Familiemedlemmer viser frem bilder av savnede personer i Balutsjistans provinshovedstad Quetta i 2018. Den pakistanske hæren og dens etterretning antas å stå bak de tvungne forsvinningene, men nekter å si hvor de savnede er.
Familiemedlemmer viser frem bilder av savnede personer i Balutsjistans provinshovedstad Quetta i 2018. Den pakistanske hæren og dens etterretning antas å stå bak de tvungne forsvinningene, men nekter å si hvor de savnede er.

Pakistans største mordmysterium

I Balutsjistan i det sørvestlige Pakistan har tusenvis av mennesker forsvunnet de siste 20 årene. Mange kvinner vet ikke om de fremdeles er gift eller har blitt enke. Andre sørger over å finne sine kjære drept, med tydelige tegn på å ha blitt torturert.

Publisert

I Pakistans største og minst utviklede region, Balutsjistan, ble flere studenter bortført i juni.

De er ikke de første.

– I flere tiår har den pakistanske hæren og etterretningen gjennomført ulovlige arrestasjoner, tortur og drap. De har ført en «kill and dump»-politikk i Balutsjistan.

Det forteller Aziz Baloch, som selv har opplevd at et familiemedlem ble bortført, torturert og drept. Aziz Baloch har flyttet Canada, men jobber for rettferdighet i hjemprovinsen som koordinator i International Voice for Baloch Missing Persons Canada.

Organisasjonen, som har kontorer i flere land, består av familiemedlemmer til savnede personer i Balutsjistan. De samler inn data om forsvinningene og deler oppdateringer om savnede på Facebook-siden sin.

FN, Human Rights Watch og Amnesty International har også rapportert om tvungne forsvinninger, tortur og drap i fangenskap i Balutsjistan.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Aziz Baloch, koordinator i International Voice for Baloch Missing Persons Canada.</span>
Aziz Baloch, koordinator i International Voice for Baloch Missing Persons Canada.

Slike ugjerninger regnes for å være forbrytelser mot menneskeheten, ifølge Den internasjonale straffedomstolens artikkel 7. Likevel fortsetter overgrepene mot sivile, og de som står bak forblir ustraffet. Etter flere overgrep som fant sted i 2010 og 2011, forklarte The Guardian årsaken slik:

– Den overraskende mangelen på interesse for Pakistans største mordmysterium blir mer forståelig når det kommer frem at de hovedmistenkte ikke er sadistiske seriemordere, men landets mektige militære og dets etterretningsmenn.

Tok ni måneder å finne likene

I august 2010 opplevde Aziz Baloch at familiemedlemmet Safeer Baloch, som hadde jobbet 17 år som lærer, ble bortført sammen med lederen av en lærerforening og en studentleder i byen Panjgur, vest i Balutsjistan.

– I ni måneder etter den tvungne forsvinningen levde vi i uvitenhet, men 11. mai 2011 ble likene til de tre funnet ved Rakshan-elven, rundt 20 kilometer utenfor Panjgur, forteller Baloch, og legger til:

– De lemlestede kroppene var ikke til å kjenne igjen, men de ble identifisert av nære slektninger på grunn av klærne og de tradisjonelle skoene de hadde på seg.

Slike forsvinninger og drap forverrer det allerede anspente forholdet mange av Balutsjistans innbyggere har til staten Pakistan. De anklager staten for overgrep, urettferdighet og den utbredte fattigdommen i provinsen, som i utgangspunktet er svært rik på naturressurser. Det er også de som ønsker frigjøring fra Pakistan.

Aziz Baloch er selv én av forfatterne bak en boken, The Longest March: Balochistan’s Struggle for Human Rights and Self-Determination (2018).

Balutsjistan

  • Balutsjistan er en provins i det sørvestlige Pakistan, men navnet brukes også om en historisk region, som inkluderer deler av Pakistan, Iran og Afghanistan
  • I Pakistan er Balutsjistan den største av landets fire provinser
  • Provinsen er svært rik på naturressurser, som naturgass. Likevel lever så mange som 41 prosent av Balutsjistans husholdninger under fattigdomsgrensen
  • Forsvinninger og mord er ikke den eneste utfordringen i Balutsjistan. Mosunregnet, som startet i Pakistan i midten av juni, har rammet Balutsjistan særlig hardt. Dødstallet stiger ennå i provinsen som følge av monsunen

Kilder: Snl, Al Jazerra og ReliefWeb

Dette vet vi om forsvinningene

Antallet tvungne forsvinninger samt antallet som fremdeles er savnet eller drept, er uvisst. The Guardian skriver at minst 5000 er savnet, mens de som antas å stå bak ugjerningene, den pakistanske hæren og etterretningen, nekter for at forsvinningene skjer.

