Barling på fremmarsj, med USAs president i spissen.

I fjor gjeninnførte Donald Trump «gag rule», som forbyr amerikansk støtte til organisasjoner som utfører eller informerer om abort. Loven er blitt gjeninnført av alle republikanske presidenter siden Ronald Reagan.

Men Trump utvidet forbudet til å omfatte all amerikansk helsebistand, ikke bare familieplanleggingsmidler, som var tilfellet tidligere.

I Argentina sa de folkevalgte nylig nei til selvbestemt abort, mens Polen innførte resept på angrepillen.

– Vi er i skuddlinjen til en organisert og velfinansiert kampanje mot kvinners rettigheter, sier Barling.

Stenge klinikker

Denne motstanden har også Martha Royo fått merke. ProFamilia har måttet stenge fire klinikker etter at amerikanerne kuttet støtten. Flere av disse ligger i landets fattigste områder, hvor kvinner har få andre alternativer til en trygg abort.

Kuttene rammer også tilbudet til mennesker på flukt. Colombia har 7,7 millioner internt fordrevne etter borgerkrigen. Dessuten huser landet 600.000 flyktninger fra Venezuela, og de har ikke rett til gratis helsetjenester, slik colombianerne har.

– Kvinner er alltid de som rammes hardest av krig og kriser. Det er på tide å gjøre seksuelle og reproduktive rettigheter til en del av krisehåndteringen. Vi har allerede hjulpet over hundre venezuelanske kvinner med abort, men vi har måttet betale fra egen lomme, sier Royo.

Powered by Labrador CMS