Bonden Ivan Sorta merker at tørkeperiodene i Corredor Seco blir lengre, og har satt opp et beskyttelsesnett som skal beskytte avlingene.
Bonden Ivan Sorta merker at tørkeperiodene i Corredor Seco blir lengre, og har satt opp et beskyttelsesnett som skal beskytte avlingene.

Mellom-Amerikas tørre korridor:

Står for en brøkdel av utslippene
– må ta regninga for klimaendringene

Ivan Sorta og hundretusener av andre sliter med vann-tilgangen i El Salvador, et problem som nå forverres av klimaendringene.

Publisert Sist oppdatert

– Dette blir vanskeligere og vanskeligere. På sommeren er det veldig varmt, brønnene blir tomme. Nå er det vannmangel i hele området, sier Ivan Sorta til Bistandsaktuelt.

Bonden står utenfor huset sitt i landsbyen Santa Clara, øst for El Salvadors hovedstad San Salvador. Sorta lever av å dyrke jorda på en liten flekk han eier.

Santa Clara ligger i Corredor Seco (Den tørre korridoren; journ.anm), et av områdene i verden som er mest utsatt for klimaendringer, og som strekker seg fra Mexico i nord til Costa Rica i sør. Selv om Mellom-Amerika kun står for om lag 0,5 prosent av de globale klimautslippene, vil klimaendringene få store konsekvenser her.

På veien fra hovedstaden San Salvador mister landskapet mer og mer farge, temperaturen stiger. Utenfor Santa Clara er det svært tørt, lite vegetasjon og over 40 varmegrader i lufta.

– Den tydeligste innvirkningen klimaendringene har på denne regionen, er tørke. Det er i Corredor Seco temperaturene blir høyest. Det gjør at vann fordamper raskere. Elver som tidligere tørket ut i januar, er nå tørre i november, sier Walter Gomez, rådgiver i den salvadoranske miljøorganisasjonen Cesta.

Sliter mer

I FNs klimapanels rapport fra februar i år trekkes blant annet reduserte avlinger og vannmangel fram som konsekvensene av klimaendringene. Verdens matvareprogram (WFP) har tidligere fastslått sammenhengen mellom migrasjon og tørkeperioder i Corredor Seco i El Salvador, Guatemala og Honduras.

De fleste i området lever allerede i fattigdom, men forsøker å livnære seg av dyrking av mais og bønner. I 2015 og 2016 førte tørke til at 60 prosent av maisavlingene ble ødelagt, ifølge El Salvadors myndigheter. Det var også blant annet i Corredor Seco i Honduras og Guatemala at de katastrofale orkanene Eta og Iota i 2020 med få ukers mellomrom skyldte inn over fattige bygdesamfunn og sendte tusener på flukt mot USA.

Ángela López, som bor i Corredor Seco utenfor Santa Clara, er en av hundretusener av mennesker i El Salvador som sliter med vanntilgangen, en krise som er ventet å forsterke seg i løpet av de neste tiårene. Tidligere har López bare dyrket mais og bønner i regntiden, men hun har nå begynt å dyrke mer variert for å styrke matsikkerheten.

– Vi sliter mer med vannmangel enn før, sier hun.

Tørker ut

En ti minutters biltur unna huset til López kjører vi over en bro som går over det som en gang var en elv. Nå er elveleiet tørt, vi ser bare steiner. Tidligere var det også vann i vannkildene flere måneder ut i tørketiden enn de er nå.

Ángela López har levd av dyrking av mais og bønner, men prøver nå å dyrke mer variert for å bedre matsikkerheten.
Ángela López har levd av dyrking av mais og bønner, men prøver nå å dyrke mer variert for å bedre matsikkerheten.

– Når det ikke er mer vann på sommeren, må alt i tanken brukes til avlingene. Da får vi ikke nok til huset, sier López.

Hun peker på det tørre landskapet utenfor huset sitt.

– Før var det fruktbart, nå er det bare tørt, sier hun.

López viser fram flere provisoriske brønner hvor hun vanligvis lagrer vann, men alle er tørre. Vannet i løpet av tørketiden får hun fra naboens brønn, men det strekker ikke til.

FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) varslet nylig at klimaendringene også kan føre med seg mer skadedyr. Både utbredelsen, smitten og alvorlighetsgraden av skadedyr kan øke i årene som kommer.

Dypere brønner

I perioden januar til mai er vannmangelen så ekstrem at det må prioriteres nøye. López forteller at tørkeperiodene de siste ti årene har kommet oftere og vart lenger. Tørkeperiodene blir også styrt av naturfenomener som El Niño. De siste 60 årene har El Niño minst ti ganger vart i mellom 12 og 36 måneder. López tar tak i de knusktørre bladene rundt frukten på mangotreet hun dyrker utenfor huset sitt.

– Dette er på grunn av global oppvarming, sier hun mens bladene smuldrer opp i hendene hennes.

Gomez i Cesta forteller at brønnene i Corredor Seco i snitt blir en meter dypere årlig, noe som igjen gjør at innbyggerne får mindre vann til daglig bruk.