Den pakistanske hæren og etterretningen svarer heller ikke på Bistandsaktuelts henvendelser.

Det er blant annet studenter, journalister, aktivister og menneskerettighetsforkjempere som har forsvunnet, ifølge en rapport fra Amnesty International i 2020. Ofrene er hovedsakelig menn, men det er også rapportert om seksuelle overgrep mot kvinner.

Det forteller også Aziz Baloch om:

– En far i Kilkor i Panjgur-området forsøkte å stoppe at datteren hans ble voldtatt, men soldaten skjøt og drepte ham i forsøket.

Strategi for å få mennesker til å tie

De tvungne forsvinningene startet like etter USA lanserte den internasjonale kampanjen «krigen mot terror» og invaderte Afghanistan som svar på terrorangrepet mot USA 11. september 2001.

I Afghanistan naboland Pakistan hadde da Pervez Musharraf, som grep makten i militærkuppet i 1999, makten. Musharraf brukte jakten på terrorister som et motiv for tvungne forsvinninger. Men forsvinningene har fortsatt og blant ofrene er studenter og menneskerettighetsaktivister.

På spørsmålet om hvorfor han tror overgrepene skjer, svarer Aziz Baloch:

– De eneste som kan svare på det er de som er involvert i de tvungne forsvinningene og forbrytelsene mot menneskeheten.

Selv om motivet bak er ukjent, legger han til at det kan være en strategi for å få mennesker til å tie.

– Hæren fortsetter å bortføre, arrestere og drepe sivile for å få dem til å forsvinne eller skremme dem – slik at mennesker i Balutsjistan ikke ber om rettferdighet og rettigheter i frykt for å dø.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Bilder av noen av de drepte aktivistene i Balutsjistan.</span>
Bilder av noen av de drepte aktivistene i Balutsjistan.

Politikerne gjør lite

I flere tiår har mennesker i Balutsjistan protestert for å få rettferdighet for sine kjære.

– Politikerne kommer bare med falske utsagn og uttrykker sympati med oss, men de virker maktesløse overfor den pakistanske hæren og etterretningen, som har det siste ordet om Balutsjistan-saker, sier Aziz, og legger til:

– Folk i Balutsjistan er et offer for statlig undertrykkelse og får ikke hjelp fra noe sted.

I fjor kom det likevel et lovforslag mot tvungne forsvinninger.

– Ironien er at forslaget selv forsvant, skriver The Guardian.

Et annet problem med lovforslaget, som fremdeles ikke er vedtatt, er at det også sier at det er straffbart å komme med «falske anklager om forsvinninger». Det kan hindre at familiemedlemmer tør å rapportere om forsvinninger når de skjer dersom forslaget vedtas av parlamentet, ifølge Al Jazerra.

Håp for fremtiden

Aziz Baloch beskriver situasjonen som prekær for familiene i Balutsjistan.

– For familiene som savner sine kjære, blir hver dag verre enn den forrige fordi de fortsatt må vente på at deres kjære skal løslates, sier han, og legger til:

– To tiår med ulovlige arrestasjoner, militære operasjoner, vilkårlige drap på sivile og intern fordrivelse av tusenvis, i tillegg til utnyttelse av provinsens ressurser og statlige institusjoner, har gjort at vi har mistet troen på staten Pakistan.

Aziz Baloch er likevel ikke pessimistisk når han tenker på hjemprovinsens fremtid. Men det krever hjelp utenfra som ikke har vært der til nå, mener han.

– Vestlige land har til nå vært tause om den pakistanske hæren og etterretningens grusomheter. Vi vil fortsette å ha omfattende problemer om ikke FN, menneskerettighetsorganisasjoner og det internasjonale samfunnet holder Pakistan ansvarlig i henhold til FN-pakten og internasjonal lov, sier han, og legger til:

– Vi vil fortsette å kjempe for rettferdighet, uavhengig av om verden lytter eller ikke.

Bistandsaktuelt har forsøkt å få tilsvar fra den pakistanske hæren og etterretningen, men har ikke mottatt svar.

Powered by Labrador CMS