Periodene med regn blir også kortere.

– Det begynner ofte en og en halv måned senere å regne her, når det har begynt å regne andre steder i landet. Regnet blir også mer uforutsigbart, sier han.

Urban vannmangel

Det er ikke bare på landsbygda i El Salvador at mangelen på vann er utbredt. I de voldsherjede og fattige fjellskrentene utenfor San Salvador-forstaden San Marcos går Verónica de Perez ned til den lille bekken der hun henter vann hver dag gjennom tørketiden. Hun går alltid tidlig på morgenen, før heten blir for uutholdelig.

Turen tar til sammen rundt en time.

Hver morgen gjennom tørketiden går Verónica de Perez, som bor i San Salvador-forstaden San Marcos, den lange veien ned til en vannkilde for å hente vann.
Hver morgen gjennom tørketiden går Verónica de Perez, som bor i San Salvador-forstaden San Marcos, den lange veien ned til en vannkilde for å hente vann.

– Tenk deg å gå ned hit hver dag, sier hun.

Når regnvannet ikke lenger strekker til, går hun og de fleste i nabolaget til vannkilden for å hente vann. Nederst i fjellskrenten der vannkilden dukker opp, står en gruppe mennesker og vasker seg. Guadalupe Rosales er en av dem. Hun vasker seg før hun skal på jobb, og gjør også unna klesvasken. Kilden er privat eid, men de har aldri fått beskjed om at de ikke får lov til å hente vann der.

– Jeg kommer hit hver dag. Med mangelen på vann har jeg ikke noe annet valg, sier hun.

I nabolaget de Perez bor i, består husene av blikk og tegl. Like ved det lille huset hennes står en stor, forlatt bygning. Det var en gang skole, men medlemmer av en av El Salvadors beryktede gjenger truet lærerne og tok over huset.

Men det er mer enn vold å bekymre seg for. I tørketiden får familien hennes, som består av ni personer, to bøtter med vann av myndighetene, som ikke strekker til.

I løpet av regntiden bruker familien regnvannet til alt av personlig forbruk. Perez snakker om sykdommene som følger med det forurensede regnvannet.

– Det er vannet som dreper oss. Hadde vi hatt tilgang på rent vann, hadde alt sett bedre ut, sier hun.

Forurensning

– Klimaendringene er en av grunnene til vannkrisen, men her i El Salvador finnes det også grunner som går utover global oppvarming, sier Andrés McKinley når vi møter ham på et møterom på UCA El Salvador-universitetet i San Salvador.

Han jobber med vannforvaltning og har i flere tiår drevet aktivisme for å få gjennomslag for et lovverk som sikrer bred tilgang på vann.

Andrés McKinley er ekspert på vannforvaltning. Han mener El Salvador trenger et nytt lovverk for å sikre at flere får tilgang på vann.
Andrés McKinley er ekspert på vannforvaltning. Han mener El Salvador trenger et nytt lovverk for å sikre at flere får tilgang på vann.

McKinley fastslår at forurensning og overforbruk er viktige drivkrefter.

– Det handler om de som bruker mye vann, blant annet store aktører innenfor jordbruk som kaffeprodusenter, men også store aktører i industrien og multinasjonale selskaper, sier McKinley.

Landets myndigheter har flere ganger fastslått at over 90 prosent av vannet i elver og innsjøer er forurenset. MckKinley mener El Salvador ikke har gode nok lover og reguleringer som kan sikre at alle får tilgang på rent drikkevann.

– Vi går mot å bli et samfunn som ikke lenger klarer å støtte opp under befolkningen vår. Flere har anslått at hvis vi ikke endrer forholdet vårt til vann, vil ikke lenger El Salvador være et beboelig sted på planeten, sier McKinley.

Lang debatt

I fjor ble et lovforslag om tilgang på vann vedtatt av nasjonalforsamlingen i El Salvador.

I det omfattende forslaget blir blant annet tilgang på vann anerkjent som en menneskerettighet, og det blir avvist at vann kan bli privatisert.

Da president Nayib Bukele la fram forslaget, viste han til at spørsmålet om vannlov har blitt diskutert i 15 år.

Flere interesseorganisasjoner har kritisert loven, blant annet på grunn av at private selskaper kan få konsesjoner på 15 år for utvinning av store mengder vann. De mener slike konsesjoner i realiteten vil gå utover vanntilgangen til de som bor i nærheten av der utvinningen skjer.

– Vi mener man ikke bare må se på hva vannivået er i de ulike elvene, men også hva som skjer med bevaring av skog, bruk av vann og andre økonomiske aktiviteter som pågår i de enkelte regionene. Man bør ikke kunne bli fratatt retten til vann fordi man ikke har økonomiske midler til å betale for det, sier McKinley.

Mange av El Salvadors elver tørker ut i løpet av tørketiden. De fleste elvene det er vann i, er forurenset.
Mange av El Salvadors elver tørker ut i løpet av tørketiden. De fleste elvene det er vann i, er forurenset.
Powered by Labrador CMS